Esters 4

1 Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under høie klagerop.

Idi naammoan amin ni Mardokeo ti naaramid, rinay-abna ti pagan-anayna ket nagkawes iti nakirsang a lupot ken nagikabil kadagiti dapo. Napan isuna iti tengnga ti siudad, ket naganug-og isuna iti napigsa ken nasaem.

2 Og han kom like til plassen foran kongens port; for ingen som var klædd i sekk, hadde lov til å gå inn i kongens port.

Nagpatingga laeng isuna iti ruangan ti palasio ti ari, gapu ta awan ti mapalubusan nga sumrek a nakakawes iti nakirsang a lupot.

3 Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det stor sorg blandt jødene og faste og gråt og jammer, ja, mange redet sig et leie av sekk og aske.

Kadagiti amin a probinsia a nakadanunan ti bilin ken linteg ti ari, adda iti kasta unay a panagladingit kadagiti Judio, a nabuyogan iti panagayunar, panagsangit, ken panagladingit. Adu kadakuada iti nagidda iti nakirsang a lupot ken kadagiti dapo.

4 Da kom Esters unge piker og hennes hoffmenn og fortalte henne det, og dronningen blev full av angst. Hun sendte klær til Mordekai, som han skulde ta på istedenfor de sekkeklær han gikk i; men han tok ikke imot dem.

Idi napan dagiti babbalasitang ken dagiti adipen ni Ester nga imbaga kenkuana, nagledaang ti reyna. Nangipatulod isuna iti lupot a pagkawes ni Mardokeo (tapno ussobenna ti nakirsang a lupot), ngem saanna nga inawat dagitoy.

5 Ester kalte da til sig Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene henne. og bød ham gå til Mordekai for å få vite hvad som var på ferde, og hvorfor han bar sig således at.

Ket pinaayaban ni Ester ni Hatak, maysa kadagiti opisial ti ari, a nadutokan nga agserbi kenkuana. Binilinna isuna a mapan kenni Mardokeo tapno ammoenna ti napasamak ken no ania ti kayatna a sawen iti ar-aramidenna.

6 Hatak gikk ut til Mordekai på byens torv foran kongens port.

Napan ngarud ni Hatak iti ayan ni Mardokeo iti plasa iti siudad iti sangoanan iti ruangan ti palasio ti ari.

7 Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og opgav for ham nøiaktig hvor meget sølv Haman hadde lovt å tilveie kongens skattkammer for å få utryddet jødene.

Impadamag ni Mardokeo kenkuana amin a napasamak kenkuana, ken no mano ti bilang ti pirak nga ingkari ni Haman a maikilo ken maikabil iti pagiduldulinan iti kinabaknang ti ari tapno maibilin a mapapatay dagiti Judio.

8 Han gav ham også en avskrift av den skrevne befaling som var blitt gitt i Susan om å ødelegge dem, forat han skulde vise Ester den og melde henne alt og pålegge henne å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for sitt folk.

Nangted pay ni Mardokeo kenni Hatak iti kopya ti bilin a naited iti Susa para iti pannakadadael dagiti Judio. Inaramidna daytoy tapno ipakita ni Hatak daytoy kenni Ester, ken tapno maitedna kenni Ester ti pagrebbengan a mapan iti ari tapno agkiddaw iti paborna, ken makipagpakpakaasi kenkuana para kadagiti tattaona.

9 Hatak kom og fortalte Ester hvad Mordekai hadde sagt.

Napan ngarud ni Hatak ken imbagana kenni Ester ti imbaga ni Mardokeo.

10 Da bød Ester Hatak å gå til Mordekai og si:

Kalpasanna nakisarita ni Ester kenni Hatak ket imbagana nga agsubli isuna kenni Mardokeo.

11 Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis nogen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, gjelder for enhver sådan samme lov: at han skal late livet, uten så er at kongen rekker ut sin gullstav mot ham, da får han leve; men jeg er nu i tretti dager ikke blitt kalt til å gå inn til kongen.

Kinuna ni Ester, “Amin dagiti adipen ken dagiti tattao kadagiti probinsia ti ari ket ammoda a siasinoman a lalaki wenno babai iti mapan iti akin uneg a paraangan ti ari a saan a napaayaban, adda iti maymaysa laeng a linteg: a masapul a mapapatay isuna-malaksid iti siasinoman a pangiturungan ti ari ti balitok a setro tapno agbiag dayta a tao. Saanak a napaayaban a mapan iti ayan ti ari kadagitoy tallo-pulo nga aldaw.”

12 Da Mordekai fikk høre hvad Ester hadde sagt,

Isu nga impadamag ni Hatak kenni Mardokeo dagiti imbaga ni Ester.

13 sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unda, fordi du er i kongens hus.

Sinungbatan ni Mardokeo daytoy a mensahe: “Saanmo a panunoten nga iti palasio ti ari, ket makalibaskanto ngem kadagiti dadduma a Judio.

14 For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettop for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?

No agtalinaedka a naulimek kadagitoy a tiempo, aggapu iti sabali a lugar ti tulong ken panangispal kadagiti Judio, ngem sika ken ti balay ni amam ket mapukawto. Siasino ti makaammo a nalabit a naitan-okka a reyna para iti kastoy a gundaway?”

15 Da sa Ester at det skulde gis Mordekai dette svar:

Kalapasanna, impatulod ni Ester daytoy a mensahe kenni Mardokeo,

16 Gå avsted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så I hverken eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er efter loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.

“Mapanka, ummongem dagiti amin a Judio nga agnanaed iti Susa, ket agayunarkayo para kaniak. Saankayo a mangan wenno uminum iti tallo nga aldaw, ti rabii wenno aldaw. Dagiti babbalasitangko ken siak ket agayunar iti isu met laeng a wagas. Ket mapanakto iti ayan ti ari, uray no maibusor daytoy iti linteg. Ket no mapukawak, mapukawak.”

17 Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.

Napan ni Mardokeo ket inaramidna amin nga imbaga ni Ester nga aramidenna.