< Predikerens 6 >

1 Det er en ulykke som jeg har sett under solen, og som hviler tungt på mennesket:
我看見在太陽下,另有一種不幸,重壓在人身上:
2 Når Gud gir en mann rikdom og skatter og ære, så han for sin del ikke fattes noget som han attrår, men Gud ikke setter ham i stand til å nyte godt av det, men en fremmed mann får nyte det, så er det tomhet og en ond lidelse.
有一人,天主賜他富裕、錢財、光榮;凡他心中所願意的,一件也不缺;但天主沒有讓他享用這一切,卻讓外人享用了:這也是空虛,是一件很悲慘的事。
3 Om en mann får hundre barn og lever i mange år, så tallet på hans levedager blir stort, men hans sjel ikke mettes av det gode, og han heller ikke får nogen jordeferd, da sier jeg: Et ufullbåret foster er bedre faren enn han.
有一人生有百子,活了很大歲數,他年紀雖高,卻沒有隨心享受福樂,且未得安葬,照我看來,他還不如流產的胎兒。
4 For som et intet kom det til verden, og i mørke går det bort, og med mørke blir dets navn skjult,
流產的胎兒徒然而來,悄然而去,他的名字也湮沒無聞;
5 og det har hverken sett eller kjent solen; det har mere ro enn han.
他沒有見過天日,也沒有任何知覺,但他總比那人更享安寧。
6 Og om han så hadde levd tusen år to ganger, men ikke nytt noget godt - går ikke alt til ett sted?
那人即便活了兩千歲,如未享受福樂,他們二人豈不是同歸一處﹖
7 Alt menneskets strev er for hans munn, og allikevel blir hans attrå aldri tilfredsstilt;
人的一切勞碌都是為了口腹,但他的慾望卻總不知滿足。
8 for hvad fortrin har den vise fremfor dåren? Hvad fortrin har den fattige som vet å skikke sig blandt de levende?
智者較愚者究有什麼利益﹖知道如何與人往來的窮人,能得什麼好處﹖
9 Bedre er det at øinene dveler ved det en har, enn at sjelen farer urolig om; også det er tomhet og jag efter vind.
眼看見過的總勝過心所想望的:這也是空虛,也是追風。
10 Hvad der er blitt til, er for lenge siden nevnt med navn, og det er kjent hvad et menneske skal bli; han kan ikke gå i rette med den som er sterkere enn han;
已往所有的,都已有名可稱;人為何物,都已知道;人決不能與強於自己的抗辯。
11 for der er mange ord som bare øker tomheten - hvad gagn har mennesket av det?
說話多,必多空談:這對人能有什麼益處﹖
12 For hvem vet hvad som gagner et menneske i livet, i alle hans tomme levedager, dem han tilbringer som en skygge? For hvem kan si et menneske hvad som skal hende under solen efter hans tid?
在空虛,消逝如影的人生少數歲月內,有誰知道什麼事對人有益﹖又有誰能指給人指示,他身後在太陽下要發生什麼事﹖

< Predikerens 6 >