< Predikerens 7 >
1 Bedre er et godt navn enn god olje, og bedre dødsdagen enn den dag en blir født.
Bolji je dobar glas nego skupocjeno ulje, i smrtni dan nego dan rođenja.
2 Bedre er det å gå til sørgehus enn til gjestebudshus, fordi i sørgehuset ender hvert menneskes liv, og den som lever, legger sig det på hjerte.
Bolje je ići u kuću gdje je žalost nego u kuću gdje je gozba, jer ondje je kraj svakoga čovjeka, i tko je živ, nek' primi k srcu!
3 Bedre er gremmelse enn latter; for mens ansiktet er sørgmodig, er hjertet vel til mote.
Bolji je jad nego smijeh, jer pod žalosnim licem srce je radosno.
4 De vises hjerte er i sorgens hus, men dårenes hjerte i gledens hus.
Srce je mudrih ljudi u kući žalosti, a srce bezumnih u kući veselja.
5 Bedre er det å høre skjenn av en vis enn å høre sang av dårer;
Bolje je poslušati ukor mudra čovjeka negoli slušati hvalospjev luđaka.
6 for som tornene spraker under gryten, så er det når dåren ler; også dette er tomhet.
Jer kao prasak trnja ispod kotla, takav je smijeh luđaka, i to je ispraznost.
7 For urettmessig vinning gjør den vise til dåre, og bestikkelse ødelegger hjertet.
Jer smijeh od mudraca čini luđaka i veselje kvari srce.
8 Bedre er enden på en ting enn begynnelsen, bedre å være tålmodig enn overmodig.
Bolji je svršetak stvari nego njezin početak i bolja je strpljivost od oholosti.
9 Vær ikke for hastig i din ånd til å vredes; for vreden bor i dårers barm.
Ne nagli u srdžbu, jer srdžba počiva u srcu luđaka.
10 Si ikke: Hvorav kommer det at de fremfarne dager var bedre enn de som nu er? For det er ikke av visdom du spør om det.
Ne pitaj zašto su negdašnja vremena bila bolja od ovih, jer to nije mudro pitanje.
11 Visdom er jevngod med arvegods, ja ennu ypperligere for dem som ser solen;
Mudrost je dragocjena baština i probitak onima na koje sunce sja.
12 for å være i visdommens skygge er som å være i skyggen av rikdom, men kunnskapens fortrin er at visdommen holder sin eier i live.
Jer kao što je novac zaštita, tako je i mudrost; a prednost je mudrosti u tome što izbavlja onoga tko je ima.
13 Se på Guds verk! For hvem kan gjøre rett det som han har gjort kroket?
Pogledaj djela Božja; tko može ispraviti što je on iskrivio?
14 På en god dag skal du være ved godt mot, og på en ond dag skal du tenke på at Gud har gjort den og, like så vel som den andre, forat mennesket ikke skal finne noget efter sig.
U sretan dan uživaj sreću, a u zao dan razmišljaj: Bog je stvorio jedno kao i drugo - da čovjek ne otkrije ništa od svoje budućnosti.
15 Alt dette har jeg sett i mitt tomme liv: Mangen rettferdig går til grunne tross sin rettferdighet, og mangen ugudelig lever lenge tross sin ondskap.
Svašta vidjeh u svojemu ništavnom životu: pravednik propada unatoč svojoj pravednosti, a bezbožnik i dalje živi unatoč svojoj bezbožnosti.
16 Vær ikke altfor rettferdig og te dig ikke overvettes vis! hvorfor vil du ødelegge dig selv?
Ne budi prepravedan i ne budi premudar; zašto da se uništavaš?
17 Vær ikke altfor urettferdig, og vær ikke en dåre! Hvorfor vil du dø før tiden?
Ne budi preopak i ne budi lud; zašto bi umro prije vremena?
18 Det er godt at du holder fast ved det ene, men du skal heller ikke slippe det andre; for den som frykter Gud, finner en utvei av alt dette.
Dobro je da držiš jedno, ali ni drugo ne puštaj iz ruke, jer tko se boji Boga, izbavlja se od svega.
19 Visdommen er et sterkere vern for den vise enn ti mektige menn i en by;
Mudrost mudraca veću moć daje gradu nego deset mogućnika.
20 for det finnes ikke et rettferdig menneske på jorden, som bare gjør godt og aldri synder.
Na zemlji nema pravednika koji, čineći dobro, ne bi nikad sagriješio.
21 Akt heller ikke på alt det folk sier, ellers kunde du få høre din tjener banne dig!
I još jedno: nemoj se obazirati na govorkanje; čut ćeš možda da te sluga tvoj proklinjao;
22 For du vet jo med dig selv at også du mange ganger har bannet andre.
a zna tvoje srce kako si i ti često druge proklinjao.
23 Alt dette har jeg prøvd med visdom; Jeg sa: Jeg vil vinne visdom, men den er ennu langt borte fra mig.
Sve sam to mudrošću iskušao. Mislio sam da sam mudar, ali mi je mudrost bila nedokučiva.
24 Det som er langt borte og dypt, dypt skjult - hvem kan finne det?
Ono što jest, daleko je i duboko, tako duboko - tko da i pronađe?
25 Jeg så mig om, og min attrå var å vinne kunnskap og å granske og søke efter visdom og klokskap og å forstå at ugudelighet er dårskap, og at dårskapen er galskap.
I još jednom pokušah istražiti i shvatiti mudrost i smisao, da spoznam opačinu kao ludost, a ludost kao bezumlje.
26 Og jeg fant noget som er bitrere enn døden: kvinnen - hun er et garn og hennes hjerte en snare, og hennes hender er lenker; den som tekkes Gud, slipper fra henne, men synderen blir fanget av henne.
Otkrih da ima nešto gorče od smrti - žena, ona je zamka, srce joj je mreža, a ruke okovi; tko je Bogu drag, izmiče joj, a grešnik je njezin sužanj.
27 Se, dette fant jeg ut, sier predikeren, idet jeg la det ene til det andre for å finne hovedsummen.
Eto, to sam sve u svemu otkrio, veli Propovjednik.
28 Det som jeg stadig har søkt, men ikke har funnet, det er: En mann har jeg funnet blandt tusen, men en kvinne har jeg ikke funnet blandt dem alle.
I još sam tražio, ali bez uspjeha. Nađoh čovjeka - jednog od tisuću, a žene ne nađoh među svima nijedne.
29 Se, dette er det eneste jeg har funnet ut, at Gud skapte mennesket som det skulde være, men de søker mange kunster.
Otkrih ovo: Bog stvori čovjeka jednostavnim, a on snuje nebrojene spletke.