Predikerens 3
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
To everything there is a season, and a time to every purpose under the heavens:
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
A time to be born, and a time to die; A time to plant, and a time to pluck up that which is planted;
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
A time to kill, and a time to heal; A time to break down, and a time to build up;
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
A time to weep, and a time to laugh; A time to mourn, and a time to dance;
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
A time to cast away stones, and a time to gather stones together; A time to embrace, and a time to refrain from embracing;
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
A time to seek, and a time to lose; A time to keep, and a time to cast away;
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
A time to rend, and a time to sew; A time to keep silence, and a time to speak;
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
A time to love, and a time to hate; A time of war, and a time of peace.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
What profit hath he that worketh from that wherein he laboureth?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
I have seen the travail that God hath given to the sons of men to toil in.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
He hath made everything beautiful in its time; also he hath set the world in their heart, so that man findeth not out from the beginning to the end the work that God doeth.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
I know that there is nothing good for them but to rejoice and to do well in their life;
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
yea also that every man should eat and drink, and enjoy good in all his labour, it is the gift of God.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
I know that whatever God doeth, it shall be for ever; there is nothing to be added to it, nor anything to be taken from it; and God doeth [it], that [men] should fear before him.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
That which is was long ago, and that which is to be hath already been; and God bringeth back again that which is past.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
And moreover I saw under the sun, that in the place of judgment, wickedness was there; and in the place of righteousness, wickedness was there.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
I said in my heart, God will judge the righteous and the wicked; for there is a time there for every purpose and for every work.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
I said in my heart, It is thus with the children of men, that God may prove them, and that they should see that they themselves are but beasts.
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
For what befalleth the children of men befalleth beasts; even one thing befalleth them: as the one dieth, so dieth the other, and they have all one breath; and man hath no pre-eminence above the beast: for all is vanity.
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
All go unto one place: all are of the dust, and all return to dust.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
Who knoweth the spirit of the children of men? Doth it go upwards? and the spirit of the beasts, doth it go downwards to the earth?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
And I have seen that there is nothing better than that man should rejoice in his own works; for that is his portion; for who shall bring him to see what shall be after him?
