Predikerens 3
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
For everything there is an appointed time, and a season for every purpose under heaven.
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
There is a time to be born and a time to die, a time to plant and a time to pull up plants,
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
a time to kill and a time to heal, a time to tear down and a time to build up.
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
There is a time to weep and a time to laugh, a time to mourn and a time to dance,
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
a time to throw away stones and a time to gather stones, a time to embrace other people, and a time to refrain from embracing.
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
There is a time to look for things and a time to stop looking, a time to keep things and a time to throw away things,
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
a time to tear clothing and a time to repair clothing, a time to keep silent and a time to speak.
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
There is a time to love and a time to hate, a time for war and a time for peace.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
What profit does the worker gain in his labor?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
I have seen the work that God has given to human beings to complete.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
God has made everything suitable for its own time. He has also placed eternity in their hearts. But mankind cannot understand the deeds that God has done, from their beginning all the way to their end.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
I know that there is nothing better for anyone than to rejoice and to do good so long as he lives—
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
and that everyone should eat and drink, and should understand how to enjoy the good that comes from all his work. This is a gift from God.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
I know that whatever God does lasts forever. Nothing can be added to it or taken away, because it is God who has done it so that people will approach him with honor.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
Whatever exists has already existed; whatever will exist has already existed. God makes human beings seek hidden things.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
I have seen the wickedness that is under the sun, where there should be justice, and in place of righteousness, wickedness was there.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
I said in my heart, “God will judge the righteous and the wicked at the right time for every matter and every deed.”
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
I said in my heart, “God tests human beings to show them that they are like animals.”
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
For the fate of the children of mankind and the fate of animals is the same fate for them. The death of one is like the death of the other. The breath is the same for all of them. There is no advantage for mankind over the animals. For is not everything just a breath?
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
Everything is going to the same place. Everything comes from the dust, and everything returns to the dust.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
Who knows whether the spirit of mankind goes upward and the spirit of animals goes downward into the earth?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
So again I realized that there is nothing better for anyone than to take pleasure in his work, for that is his assignment. Who can bring him back to see what happens after him?
