Esters 4
1 Da Mordekai fikk vite alt som hadde hendt, sønderrev han sine klær og klædde sig i sekk og aske og gikk ut i byen under høie klagerop.
To ih hmuen kawng to Mordekai mah panoek naah, angmah ih khukbuen to asih, kazii to angzaeng moe, vaipoep hoiah angphuih, vangpui thungah a caeh moe, thaa hoiah a hangh.
2 Og han kom like til plassen foran kongens port; for ingen som var klædd i sekk, hadde lov til å gå inn i kongens port.
Toe kazii angzaeng kami loe siangpahrang ih khongkha thungah akun o sak ai pongah, siangpahrang ih khongkha taeng khoek to khue ni a phak.
3 Og i hvert eneste landskap, overalt hvor kongens ord og befaling nådde frem, blev det stor sorg blandt jødene og faste og gråt og jammer, ja, mange redet sig et leie av sekk og aske.
Siangpahrang lok takroekhaih hoi lokpaekhaih ca phakhaih prae kruek ih, Judahnawk loe buhzah o moe, qahhaih hoiah hangh o; paroeai kaminawk loe kazii angzaeng o moe, vaipoep nuiah angsong o.
4 Da kom Esters unge piker og hennes hoffmenn og fortalte henne det, og dronningen blev full av angst. Hun sendte klær til Mordekai, som han skulde ta på istedenfor de sekkeklær han gikk i; men han tok ikke imot dem.
Esther khenzawnkung tanglanawk hoi anih han toksah kalah tamnanawk mah, Mordekai kawng to siangpahrang zu khaeah thuih pae o. To naah siangpahrang zu loe paroeai palungset; Mordekai mah kazii angkraih hanah, Mordekai hanah khukbuen to a paeksak, toe anih mah la pae ai.
5 Ester kalte da til sig Hatak, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene henne. og bød ham gå til Mordekai for å få vite hvad som var på ferde, og hvorfor han bar sig således at.
To naah Esther mah anih khenzawnkung ah siangpahrang mah suek ih angraeng Hathak to kawk moe, tih raihaih maw a tongh, tipongah maw Mordekai loe to tiah oh, tiah lok a duengsak.
6 Hatak gikk ut til Mordekai på byens torv foran kongens port.
To pongah Hathak loe Mordekai hnuk hanah, siangpahrang khongkha taeng, vangpui loklam ah caeh.
7 Og Mordekai fortalte ham alt det som hadde hendt ham, og opgav for ham nøiaktig hvor meget sølv Haman hadde lovt å tilveie kongens skattkammer for å få utryddet jødene.
To naah Mordekai mah, a tongh ih hmuen kawng to a thuih pae boih, Judah kaminawk hum hanah, siangpahrang ih tangka nuiah, Haman mah tangka thap let hanah thuih ih loknawk boih to a thuih pae.
8 Han gav ham også en avskrift av den skrevne befaling som var blitt gitt i Susan om å ødelegge dem, forat han skulde vise Ester den og melde henne alt og pålegge henne å gå inn til kongen og be og bønnfalle ham om nåde for sitt folk.
Judahnawk tamit boih hanah siangpahrang ohhaih ahmuen Susan vangpui ah takroek ih lokpaekhaih tarik pakong ih kawpi ca to Esther khaeah patuek hanah a paek. Esther mah siangpahrang khaeah caeh nasoe loe, angmah ih acaengnawk hanah tahmenhaih hni pae nasoe, tiah lok a pat pae.
9 Hatak kom og fortalte Ester hvad Mordekai hadde sagt.
Hathak loe caeh moe, Mordekai mah thuih ih loknawk to Esther khaeah thuih pae.
10 Da bød Ester Hatak å gå til Mordekai og si:
To pongah Esther mah Mordekai khaeah lokthuih hanah Hathak to patoeh let.
11 Alle kongens tjenere og folket i kongens landskaper vet at hvis nogen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, gjelder for enhver sådan samme lov: at han skal late livet, uten så er at kongen rekker ut sin gullstav mot ham, da får han leve; men jeg er nu i tretti dager ikke blitt kalt til å gå inn til kongen.
Siangpahrang ih tamnanawk boih, anih mah ukhaih prae thung ih kaminawk boih, nongpa hoi nongpata, mi kawbaktih mah doeh, siangpahrang mah kawkhaih om ai ah siangpahrang ih imthung longhmaa ah akun kami loe, paduek han oh, tiah maeto khue kaom ukhaih daan to panoek o; siangpahrang mah angmah ih sui cunghet tadong kalah bangah paqoi ving ih kami ni hing tih: toe kai loe hae ni quithumto thung siangpahrang khaeah caeh hanah na kawk ai, tiah a naa.
12 Da Mordekai fikk høre hvad Ester hadde sagt,
Esther mah thuih ih loknawk to Mordekai khaeah thuih pae o.
13 sa han at de skulde gi Ester dette svar: Du må ikke tenke at du alene av alle jøder skal slippe unda, fordi du er i kongens hus.
Mordekai mah Esther khaeah, siangpahrang im ah na oh pongah Judahnawk thung hoiah ka loih tih, tiah poek hmah.
14 For om du tier stille i denne tid, så vil det nok komme utfrielse og redning for jødene fra et annet sted, men du og din fars hus skal omkomme. Og hvem vet om du ikke nettop for en tid som denne er kommet til dronningverdigheten?
Hae baktih atue thuemah nang hngai duem nahaeloe, Judahnawk loihaih loe ahmuen kalah bang hoiah angzo tih; toe nang hoi nam pa imthung takoh loe anghmaa angtaa o tih; hae baktih raihaih tong nathuem han ih na ai maw siangpahrang im ah na phak? tiah thui paeh, tiah a naa.
15 Da sa Ester at det skulde gis Mordekai dette svar:
To pacoengah Esther mah Mordekai khaeah,
16 Gå avsted og få samlet alle jøder som finnes i Susan, og hold faste for min skyld, så I hverken eter eller drikker noget i tre døgn, natt eller dag! Jeg og mine unge piker vil også faste på samme måte. Og så vil jeg gå inn til kongen, enda det ikke er efter loven. Skal jeg da omkomme, så får jeg omkomme.
caeh ah loe Susan vangpui thungah kaom Judahnawk boih nawnto amkhuengsak ah, ni thumto thung, aqum athun, buhcaa ai, tui doeh nae ai ah, kai hanah buhzaa oh! Kaimah hoi kai khenzawnkung tanglanawk doeh buh ka zah o toeng han; to pacoengah daan baktih na ai ah, siangpahrang khaeah ka caeh han; ka duek nahaloe, duek ah ka om tih, tiah a thuih pae.
17 Mordekai gikk bort og gjorde alt det som Ester hadde pålagt ham.
To naah Mordekai loe caeh moe, Esther mah anih han thuih pae ih lok baktih toengah a sak.
