Predikerens 3
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
To all things there is an appointed time, and a time to euery purpose vnder the heauen.
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
A time to bee borne, and a time to die: a time to plant, and a time to plucke vp that which is planted.
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
A time to slay, and a time to heale: a time to breake downe, and a time to builde.
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
A time to weepe, and a time to laugh: a time to mourne, and a time to dance.
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
A time to cast away stones, and a time to gather stones: a time to embrace, and a time to be farre from embracing.
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
A time to seeke, and a time to lose: a time to keepe, and a time to cast away.
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
A time to rent, and a time to sowe: a time to keepe silence, and a time to speake.
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
A time to loue, and a time to hate: a time of warre, and a time of peace.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
What profite hath hee that worketh of the thing wherein he trauaileth?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
I haue seene the trauaile that God hath giuen to ye sonnes of men to humble them thereby.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
He hath made euery thing beautifull in his time: also he hath set the worlde in their heart, yet can not man finde out the worke that God hath wrought from the beginning euen to the end.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
I know that there is nothing good in them, but to reioyce, and to doe good in his life.
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
And also that euery man eateth and drinketh, and seeth the commoditie of all his labour. this is the gift of God.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
I knowe that whatsoeuer God shall doe, it shalbe for euer: to it can no man adde, and from it can none diminish: for God hath done it, that they should feare before him.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
What is that that hath bene? that is nowe: and that that shalbe, hath now bene: for God requireth that which is past.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
And moreouer I haue seene vnder the sunne the place of iudgement, where was wickednesse, and the place of iustice where was iniquitie.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
I thought in mine heart, God wil iudge the iust and the wicked: for time is there for euery purpose and for euery worke.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
I considered in mine heart the state of the children of men that God had purged them: yet to see to, they are in themselues as beastes.
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
For the condition of the children of men, and the condition of beasts are euen as one condition vnto them. As the one dyeth, so dyeth the other: for they haue all one breath, and there is no excellency of man aboue ye beast: for all is vanitie.
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
All goe to one place, and all was of the dust, and all shall returne to the dust.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
Who knoweth whether the spirit of man ascend vpward, and the spirit of the beast descend downeward to the earth?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
Therefore I see that there is nothing better then that a man shoulde reioyce in his affaires, because that is his portion. For who shall bring him to see what shalbe after him?
