Predikerens 7
1 Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
A good name is better then a good oyntment, and the day of death, then the day that one is borne.
2 Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
It is better to goe to the house of mourning, then to goe to the house of feasting, because this is the ende of all men: and the liuing shall lay it to his heart.
3 Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
Anger is better then laughter: for by a sad looke the heart is made better.
4 De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
The heart of the wise is in the house of mourning: but the heart of fooles is in the house of mirth.
5 Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
Better it is to heare ye rebuke of a wise man, then that a man should heare the song of fooles.
6 for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
For like ye noyse of the thornes vnder the pot, so is the laughter of the foole: this also is vanitie.
7 For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
Surely oppression maketh a wise man mad: and the rewarde destroyeth the heart.
8 Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
The ende of a thing is better then the beginning thereof, and the pacient in spirit is better then the proude in spirit.
9 Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
Be not thou of an hastie spirit to be angry: for anger resteth in the bosome of fooles.
10 Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
Say not thou, Why is it that the former dayes were better then these? for thou doest not enquire wisely of this thing.
11 Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
Wisedome is good with an inheritance, and excellent to them that see the sunne.
12 for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
For man shall rest in the shadowe of wisedome, and in the shadowe of siluer: but the excellencie of the knowledge of wisedome giueth life to the possessers thereof.
13 Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
Beholde the worke of God: for who can make straight that which he hath made crooked?
14 På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
In the day of wealth be of good comfort, and in the day of affliction consider: God also hath made this contrary to that, to the intent that man shoulde finde nothing after him.
15 Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
I haue seene all things in the dayes of my vanitie: there is a iust man that perisheth in his iustice, and there is a wicked man that continueth long in his malice.
16 Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
Be not thou iust ouermuch, neither make thy selfe ouerwise: wherefore shouldest thou be desolate?
17 Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
Be not thou wicked ouermuch, neither be thou foolish: wherefore shouldest thou perish not in thy time?
18 Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
It is good that thou lay hold on this: but yet withdrawe not thine hand from that: for he that feareth God, shall come forth of them all.
19 Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
Wisedome shall strengthen the wise man more then ten mightie princes that are in ye citie.
20 for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
Surely there is no man iust in the earth, that doeth good and sinneth not.
21 Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
Giue not thine heart also to all ye wordes that men speake, lest thou doe heare thy seruant cursing thee.
22 For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
For often times also thine heart knoweth that thou likewise hast cursed others.
23 Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
All this haue I prooued by wisedome: I thought I will be wise, but it went farre from me.
24 Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
It is farre off, what may it be? and it is a profound deepenesse, who can finde it?
25 Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
I haue compassed about, both I and mine heart to knowe and to enquire and to search wisedome, and reason, and to knowe the wickednesse of follie, and the foolishnesse of madnesse,
26 Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
And I finde more bitter then death the woman whose heart is as nettes and snares, and her handes, as bands: he that is good before God, shalbe deliuered from her, but the sinner shall be taken by her.
27 Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
Beholde, sayth the Preacher, this haue I found, seeking one by one to finde the count:
28 Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
And yet my soule seeketh, but I finde it not: I haue found one man of a thousand: but a woman among them all haue I not founde.
29 Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.
Onely loe, this haue I founde, that God hath made man righteous: but they haue sought many inuentions.
