Predikerens 3
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
To everything — a season, and a time to every delight under the heavens:
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
A time to bring forth, And a time to die. A time to plant, And a time to eradicate the planted.
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
A time to slay, And a time to heal, A time to break down, And a time to build up.
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
A time to weep, And a time to laugh. A time to mourn, And a time to skip.
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
A time to cast away stones, And a time to heap up stones. A time to embrace, And a time to be far from embracing.
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
A time to seek, And a time to destroy. A time to keep, And a time to cast away.
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
A time to rend, And a time to sew. A time to be silent, And a time to speak.
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
A time to love, And a time to hate. A time of war, And a time of peace.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
What advantage hath the doer in that which he is labouring at?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
I have seen the travail that God hath given to the sons of man to be humbled by it.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
The whole He hath made beautiful in its season; also, that knowledge He hath put in their heart without which man findeth not out the work that God hath done from the beginning even unto the end.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
I have known that there is no good for them except to rejoice and to do good during their life,
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
yea, even every man who eateth and hath drunk and seen good by all his labour, it [is] a gift of God.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
I have known that all that God doth is to the age, to it nothing is to be added, and from it nothing is to be withdrawn; and God hath wrought that they do fear before Him.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
What is that which hath been? already it is, and that which [is] to be hath already been, and God requireth that which is pursued.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
And again, I have seen under the sun the place of judgment — there [is] the wicked; and the place of righteousness — there [is] the wicked.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
I said in my heart, 'The righteous and the wicked doth God judge, for a time [is] to every matter and for every work there.'
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
I said in my heart concerning the matter of the sons of man that God might cleanse them, so as to see that they themselves [are] beasts.
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
For an event [is to] the sons of man, and an event [is to] the beasts, even one event [is] to them; as the death of this, so [is] the death of that; and one spirit [is] to all, and the advantage of man above the beast is nothing, for the whole [is] vanity.
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
The whole are going unto one place, the whole have been from the dust, and the whole are turning back unto the dust.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
Who knoweth the spirit of the sons of man that is going up on high, and the spirit of the beast that is going down below to the earth?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
And I have seen that there is nothing better than that man rejoice in his works, for it [is] his portion; for who doth bring him in to look on that which is after him?
