Predikerens 3
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
For everything there is a fixed time, and a time for every business under the sun.
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
A time for birth and a time for death; a time for planting and a time for uprooting;
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
A time to put to death and a time to make well; a time for pulling down and a time for building up;
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
A time for weeping and a time for laughing; a time for sorrow and a time for dancing;
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
A time to take stones away and a time to get stones together; a time for kissing and a time to keep from kissing;
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
A time for search and a time for loss; a time to keep and a time to give away;
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
A time for undoing and a time for stitching; a time for keeping quiet and a time for talk;
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
A time for love and a time for hate; a time for war and a time for peace.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
What profit has the worker in the work which he does?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
I saw the work which God has put on the sons of man.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
He has made everything right in its time; but he has made their hearts without knowledge, so that man is unable to see the works of God, from the first to the last.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
I am certain that there is nothing better for a man than to be glad, and to do good while life is in him.
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
And for every man to take food and drink, and have joy in all his work, is a reward from God.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
I am certain that whatever God does will be for ever. No addition may be made to it, nothing may be taken from it; and God has done it so that man may be in fear before him.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
Whatever is has been before, and what is to be is now; because God makes search for the things which are past.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
And again, I saw under the sun, in the place of the judges, that evil was there; and in the place of righteousness, that evil was there.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
I said in my heart, God will be judge of the good and of the bad; because a time for every purpose and for every work has been fixed by him.
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
I said in my heart, It is because of the sons of men, so that God may put them to the test and that they may see themselves as beasts.
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
Because the fate of the sons of men and the fate of the beasts is the same. As is the death of one so is the death of the other, and all have one spirit. Man is not higher than the beasts; because all is to no purpose.
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
All go to one place, all are of the dust, and all will be turned to dust again.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
Who is certain that the spirit of the sons of men goes up to heaven, or that the spirit of the beasts goes down to the earth?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
So I saw that there is nothing better than for a man to have joy in his work — because that is his reward. Who will make him see what will come after him?
