Predikerens 10
1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
[Assim como] as moscas mortas fazem cheirar mal do óleo do perfumador, [assim também] um pouco de tolice se sobrepõe à sabedoria e honra.
2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
O coração do sábio [está] à sua direita; mas o coração do tolo [está] à sua esquerda.
3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
E até quando o tolo vai pelo caminho, falta-lhe [bom-senso em seu] coração, e diz a todos que é ele é tolo.
4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
Se o espírito de um chefe se levantar contra ti, não deixes teu lugar, porque a calma aquieta grandes ofensas.
5 Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
Há um mal que vi abaixo do sol, um [tipo de] erro que é proveniente dos que têm autoridade:
6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
Põem o tolo em cargos elevados, mas os ricos sentam em lugares baixos.
7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
Vi servos a cavalo, e príncipes que andavam [a pé] como [se fossem] servos sobre a terra.
8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
Quem cavar uma cova, nela cairá; e quem romper um muro, uma cobra o morderá.
9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
Quem extrai pedras, por elas será ferido; e quem parte lenha, correrá perigo por ela.
10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
Se o ferro está embotado, e não afiar o corte, então deve se pôr mais forças; mas a sabedoria é proveitosa para se ter sucesso.
11 Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
Se a cobra morder sem estar encantada, então proveito nenhum tem a fala do encantador.
12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
As palavras da boca do sábio são agradáveis; porém os lábios do tolo o devoram.
13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
O princípio das palavras de sua boca é tolice; e o fim de sua boca [é] uma loucura ruim.
14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
O tolo multiplica as palavras, [porém] ninguém sabe o que virá no futuro; e quem lhe fará saber o que será depois dele?
15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
O trabalho dos tolos lhes traz cansaço, porque não sabem ir à cidade.
16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
Ai de ti, ó terra cujo rei é um menino, e cujos príncipes comem pela madrugada!
17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
Bem-aventurada é tu, ó terra, cujo rei é filho de nobres, e cujos príncipes comem no tempo [devido], para se fortalecerem, e não para se embebedarem!
18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
Pela muita preguiça o teto se deteriora; e pala frouxidão das mãos a casa tem goteiras.
19 For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
Para rir se fazem banquetes, e o vinho alegra aos vivos; mas o dinheiro responde por tudo.
20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
Nem mesmo em pensamento amaldiçoes ao rei, nem também no interior de teu quarto amaldiçoes ao rico, porque as aves dos céus levam o que foi falado, e os que tem asas contam o que foi dito.
