Predikerens 1
1 Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
다윗의 아들 예루살렘 왕 전도자의 말씀이라
2 Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
전도자가 가로되 헛되고 헛되며 헛되고 헛되니 모든 것이 헛되도다
3 Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
사람이 해 아래서 수고하는 모든 수고가 자기에게 무엇이 유익한고
4 Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
한 세대는 가고 한 세대는 오되 땅은 영원히 있도다
5 Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
해는 떴다가 지며 그 떴던 곳으로 빨리 돌아가고
6 Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
바람은 남으로 불다가 북으로 돌이키며 이리 돌며 저리 돌아 불던 곳으로 돌아가고
7 Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
모든 강물은 다 바다로 흐르되 바다를 채우지 못하며 어느 곳으로 흐르든지 그리로 연하여 흐르느니라
8 Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
만물의 피곤함을 사람이 말로 다 할 수 없나니 눈은 보아도 족함이 없고 귀는 들어도 차지 아니하는도다
9 Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
이미 있던 것이 후에 다시 있겠고 이미 한 일을 후에 다시 할지라 해 아래는 새 것이 없나니
10 Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
무엇을 가리켜 이르기를 보라 이것이 새 것이라 할 것이 있으랴 오래 전 세대에도 이미 있었느니라
11 Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
이전 세대를 기억함이 없으니 장래 세대도 그 후 세대가 기억함이 없으리라
12 Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
나 전도자는 예루살렘에서 이스라엘 왕이 되어
13 og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
마음을 다하며 지혜를 써서 하늘 아래서 행하는 모든 일을 궁구하며 살핀즉 이는 괴로운 것이니 하나님이 인생들에게 주사 수고하게 하신 것이라
14 Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
내가 해 아래서 행하는 모든 일을 본즉 다 헛되어 바람을 잡으려는 것이로다
15 Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
구부러진 것을 곧게 할 수 없고 이지러진 것을 셀 수 없도다
16 Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
내가 마음 가운데 말하여 이르기를 내가 큰 지혜를 많이 얻었으므로 나보다 먼저 예루살렘에 있던 자보다 낫다 하였나니 곧 내 마음이 지혜와 지식을 많이 만나 보았음이로다
17 Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
내가 다시 지혜를 알고자 하며 미친 것과 미련한 것을 알고자 하여 마음을 썼으나 이것도 바람을 잡으려는 것인 줄을 깨달았도다
18 For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
지혜가 많으면 번뇌도 많으니 지식을 더하는 자는 근심을 더하느니라
