Predikerens 1
1 Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
The words of the Preacher, the son of David, king in Jerusalem.
2 Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
Vanity of vanities, saith the Preacher, vanity of vanities, all is vanity.
3 Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
What profit hath a man by all his labor with which he wearieth himself under the sun?
4 Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
One generation passeth away, and another generation cometh; while the earth abideth for ever.
5 Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
The sun riseth, and the sun goeth down, and hasteneth to the place whence it arose.
6 Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
The wind goeth toward the south, and turneth about to the north; round and round goeth the wind, and returneth to its circuits.
7 Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
All the rivers run into the sea, yet the sea is not full; to the place whence the rivers come, thither they return.
8 Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
All words become weary; man cannot express it; the eye is not satisfied with seeing, nor the ear filled with hearing.
9 Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
The thing that hath been is that which shall be, and that which hath been done is that which shall be done; and there is no new thing under the sun.
10 Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
Is there any thing of which one may say, “Behold, this is new”? It was long ago, in the times which were before us.
11 Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
There is no remembrance of former things, and of things that are to come there shall be no remembrance to those who live afterwards.
12 Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
I, the Preacher, was king over Israel at Jerusalem.
13 og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
And I gave my mind to seek and to search out with wisdom concerning all things which are done under heaven; an evil business, which God hath given to the sons of men, in which to employ themselves.
14 Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
I saw all the things which are done under the sun; and, behold, it was all vanity, and striving after wind.
15 Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
That which is crooked cannot be made straight, and that which is wanting cannot be numbered.
16 Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
I communed with my heart, saying, “Behold, I have gained more and greater wisdom than all who have been before me at Jerusalem; yea, my mind hath seen much wisdom and knowledge.”
17 Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
And I gave my mind to know wisdom, and to know senselessness and folly; I perceived that this also is striving after wind.
18 For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
For in much wisdom is much vexation, and he that increaseth knowledge increaseth sorrow.
