Predikerens 7
1 Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
Melius est nomen bonum, quam unguenta pretiosa: et dies mortis die nativitatis.
2 Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
Melius est ire ad domum luctus, quam ad domum convivii: in illa enim finis cunctorum admonetur hominum, et vivens cogitat quid futurum sit.
3 Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
Melior est ira risu: quia per tristitiam vultus, corrigitur animus delinquentis.
4 De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
Cor sapientium ubi tristitia est, et cor stultorum ubi lætitia.
5 Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
Melius est a sapiente corripi, quam stultorum adulatione decipi.
6 for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
Quia sicut sonitus spinarum ardentium sub olla, sic risus stulti: sed et hoc vanitas.
7 For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
Calumnia conturbat sapientem, et perdet robur cordis illius.
8 Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
Melior est finis orationis, quam principium. Melior est patiens arrogante.
9 Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
Ne sis velox ad irascendum: quia ira in sinu stulti requiescit.
10 Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
Ne dicas: Quid putas causæ est quod priora tempora meliora fuere quam nunc sunt? Stulta enim est huiuscemodi interrogatio.
11 Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
Utilior est sapientia cum divitiis, et magis prodest videntibus solem.
12 for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
Sicut enim protegit sapientia, sic protegit pecunia. Hoc autem plus habet eruditio et sapientia, quod vitam tribuunt possessori suo.
13 Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
Considera opera Dei, quod nemo possit corrigere quem ille despexerit.
14 På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
In die bona fruere bonis, et malam diem præcave. Sicut enim hanc, sic et illam fecit Deus, ut non inveniat homo contra eum iustas querimonias.
15 Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
Hæc quoque vidi in diebus vanitatis meæ: Iustus perit in iustitia sua, et impius multo vivit tempore in malitia sua.
16 Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
Noli esse iustus multum: neque plus sapias quam necesse est, ne obstupescas.
17 Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
Ne impie agas multum: et noli esse stultus, ne moriaris in tempore non tuo.
18 Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
Bonum est te sustentare iustum, sed et ab illo ne subtrahas manum tuam: quia qui timet Deum, nihil negligit.
19 Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
Sapientia confortavit sapientem super decem principes civitatis.
20 for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
Non est enim homo iustus in terra, qui faciat bonum, et non peccet.
21 Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
Sed et cunctis sermonibus, qui dicuntur, ne accomodes cor tuum: ne forte audias servum tuum maledicentem tibi.
22 For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
Scit enim conscientia tua, quia et tu crebro maledixisti aliis.
23 Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
Cuncta tentavi in sapientia. Dixi: Sapiens efficiar: et ipsa longius recessit a me
24 Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
multo magis quam erat: et alta profunditas, quis inveniet eam?
25 Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
Lustravi universa animo meo, ut scirem, et considerarem, et quærerem sapientiam, et rationem: et ut cognoscerem impietatem stulti, et errorem imprudentium:
26 Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
et inveni amariorem morte mulierem, quæ laqueus venatorum est, et sagena cor eius, vincula sunt manus illius. Qui placet Deo, effugiet illam: qui autem peccator est, capietur ab illa.
27 Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
Ecce hoc inveni, dixit Ecclesiastes, unum et alterum, ut invenirem rationem,
28 Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
quam adhuc quærit anima mea, et non inveni. Virum de mille unum reperi, mulierem ex omnibus non inveni.
29 Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.
Solummodo hoc inveni, quod fecerit Deus hominem rectum, et ipse se infinitis miscuerit quæstionibus. Quis talis ut sapiens est? Et quis cognovit solutionem verbi?
