Predikerens 3
1 Alt har sin tid, og en tid er der satt for hvert foretagende under himmelen.
To everything there is a season, and a time for every purpose under heaven:
2 Å fødes har sin tid og å dø har sin tid, å plante har sin tid og å rykke op det som er plantet, har sin tid;
a time to be born and a time to die, a time to plant and a time to uproot,
3 å drepe har sin tid og å læge har sin tid; å rive ned har sin tid og å bygge op har sin tid;
a time to kill and a time to heal, a time to break down and a time to build,
4 å gråte har sin tid og å le har sin tid; å klage har sin tid og å danse har sin tid;
a time to weep and a time to laugh, a time to mourn and a time to dance,
5 å kaste bort stener har sin tid og å samle stener har sin tid; å ta i favn har sin tid og å holde sig fra favntak har sin tid;
a time to cast away stones and a time to gather stones together, a time to embrace and a time to refrain from embracing,
6 å søke har sin tid og å tape har sin tid; å gjemme har sin tid og å kaste bort har sin tid;
a time to search and a time to count as lost, a time to keep and a time to discard,
7 å sønderrive har sin tid og å sy sammen har sin tid; å tie har sin tid og å tale har sin tid;
a time to tear and a time to mend, a time to be silent and a time to speak,
8 å elske har sin tid og å hate har sin tid; krig har sin tid og fred har sin tid.
a time to love and a time to hate, a time for war and a time for peace.
9 Hvad vinning har den som gjør noget, av det strev han har med det?
What does the worker gain from his toil?
10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
I have seen the burden that God has laid upon the sons of men to occupy them.
11 Alt har han gjort skjønt i sin tid; også evigheten har han lagt i deres hjerte, men således at mennesket ikke til fulle kan forstå det verk Gud har gjort, fra begynnelsen til enden.
He has made everything beautiful in its time. He has also set eternity in the hearts of men, yet they cannot fathom the work that God has done from beginning to end.
12 Jeg skjønte at de intet annet gode har enn å glede sig og å gjøre sig til gode i livet;
I know that there is nothing better for them than to rejoice and do good while they live,
13 men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne sig gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
and also that every man should eat and drink and find satisfaction in all his labor—this is the gift of God.
14 Jeg skjønte at alt hvad Gud gjør, det varer evig; intet kan legges til og intet kan tas fra. Så har Gud gjort det, forat vi skal frykte ham.
I know that everything God does endures forever; nothing can be added to it or taken from it. God does it so that they should fear Him.
15 Hvad der er, det var allerede før, og hvad der skal bli, det har også vært før; Gud søker frem igjen det forgangne.
What exists has already been, and what will be has already been, for God will call to account what has passed.
16 Fremdeles så jeg under solen at på dommersetet, der satt gudløsheten, og hvor rettferdighet skulde råde, der rådet gudløshet.
Furthermore, I saw under the sun that in the place of judgment there is wickedness, and in the place of righteousness there is wickedness.
17 Da sa jeg i mitt hjerte: Gud skal dømme den rettferdige så vel som den gudløse; for hos ham er det fastsatt en tid for hvert foretagende og for alt hvad som gjøres.
I said in my heart, “God will judge the righteous and the wicked, since there is a time for every activity and every deed.”
18 Jeg sa i mitt hjerte: Dette skjer for menneskenes barns skyld, forat Gud kan prøve dem, og forat de kan se at de i sig selv ikke er annet enn dyr;
I said to myself, “As for the sons of men, God tests them so that they may see for themselves that they are but beasts.”
19 for det går menneskenes barn som det går dyrene; den samme skjebne rammer dem; som den ene dør, så dør den andre, og en livsånde har de alle; mennesket har ikke noget fortrin fremfor dyret; for alt er tomhet.
For the fates of both men and beasts are the same: As one dies, so dies the other—they all have the same breath. Man has no advantage over the animals, since everything is futile.
20 De farer alle til ett sted; de er alle blitt til av støvet, og de vender alle tilbake til støvet.
All go to one place; all come from dust, and all return to dust.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger op, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
Who knows if the spirit of man rises upward and the spirit of the animal descends into the earth?
22 Og jeg så at intet er bedre for mennesket enn at han gleder sig ved sitt arbeid; for det er det gode som blir ham til del; for hvem lar ham få se det som skal komme efter ham?
I have seen that there is nothing better for a man than to enjoy his work, because that is his lot. For who can bring him to see what will come after him?
