< Efeserne 6 >

1 I barn! vær lydige mot eders foreldre i Herren! for dette er rett.
Balilar, Rebde ata-aniliringlargha itaet qilinglar; chünki bu durusdur.
2 Hedre din far og din mor - dette er det første bud med løfte -
«Atangni we anangni hörmetle» — bu bolsa öz ichige wedini alghan birinchi emrdur —
3 forat det må gå dig vel, og du må lenge leve i landet.
«Shuning bilen séning ishliring qutluq bolidu, zéminda uzun ömür körisen» — [dep wede qilin’ghan].
4 Og I fedre! egg ikke eders barn til vrede, men fostre dem op i Herrens tukt og formaning!
Siler atilar, baliliringlarni xapa qilmanglar, belki ularni Rebning terbiyisi hem körsetmiside béqinglar.
5 I tjenere! vær lydige mot eders herrer efter kjødet, med frykt og beven, i eders hjertes enfold, som mot Kristus,
Siler qullar, ettin bolghan xojayininglargha Mesihke itaet qilghininglardek chin könglünglardin eyminish we titresh bilen itaet qilinglar;
6 ikke med øientjeneste, som de som vil tekkes mennesker, men som Kristi tjenere, så I gjør Guds vilje av hjertet
peqet köz aldidila xizmet qilip, ademni xush qilghuchi qullardin bolmanglar, belki Mesihning qullirining süpitide Xudaning iradisini jan-dil bilen beja keltürünglar,
7 og med villig hu tjener som for Herren og ikke som for mennesker,
ademlerge emes, belki Rebge chin dilinglardin xizmet qilinglar;
8 da I vet at hvad godt enhver gjør, det skal han få igjen av Herren, enten han er tjener eller fri.
shuni bilgenki, herqandaq adem birer yaxshiliq qilsa, meyli u qul bolsun yaki hör bolsun, shu ish Rebdin uninggha yanidu.
9 Og I herrer! gjør likeså mot dem, så I lar være å true, da I vet at både deres og eders Herre er i himlene, og han gjør ikke forskjell på folk.
Siler xojayinlar, qulliringlarghimu oxshash yol bilen muamile qilip, ulargha heywe qilishtin qol üzünglar; chünki ularningmu we silerningmu xojayininglar ershtidur, Uningda herqandaq ademning yüz-xatirisini qilish dégenning yoqluqini bilisiler.
10 For øvrig - bli sterke i Herren og i hans veldes kraft!
Axirda, qérindashlar, Rebde we Uning küch-qudritide küchlendürlünglar;
11 Iklæ eder Guds fulle rustning, så I kan stå eder mot djevelens listige angrep;
Iblisning hiyle-neyrenglirige taqabil turushunglar üchün Xudaning pütkül sawut-yarighini kiyiwélinglar;
12 for vi har ikke kamp mot blod og kjød, men mot makter, mot myndigheter, mot verdens herrer i dette mørke, mot ondskapens ånde-hær i himmelrummet. (aiōn g165)
chünki élishidighinimiz et we qan igiliri emes, belki hökümranlar, hoquqdarlar, bu dunyadiki qarangghuluqni bashqurghuchi dunyawi emirler, yeni ershlerde turuwatqan rezil rohiy küchlerdur. (aiōn g165)
13 Ta derfor Guds fulle rustning på, så I kan gjøre motstand på den onde dag og stå efter å ha overvunnet alt.
Mushu wejidin özünglargha Xudaning pütün sawut-yariqini élip artinglarki, rezillik künide berdashliq bilen qattiq turidighan, axir hemme ishni ada qilip, yerni ching dessep turidighan bolisiler.
14 Så stå da omgjordet om eders lend med sannhet, og iklædd rettferdighetens brynje,
Emdi ching turunglar — heqiqet belwéghini bélinglargha baghlap, meydenglerge heqqaniyliq sawutini kiyip, putunglargha xatirjem-inaqliq xush xewirini yetküzüshke teyyarliq choruqini kiyip, yerni ching dessep turunglar.
15 Og ombundet på føttene med den ferdighet til kamp som fredens evangelium gir,
16 og grip foruten alt dette troens skjold, hvormed I skal kunne slukke alle den ondes brennende piler,
Bu ishlarning hemmiside iman-ishenchning qalqinini qolgha élinglar; uning bilen siler rezil bolghuchining barliq ot oqlirini öchüriwételeydighan bolisiler.
17 og ta frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord,
Hemde béshinglargha nijatning dubulghisini kiyip, Xudaning söz-kalamini, yeni Rohning qilichini élinglar;
18 idet I til enhver tid beder i Ånden med all bønn og påkallelse, og er årvåkne deri med all vedholdenhet og bønn for alle de hellige,
hemme waqit-pesilde Rohta herxil dua-tilawet hem iltija bilen dua qilinglar; del bu ishta qet’iy hoshyar turup barliq muqeddes bendiler üchün her tereplime dua-iltijalar qilinglar;
19 og også for mig, at det må gis mig ord når jeg oplater min munn, så jeg med frimodighet kan kunngjøre evangeliets hemmelighet,
men üchünmu dua qilinglarki, — éghiz achqinimda manga sözler kelsun, xush xewerning sirini dadilliq bilen ashkare qilay.
20 for hvis skyld jeg er sendebud i lenker, at jeg må tale med frimodighet derom, således som jeg bør tale.
Men del shu ishqa zenjirler bilen baghlan’ghan elchimen; shunga qilishqa tégishlikim boyiche, [xush xewer yetküzüshte] dadilliq bilen söz qilishimgha [dua qilinglar].
21 Men forat også I skal kjenne min tilstand, hvorledes jeg har det, skal Tykikus fortelle eder alt, han den elskede bror og tro tjener i Herren,
Emdi méning toghramdiki ishlardin, méning qandaq ötüwatqanliqimdin xewerlinishinglar üchün, söyümlük qérindash hem Rebde sadiq xizmetkar bolghan Tikikus silerge hemme ishlarni melum qilidu.
22 som jeg just derfor sender til eder at I skal få vite hvorledes det er med oss, og at han skal trøste eders hjerter.
Méning uni del mushu ish üchün yéninglargha ewetishim, silerning ishlirimizdin xewerdar bolushinglar we uning könglünglargha teselli we ilham bérishi üchündur.
23 Fred være med brødrene, og kjærlighet med tro, fra Gud Fader og den Herre Jesus Kristus!
Qérindashlargha xatirjemlik, muhebbet hem iman-ishench Xuda’Ata we Reb Eysa Mesihdin bolghay!
24 Nåden være med alle dem som elsker vår Herre Jesus Kristus i uforgjengelighet!
Reb Eysa Mesihni ölmes-chirimas söygü bilen söygüchilerge méhir-shepqet yar bolghay!

< Efeserne 6 >