Predikerens 10
1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
Assim como a mosca morta faz exhalar mau cheiro e evaporar o unguento do perfumador, assim o faz ao famoso em sabedoria e em honra uma pouca de estulticia.
2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
O coração do sabio está á sua dextra, mas o coração do tolo está á sua esquerda.
3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
E, até quando o tolo vae pelo caminho, falta-lhe o seu entendimento e diz a todos que é tolo.
4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
Levantando-se contra ti o espirito do governador, não deixes o teu logar, porque é um remedio que aquieta grandes peccados.
5 Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
Ainda ha um mal que vi debaixo do sol, como o erro que procede de diante do governador.
6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
Ao tolo assentam em grandes alturas, mas os ricos estão assentados na baixeza.
7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
Vi os servos a cavallo, e os principes que andavam a pé como servos sobre a terra.
8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
Quem cavar uma cova, cairá n'ella, e, quem romper um muro, uma cobra o morderá.
9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
Quem acarretar pedras, será maltratado por ellas, e o que rachar lenha perigará com ella.
10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
Se estiver embotado o ferro, e não se amollar o córte, então se devem pôr mais forças: mas a sabedoria é excellente para dirigir.
11 Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
Se a cobra morder, não estando encantada, então remedio nenhum se espera do encantador, por mais habil que seja.
12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
Nas palavras da bocca do sabio ha favor, porém os labios do tolo o devoram.
13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
O principio das palavras da sua bocca é a estulticia, e o fim da sua bocca um desvario pessimo.
14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
Bem que o tolo multiplique as palavras, não sabe o homem o que ha de ser; e quem lhe fará saber o que será depois d'elle?
15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
O trabalho dos tolos a cada um d'elles fatiga, porque não sabem ir á cidade.
16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
Ai de ti, ó terra, cujo rei é criança, e cujos principes comem de manhã.
17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
Bemaventurada tu, ó terra, cujo rei é filho dos nobres, e cujos principes comem a tempo, para refazerem as forças, e não para bebedice.
18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
Pela muita preguiça se enfraquece o tecto, e pela frouxidão das mãos goteja a casa.
19 For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
Para rir se fazem convites, e o vinho alegra a vida, e por tudo o dinheiro responde.
20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
Nem ainda no teu pensamento amaldiçoes ao rei, nem tão pouco no mais interior da tua recamara amaldiçoes ao rico: porque as aves dos céus levariam a voz, e os que teem azas dariam noticia da palavra.
