< Predikerens 10 >
1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
Muscae morientes perdunt suavitatem unguenti. Pretiosior est sapientia et gloria, parva et ad tempus stultitia.
2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
Cor sapientis in dextera eius, et cor stulti in sinistra illius.
3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
Sed et in via stultus ambulans, cum ipse insipiens sit, omnes stultos aestimat.
4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
Si spiritus potestatem habentis ascenderit super te, locum tuum ne demiseris: quia curatio faciet cessare peccata maxima.
5 Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
Est malum quod vidi sub sole, quasi per errorem egrediens a facie principis:
6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
positum stultum in dignitate sublimi, et divites sedere deorsum.
7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
Vidi servos in equis: et principes ambulantes super terram quasi servos.
8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
Qui fodit foveam, incidet in eam: et qui dissipat sepem, mordebit eum coluber.
9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
Qui transfert lapides, affligetur in eis: et qui scindit ligna, vulnerabitur ab eis.
10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
Si retusum fuerit ferrum, et hoc non ut prius, sed hebetatum fuerit, multo labore exacuetur, et post industriam sequetur sapientia.
11 Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
Si mordeat serpens in silentio, nihil eo minus habet qui occulte detrahit.
12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
Verba oris sapientis gratia: et labia insipientis praecipitabunt eum:
13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
Initium verborum eius stultitia, et novissimum oris illius error pessimus.
14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
Stultus verba multiplicat. Ignorat homo quid ante se fuerit: et quid post se futurum sit, quis ei poterit indicare?
15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
Labor stultorum affliget eos, qui nesciunt in urbem pergere.
16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
Vae tibi terra, cuius rex puer est, et cuius principes mane comedunt.
17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
Beata terra, cuius rex nobilis est, et cuius principes vescuntur in tempore suo ad reficiendum, et non ad luxuriam.
18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
In pigritiis humiliabitur contignatio, et in infirmitate manuum perstillabit domus.
19 For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
In risum faciunt panem, et vinum ut epulentur viventes: et pecuniae obediunt omnia.
20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
In cogitatione tua regi ne detrahas, et in secreto cubiculi tui ne maledixeris diviti: quia et aves caeli portabunt vocem tuam, et qui habet pennas annunciabit sententiam.