Predikerens 6
1 Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket:
There is an evil which I have seen under the sun, and it is common among men:
2 Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse.
A man to whom God hath given riches, wealth, and honour, so that he wanteth nothing for his soul of all that he desireth, yet God giveth him not power to eat thereof, but a stranger eateth it: this is vanity, and it is an evil disease.
3 Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han.
If a man beget an hundred children, and live many years, so that the days of his years be many, and his soul be not filled with good, and also that he have no burial; I say, that an untimely birth is better than he.
4 For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult,
For he cometh in with vanity, and departeth in darkness, and his name shall be covered with darkness.
5 og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han.
Moreover he hath not seen the sun, nor known any thing: this hath more rest than the other.
6 Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt - går ikke alt til ett sted?
Yea, though he live a thousand years twice told, yet hath he seen no good: do not all go to one place?
7 Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;
All the labour of man is for his mouth, and yet the appetite is not filled.
8 for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende?
For what hath the wise more than the fool? what hath the poor, that knoweth to walk before the living?
9 Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.
Better is the sight of the eyes than the wandering of the desire: this is also vanity and vexation of spirit.
10 Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn, og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han;
That which hath been is named already, and it is known that it is man: neither may he contend with him that is mightier than he.
11 for der er mange ord som bare øker tomheten - hvad gagn har mennesket av det?
Seeing there be many things that increase vanity, what is man the better?
12 For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid?
For who knoweth what is good for man in this life, all the days of his vain life which he spendeth as a shadow? for who can tell a man what shall be after him under the sun?
