Predikerens 4
1 Fremdeles så jeg alle de voldsgjerninger som skjer under solen; jeg så de undertryktes gråt - det var ingen som trøstet dem; jeg så voldsmennene bruke makt mot dem, og det var ingen som trøstet dem.
And again I saw all the cruel things which are done under the sun; there was the weeping of those who have evil done to them, and they had no comforter: and from the hands of the evil-doers there went out power, but they had no comforter.
2 Da priste jeg de døde, de som allerede hadde fått dø, lykkelige fremfor de levende, de som ennu var i live,
So my praise was for the dead who have gone to their death, more than for the living who still have life.
3 men fremfor dem begge priste jeg lykkelig den som ennu ikke er til, som ikke har sett de onde gjerninger som skjer under solen.
Yes, happier than the dead or the living seemed he who has not ever been, who has not seen the evil which is done under the sun.
4 Og jeg så at alt strev og all dyktighet i arbeid har sin grunn i at den enes ærgjerrighet er større enn den andres, også det er tomhet og jag efter vind.
And I saw that the cause of all the work and of everything which is done well was man's envy of his neighbour. This again is to no purpose and a desire for wind.
5 Dåren legger hendene i fanget og tærer på sitt eget kjøtt.
The foolish man, folding his hands, takes the flesh of his body for food.
6 Bedre er en håndfull ro enn begge never fulle av strev og jag efter vind.
One hand full of rest is better than two hands full of trouble and desire for wind.
7 Og ennu mere tomhet blev jeg var under solen:
Then I came back, and I saw an example of what is to no purpose under the sun.
8 Stundom står en mann alene og har ingen annen med sig, hverken sønn eller bror, og allikevel er det ingen ende på alt hans strev, og hans øine blir ikke mette av rikdom. Men hvem strever jeg for og nekter mig selv det som godt er? Også det er tomhet, og en ond plage er det.
It is one who is by himself, without a second, and without son or brother; but there is no end to all his work, and he has never enough of wealth. For whom, then, am I working and keeping myself from pleasure? This again is to no purpose, and a bitter work.
9 Bedre å være to enn én, for de har god lønn for sitt strev;
Two are better than one, because they have a good reward for their work.
10 om de faller, kan den ene reise sin stallbror op; men stakkars den som er alene, for faller han, har han ingen til å reise sig op!
And if one has a fall, the other will give him a hand; but unhappy is the man who is by himself, because he has no helper.
11 Likeledes når to ligger sammen, så blir de varme; men hvorledes kan den som ligger alene, bli varm?
So again, if two are sleeping together they are warm, but how may one be warm by himself?
12 Og om nogen kan vinne over den som er alene, så kan to holde stand mot ham, og en tredobbelt tråd sønderrives ikke så snart.
And two attacked by one would be safe, and three cords twisted together are not quickly broken.
13 Bedre å være en fattig og vis ungdom enn en gammel dåre av en konge, som ikke mere har forstand nok til å la sig advare;
A young man who is poor and wise is better than a king who is old and foolish and will not be guided by the wisdom of others.
14 for fra fengslet kommer den ene ut og blir konge; den andre blir fattig, enda han er født i sitt kongedømme.
Because out of a prison the young man comes to be king, though by birth he was only a poor man in the kingdom.
15 Jeg så alle de levende som ferdes under solen, følge med den unge mann, han den nye, som skulde trede i den gamles sted.
I saw all the living under the sun round the young man who was to be ruler in place of the king.
16 Det var ingen ende på alt det folk han var fører for. Allikevel har efterkommerne ingen glede av ham, for også dette er tomhet og jag efter vind.
There was no end of all the people, of all those whose head he was, but they who come later will have no delight in him. This again is to no purpose and desire for wind.
