< Predikerens 6 >
1 Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket:
There is an evil that I have seen under the sun, and it [is] great on man:
2 Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse.
A man to whom God gives wealth, and riches, and honor, and there is no lack to his soul of all that he desires, and God does not give him power to eat of it, but a stranger eats it; this [is] vanity, and it [is] an evil disease.
3 Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han.
If a man begets one hundred, and lives many years, and is great, because they are the days of his years, and his soul is not satisfied from the goodness, and also he has not had a grave, I have said, “Better than he [is] the untimely birth.”
4 For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult,
For in vanity he came in, and in darkness he goes, and in darkness his name is covered,
5 og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han.
even the sun he has not seen nor known, more rest has this than that.
6 Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt - går ikke alt til ett sted?
And though he had lived one thousand years twice over, yet he has not seen good; does not everyone go to the same place?
7 Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;
All the labor of man [is] for his mouth, And yet the soul is not filled.
8 for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende?
For what advantage [is] to the wise above the fool? What to the poor who knows to walk before the living?
9 Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.
Better [is] the sight of the eyes than the going of the soul. This [is] also vanity and distress of spirit.
10 Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn, og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han;
What [is] that which has been? Already is its name called, and it is known that it [is] man, And he is not able to contend with him who is stronger than he.
11 for der er mange ord som bare øker tomheten - hvad gagn har mennesket av det?
For there are many things multiplying vanity; What advantage [is] to man?
12 For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid?
For who knows what [is] good for a man in life, the number of the days of the life of his vanity, and he makes them as a shadow? For who declares to man what is after him under the sun?