Efeserne 4
1 Jeg formaner eder altså, jeg, den fangne i Herren, at I vandrer så som verdig er for det kall som I er kalt med,
Aduga Ibungogidamak phadok oiriba eihakna, Tengban Mapuna koubiba adugi matik chaba punsi marel aduda hingnanaba nakhoida insinjari.
2 med all ydmykhet og saktmodighet, med langmodighet, så I tåler hverandre i kjærlighet,
Matam pumnamakta nollukpa, pukning tappa amasung akhaang kanba oibiyu. Amaga amaga khaangnabagi mapanna nakhoigi nungsiba adu utlu.
3 idet I legger vinn på å bevare Åndens enhet i fredens sambånd.
Nakhoibu amata oina punsinbiriba ingthaba adugi mapanna Thawai Asengbana pibiba apunbagi lipun adu ngaktuna thamnaba kanna hotnabiyu.
4 Ett legeme og én Ånd, likesom I og er kalt med ett håp i eders kall;
Tengban Mapuna nakhoibu koubikhiba matamda nakhoibu asha amada koubikhiba adugumna hakchang ama amasung Thawai ama lei.
5 én Herre, én tro, én dåp,
Aduga Ibungo ama, thajaba ama amasung baptize louba ama lei;
6 én Gud og alles Fader, han som er over alle og gjennem alle og i alle.
Tengban Mapu ama lei, mahakti eikhoi pumnamakki Ipani. Mahakna pumnamakki mathakta palli, pumnamakta thabak toubi, pumnamakta leibi.
7 Men hver og en av oss er nåden gitt efter det mål som Kristi gave tilmåles med.
Adubu Christtana yenthokpibagi matung-inna pibikhraba akhannaba khudol adu eikhoi khudingmakna phangjare.
8 Derfor sier Skriften: Han fór op i det høie og bortførte fanger, han gav menneskene gaver.
Maram asimakna Mapugi Puyana asumna hai, “Mahakna awangba maphamda kakhatpa matamda, Mahakka loinana mahakna yamlaba lanphasingbu pure; Aduga mahakki misingda khudol pibire.”
9 Men dette: Han fór op, hvad er det uten at han først fór ned til jordens lavere deler?
Masida, “mahakna kakhatpa” hairibasi karino? Masida hairiba asi mahakna malemgi khwaidagi nemba mapham aduda hanna kumtharakkhi haibani.
10 Han som fór ned, er den samme som fór op over alle himler for å fylle alt.
Maram aduna makhada kumlakkhiba mahak asi taibangpan apumbabu thalhannaba nongmadon atiya pumnamaktagisu henna wangna mathakta kakhatkhiba mahak adumakni.
11 Og det er han som gav oss nogen til apostler, nogen til profeter, nogen til evangelister, nogen til hyrder og lærere,
Aduga mahakna mi kharabuna pakhonchatpa, kharana Tengban Mapugi wa phongdokpa, khara amana Aphaba Pao sandokpa aduga khara amana amuk pastor amasung ojasing oinaba pibire.
12 forat de hellige kunde bli fullkommengjort til tjenestegjerning, til Kristi legemes opbyggelse,
Mahakna masi Christtagi hakchang adubu sagatnabagidamak Tengban Mapugi mi pumnamakpu thougalgi thabakkidamak thourang tounaba toubibani.
13 inntil vi alle når frem til enhet i tro på Guds Sønn og i kjennskap til ham, til manns modenhet, til aldersmålet for Kristi fylde,
Aduga masi eikhoi pumnamakna thajabada amadi Tengban Mapugi Machanupa adubu khangbada amata oiba adu youdriphaoba amasung mapung phaba oiraktuna, Christtagi mapungphaba adugi awangba chang adu oiraktriba phaobagini.
14 forat vi ikke lenger skal være umyndige og la oss kaste og drive om av ethvert lærdoms vær ved menneskenes spill, ved kløkt i villfarelsens kunster,
Adudagi eikhoi ithakna koipu puba amadi misingbu makhoina semba taatna aranbada chingba lounam touba misinggi tambibagi nungsit khudingna koihum humba apikpa angangsing amuk oiraroi.
15 men at vi, sannheten tro i kjærlighet, i alle måter skal vokse op til ham som er hovedet, Kristus,
Madugi mahutta, achumba adu nungsina ngangduna, maram khudingda eikhoina chaokhattuna, henna henna makok oiriba Christtagum oirakkadabani.
16 av hvem hele legemet sammenføies og sammenknyttes ved hvert bånd som han gir, og vokser sin vekst som legeme til sin opbyggelse i kjærlighet, alt efter den virksomhet som er tilmålt hver del især.
Mahakki pangal makhada tongan tonganba hakchang kayat pumnamak samjinnei, aduga samjinnapham khudingmak phajinnabagi mapanna hakchang apumba adu chetna thammi. Maram aduna tongangba kayatsingna magi magi toupham thokpa adu tourabada, hakchang apumba adu chaokhatlak-i amasung nungsibagi mapanna madu mathanta sagatchei.
17 Dette sier jeg da og vidner i Herren at I ikke lenger skal vandre som hedningene vandrer i sitt sinns tomhet,
Maram aduna Ibungogi mingda eina nakhoida cheksin wa asi hairi, mamal yaodaba wakhal chelliba, Tengban Mapu khangdaba misinggumna nakhoina amuk hingganu.
18 formørket i sin tanke, fremmedgjort for Guds liv ved den vankundighet som er i dem på grunn av deres hjertes forherdelse,
Makhoigi pukningdi amambada lei. Tengban Mapuna pinabiba punsi aduda makhoigi saruk leite, maramdi makhoina kari amata khangde amasung ngak kalli.
19 de som følelsesløse har overgitt sig til skamløshet, så de driver all urenhet tillikemed havesyke.
Makhoigi ikaiba khangbagi wakhal pumnamak mangkhre; makhoina oktaba lamchatta masamakpu pithokchei amasung makhal khudingmakki sengdaba pumnamak karaambaga loinana makhoina tou-i.
20 Men I har ikke lært Kristus således å kjenne,
Adumakpu nakhoina Christtagi maramda tamkhiba adudi madu natte!
21 om I ellers har hørt om ham og er blitt oplært i ham, således som sannhet er i Jesus,
Nakhoina tasengna mahakki maramda takhre, aduga mahakki tung-inba ama oina nakhoina Jisuda leiba achumba adu tamkhre.
22 at I efter eders forrige ferd skal avlegge det gamle menneske, som forderves ved de dårende lyster,
Maram aduna nakhoina hanna hinglamba punsi aduda nakhoibu hinghalliba ariba mi haibadi lounam chaoba apambasing aduna mang-hankhraba ariba mi adu thadok-u.
23 men fornyes i eders sinns ånd
Nakhoigi thamoi amasung pukning pumnou nouhanduna,
24 og iklæ eder det nye menneske, som er skapt efter Gud i sannhetens rettferdighet og hellighet.
Achumba chatpa amadi asengbada, Tengban Mapu manna semkhraba anouba mi adu nakhoina setlo.
25 Derfor, avlegg løgnen og tal sannhet, enhver med sin næste, fordi vi er hverandres lemmer!
Maram aduna minamba amuk nganglaganu! Nakhoi khudingna atoppa thajaba ichil inaosingda achumba ngang-u, maramdi eikhoi pumnamak Christtagi hakchanggi kayat oiminnari.
26 Om I vredes, da synd ikke; la ikke solen gå ned over eders vrede,
Nahakna saoba matamda, nahakki asaoba aduna nahakpu papta tahan-ganu, aduga nahakki asaobadu numit chuppa leihanganu.
27 og gi ikke djevelen rum!
Devil-da khudongchaba piganu.
28 Den som stjal, stjele ikke lenger, men arbeide heller, idet han gjør noget godt med sine hender, forat han kan ha noget å gi til den som trenger.
Huranduna leiramba mahak adunasu amuk hurandaduna sengna hingnanaba amadi awatpa leiriba misingda pangbiba ngamnaba makhutmakna thabak susanu.
29 Ingen råtten tale gå ut av eders munn, men sådan tale som er god til nødvendig opbyggelse, så den kan være til gagn for dem som hører på;
Nakhoigi nachindagi karigumba phattaba wahei amatta thok-han-ganu. Adubu atabasingda aphaba oinanaba kanaba waheising haibadi semgatpiba amadi mathou taba adubu thunghanbiba wa adukhakta ngang-u.
30 og gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg, han som I har fått til innsegl til forløsningens dag!
Handokpibagi numit adugidamak nakhoibu chum nambikhraba Tengban Mapugi Thawai Asengba adubu wahan-ganu.
31 Allslags bitterhet og hissighet og vrede og skrik og spott være langt borte fra eder, likesom all ondskap;
Pukning khaba, meihouna saoba, asaoba, khatna cheinaba amadi thina ngangba, loinana makhal khudinggi tukkachaningai oiba wakhal, pumnamak adu thadok-u.
32 men vær gode mot hverandre, barmhjertige, så I tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt eder i Kristus!
Madugi mahutta, nakhoi amaga amagagi marakta chanbiheiba amadi pukning nouba oibiyu, aduga Tengban Mapunasu Christtagi mapanna nakhoibu kokpiba adugumna nakhoi amaga amaga koknou.
