< Predikerens 11 >

1 Send ditt brød bort over vannet; for i tidens løp skal du finne det igjen.
Cast thy bread upon the waters, for thou shall find it after many days.
2 Del ut til syv, ja til åtte; for du vet ikke hvad ulykke som kan hende på jorden.
Give a portion to seven, yea, even to eight, for thou know not what evil shall be upon the earth.
3 Når skyene blir fulle av regn, tømmer de det ut over jorden, og når et tre faller, enten det er mot syd eller mot nord, så blir treet liggende på det sted hvor det falt.
If the clouds are full of rain, they empty themselves upon the earth, and if a tree falls toward the south, or toward the north, in the place where the tree falls, there shall it be.
4 Den som stadig akter på vinden, kommer ikke til å så, og den som stadig ser på skyene, kommer ikke til å høste.
He who observes the wind shall not sow, and he who regards the clouds shall not reap.
5 Like så lite som du vet hvad vei vinden farer, eller hvorledes benene dannes i den fruktsommelige kvinnes liv, like så lite vet du hvad Gud vil gjøre, han som gjør det alt sammen.
As thou know not what is the way of the wind, nor how the bones grow in the womb of her who is with child, even so thou know not the work of God who does all.
6 Så din sæd om morgenen, og la ikke din hånd hvile når det lider mot aftenen; for du vet ikke hvad som vil lykkes, det ene eller det andre, eller om begge deler er gode.
In the morning sow thy seed, and in the evening withhold not thy hand, for thou know not which shall prosper, whether this or that, or whether they both shall be alike good.
7 Lyset er liflig, og det er godt for øinene å få se solen.
Truly the light is sweet, and a pleasant thing it is for the eyes to behold the sun.
8 For om et menneske lever mange år, skal han glede sig i dem alle og komme mørkets dager i hu; for de blir mange. Alt som skal komme, er tomhet.
Yea, if a man lives many years, let him rejoice in them all. But let him remember the days of darkness, for they shall be many. All that comes is vanity.
9 Gled dig, du unge, i din ungdom og la ditt hjerte være vel til mote i din ungdoms dager og vandre på ditt hjertes veier og efter det dine øine ser! Men vit at for alt dette vil Gud føre dig frem for dommen.
Rejoice, O young man, in thy youth, and let thy heart cheer thee in the days of thy youth, and walk in the ways of thy heart, and in the sight of thine eyes. But know thou, that for all these things God will bring thee into judgment.
10 La gremmelse vike fra ditt hjerte og hold alt ondt borte fra ditt legeme! For ungdom og morgenrøde er tomhet.
Therefore remove sorrow from thy heart, and put away evil from thy flesh, for youth and the dawn of life are vanity.

< Predikerens 11 >