Esters 4
1 Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under høie klagerop.
A IKE ae la o Moredekai i na mea a pau i hanaia'i, alaila, haehae iho la ia i kona aahu. a komo ia i ke kapa inoino, a me ka lehu, a puka aku la iwaho iwaena o ke kulanakauhale, a uwe iho la, he uwe nui ehaeha loa.
2 Og han kom like til plassen foran kongens port; for ingen som var klædd i sekk, hadde lov til å gå inn i kongens port.
A hele oia imua o ka pukapa o ke alii; no ka mea, aole e komo iloko o ka pukapa o ke alii ka mea i aahuia i ke kapa inoino.
3 Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det stor sorg blandt jødene og faste og gråt og jammer, ja, mange redet sig et leie av sekk og aske.
A ma na aina a pau kahi i laha aku ai ka olelo a ke alii, a me kona kanawai, nui loa iho la ke kanikau ana o na Iudaio, a me ka hookeai ana, a me ka uwe ana, a me ke kumakena ana; a nui iho la ka poe i moe me ke kapa inoino, a me ka lehu.
4 Da kom Esters unge piker og hennes hoffmenn og fortalte henne det, og dronningen blev full av angst. Hun sendte klær til Mordekai, som han skulde ta på istedenfor de sekkeklær han gikk i; men han tok ikke imot dem.
A hele aku la na wahine a me na luna o Esetera, a hai aku la ia ia. Alaila, ehaeha loa ke alii wahine, a hoouna ae la ia i ka aahu e hoaahu ai ia Moredekai, a e lawe aku hoi i kona kapa inoino. Aole nae ia i lawe ia mea.
5 Ester kalte da til sig Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene henne. og bød ham gå til Mordekai for å få vite hvad som var på ferde, og hvorfor han bar sig således at.
Alaila, hea ae la o Esetera ia Hataka, i kekahi luna o ke alii, ana i hoonoho ai ma ko ia la alo, a kauoha ae la ia ia no Moredekai, i ike oia ia mea, a me ke kumu o ia mea.
6 Hatak gikk ut til Mordekai på byens torv foran kongens port.
Alaila, hele aku la o Hataka ia Moredekai, ma ke alanui o ke kulanakauhale, ma ke alo o ka pukapa o ke alii.
7 Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og opgav for ham nøiaktig hvor meget sølv Haman hadde lovt å tilveie kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
Hai mai la o Moredekai i na mea a pau i loohia mai ai oia, a me ke kala a Hamana i olelo ai e haawi maloko o na waihonakala o ke alii, no na Iudaio, e luku ai ia lakou.
8 Han gav ham også en avskrift av den skrevne befaling som var blitt gitt i Susan om å ødelegge dem, forat han skulde vise Ester den og melde henne alt og pålegge henne å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for sitt folk.
A haawi no hoi ia ia i ke kope o ka palapala o ke kanawai i kauia ma Susana, e luku ia lakou, e hoike aku ai ia Esetera, a e hai aku ia ia, a e kauoha aku ia ia e hele aku iloko i ke alii e olelo aku ia ia, a e noi aku no kona poe kanaka.
9 Hatak kom og fortalte Ester hvad Mordekai hadde sagt.
Hoi mai la o Hataka, a hai ae la ia Esetera i na olelo a Moredekai.
10 Da bød Ester Hatak å gå til Mordekai og si:
Olelo hou ae la o Esetera ia Hataka, a ma o na la oia i kauoha'i ia Moredekai;
11 Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis nogen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, gjelder for enhver sådan samme lov: at han skal late livet, uten så er at kongen rekker ut sin gullstav mot ham, da får han leve; men jeg er nu i tretti dager ikke blitt kalt til å gå inn til kongen.
Ua ike no na kanaka a pau o ke alii, a me na lahuikanaka o na aina o ke alii, o ka mea hele i ke alii la, ma ka pahale oloko, o ke kane a me ka wahine, me ke kii ole ia mai, hookahi kanawai nona, e make ia, ke o ole mai ke alii i ke kookooalii gula ia ia, i mea e ola'i. Aole hoi au i kiina mai e hele i ke alii la, i keia mau la he kanakolu.
12 Da Mordekai fikk høre hvad Ester hadde sagt,
Hai mai la lakou ia Moredekai i na olelo a Esetera.
13 sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unda, fordi du er i kongens hus.
Alaila, kauoha ae la o Moredekai, e olelo aku ia Esetera, Mai manao oe iloko o kou naau, e pakele oe iloko o ka hale o ke alii, a e ole na Iudaio e a pau.
14 For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettop for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?
No ka mea, ina e hamau oe i kau olelo i keia manawa, alaila, loaa no i na Iudaio ka hoakeaia, a me ke ola, mai kahi e mai; a e make no oe, a me ko ka hale o kou makuakane. Malia paha o kou mea ia i hiki ai i ke aupuni no ka manawa e like me neia?
15 Da sa Ester at det skulde gis Mordekai dette svar:
Alaila, kauoha ae la o Esetera, e olelo aku lakou ia Moredekai.
16 Gå avsted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så I hverken eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er efter loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.
O hele, a e hoakoakoa mai i na Iudaio a pau i loaa ma Susana nei, a e hookeai oukou no'u, mai ai, mai inu hoi, i na la ekolu, aole i ka po, aole i ke ao; a owau no kekahi e hookeai, a me ko'u poe wahine, a pela wau e komo aku ai i ke alii la: aole ia i ku pono i ke kanawai; aka, ina e make au, make no.
17 Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.
Alaila, hele aku la o Moredekai, a hana iho la e like me na mea a pau a Esetera i kauoha mai ai ia ia.
