Predikerens 7

1 Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.

Bolje je ime nego dobro ulje, i dan smrtni nego dan u koji se ko rodi.

2 Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.

Bolje je iæi u kuæu gdje je žalost nego iæi u kuæu gdje je gozba, jer je ondje kraj svakoga èovjeka, i ko je živ, slaže u srce svoje.

3 Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.

Bolja je žalost nego smijeh, jer kad je lice neveselo, srce postaje bolje.

4 De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.

Srce je mudrijeh ljudi u kuæi gdje je žalost, a srce bezumnijeh u kuæi gdje je veselje.

5 Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;

Bolje je slušati karanje mudroga nego da ko sluša pjesmu bezumnijeh.

6 for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.

Jer kao što prašti trnje pod loncem, taki je smijeh bezumnikov; i to je taština.

7 For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.

Nasilje obezumljuje mudroga, i poklon izopaèuje srce.

8 Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.

Bolji je kraj stvari nego poèetak joj; bolji je ko je strpljiva duha negoli ko je ponosita duha.

9 Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.

Ne budi nagao u duhu svom na gnjev, jer gnjev poèiva u njedrima bezumnijeh.

10 Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.

Ne govori: šta je to, te su preðašnji dani bili bolji od ovijeh? jer ne bi bilo mudro da za to pitaš.

11 Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;

Dobra je mudrost s imanjem, i korisna je onima koji vide sunce.

12 for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.

Jer je mudrost zaklon, i novci su zaklon; ali je pretežnije znanje mudrosti tijem što daje život onome ko je ima.

13 Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?

Pogledaj djelo Božije; jer ko može ispraviti što on iskrivi?

14 På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.

U dobro vrijeme uživaj dobro, a u zlo vrijeme gledaj, jer je Bog stvorio jedno prema drugom zato da èovjek ne zna šta æe biti.

15 Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.

Svašta vidjeh za vremena taštine svoje: pravednika koji propada u pravdi svojoj, i bezbožnika koji dugo živi u svojoj zloæi.

16 Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?

Ne budi suviše pravedan ni suviše mudar; zašto bi sebe upropastio?

17 Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?

Ne budi suviše bezbožan ni lud; zašto bi umro prije vremena?

18 Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.

Dobro je da držiš jedno a drugo da ne puštaš iz ruke; jer ko se boji Boga izbaviæe se od svega.

19 Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;

Mudrost krijepi èovjeka više nego deset knezova koji su u gradu.

20 for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.

Doista nema èovjeka pravedna na zemlji koji tvori dobro i ne griješi.

21 Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!

Ne uzimaj na um svašta što se govori, ako bi i slugu svojega èuo gdje te psuje;

22 For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.

Jer srce tvoje zna da si i ti više puta psovao druge.

23 Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.

Sve to ogledah mudrošæu i rekoh: biæu mudar; ali mudrost bješe daleko od mene.

24 Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?

Što je tako daleko i vrlo duboko, ko æe naæi?

25 Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.

Okretoh se srcem svojim da poznam i izvidim i iznaðem mudrost i razum, i da poznam bezbožnost ludosti i ludost bezumlja.

26 Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.

I naðoh da je grèa od smrti žena kojoj je srce mreža i pruglo, kojoj su ruke okovi; ko je mio Bogu, saèuvaæe se od nje, a grješnika æe uhvatiti ona.

27 Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.

Gle, to naðoh, veli propovjednik, jedno prema drugom, tražeæi da razumijem.

28 Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.

Još traži duša moja, ali ne naðoh. Èovjeka jednoga u tisuæi naðoh, ali žene meðu svjema ne naðoh.

29 Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.

Samo, gle, ovo naðoh: da je Bog stvorio èovjeka dobra; a oni traže svakojake pomisli.