Predikerens 12
1 Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dager kommer, og det lider mot de år hvorom du vil si: Jeg har ingen glede av dem,
Nakhangdonlai thanopna chun na Sempa suhmilna sodoh hih hen. Natehset masang nakhangdon laihin, Ama chu jabollin chule “Hinkho hi anomtapoi,” tin seijin.
2 før solen og lyset og månen og stjernene formørkes, og skyene kommer igjen efter regnet -
Nateh’a namit tenin nisa lha le ahsiho vah avetna athim masang in, chule meibol’a kona go hung ju lha ding van chu athim masangin Ama chu geldoh in.
3 den tid da husets voktere skjelver, og de sterke menn blir krokete, og de som maler på kvernen, stanser sitt arbeid, fordi de er blitt for få, og de som ser ut gjennem vinduene, formørkes,
Na in ngah’a pang nakengho chu ahung kithin masang in, na mihat ho alhahsuh uva chule na lengkou teni ahung bon masang in, na Sempa geldoh in. Nasoh um amoh chengse le naha hon ima alhai theilou masang in; chule namit tenin amutheina bangkot, numei hon avetna chu ahung thim masang in, Ama chu geldoh in.
4 og begge dørene til gaten stenges, mens kvernduren blir svak og ikke når høiere enn til spurvekvitter, og alle sangmøene blir lavmælte,
Hinkhoa phat kijen naneipat ahung kichai masang in chule natohgim phat ahung kichai masang in, Ama chu geldoh in. Husat ginho ahung thipma chule vacha hamgin najah masat tengleh nangma nahung kithodoh ding ahi.
5 og en frykter for hver bakke, og det lurer skremsler på veien, og mandeltreet blomstrer, og gresshoppen sleper sig frem, og kapersen mister sin kraft; for mennesket drar bort til sin evige bolig, og de sørgende går allerede og venter på gaten -
Nangma lhuh ding nahung kichat tijatna, chule lamlen jotna’a jong setto ding nalung khama, vaopah banga nasam ho ahung kana, chule khaokhopi tobanga nakhupboh’a lam nahin jot masang in, chule jitoh kingaina imacha nei talouva nahung um masang in, Ama chu geldoh in. Nangman na tonsot mun na jot masanga, lhankhuh nanai tul tul’a, na kivuina muna lunghem ho aka phat’u hung lhun masang in, Ama chu geldoh in.
6 før sølvsnoren tas bort, og gullskålen slåes i stykker, og krukken brytes sønder ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen,
Nangma nakhandon pat hin dangka khaogui akibotan masang, sana khon aki vohkeh masang, twinah phunga twibel aki tachip masang, twibel phunga kangtalai aki vohbal masang in, na Sempa geldoh in.
7 og støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som gav den.
Ijeh inem itileh hiche phat chu ahung lhunteng, vut leiset kisoh kit intin; chule lhagao chu apepa Pathen henga kile kit ding ahi.
8 Bare idelig tomhet, sier predikeren; alt er tomhet.
Thuhilpa chun, “Ijakai ajehbei tobangbep ahi, ajeh bei ahisoh keije,” ati.
9 For øvrig er å si at predikeren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap og prøvde og gransket; han laget mange ordsprog.
Hiche hi nalung in ching jing in: Thuhilpa chu miching ahin, chule amachun ahetchan chu miho ahilji ahi. Ama chun thuchih tampi chingthetah’a angaitoa, agel-a chule ahop khen tohle ahi.
10 Predikeren søkte å finne liflige ord, og skrevet er her hvad riktig er, sannhets ord.
Thuhilpa chun, thudihtah chu mudoh dinga ahol-a thutah chu kichehtah’a aphondoh nom ahi.
11 De vises ord er som brodder, og visdomssprog som er samlet, sitter fast som nagler; de er gitt av én hyrde
Miching thusei hochu tengcha hemtah tobanga ahin, najongleh phachoma ahi. Athuseiju kilakhom hohi thingkil kikil matchet tobang leuva kelngoi chingpan akelngoi ho huikhomna’a amanchah ji tobang ahi.
12 Og for øvrig: La dig advare, du min sønn! Det er ingen ende på all bokskrivningen, og megen granskning tretter legemet.
Hinlah kacha, Keiman thuhilna naneibe kit inge: Chingthei jin, ajeh chu lekhabu ho jihdoh kitia kichai tih aumpoi, chule lekha hasim hin na cholsah ahije.
13 Enden på det hele, efterat alt er hørt, er dette: Frykt Gud og hold hans bud! Det er hvad hvert menneske bør gjøre.
Hiche hi aboncha thu kaigom ahi. Tun keiman thukhumkhana kanei hi ngai phan: Pathen ginna neijin chule athupeh ho jui jin, ajeh chu hiche hi amitakip tohding kin ahi.
14 For hver gjerning vil Gud føre frem for dommen over alt som er skjult, enten det er godt eller ondt.
Ijakai chung changa, guhthim thudol- apha hihen ase hijongleh, Pathen in eiho thilbol dungjui cheh’a thutanna anei ding ahi.
