Predikerens 10
1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
Flies `that dien, leesen the swetnesse of oynement. Litil foli at a tyme is preciousere than wisdom and glorie.
2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
The herte of a wijs man is in his riyt side; and the herte of a fool is in his left side.
3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
But also a fool goynge in the weie, whanne he is vnwijs, gessith alle men foolis.
4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
If the spirit of hym, that hath power, stieth on thee, forsake thou not thi place; for heeling schal make gretteste synnes to ceesse.
5 Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
An yuel is, which Y siy vndur the sunne, and goith out as bi errour fro the face of the prince; a fool set in hiy dignyte,
6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
and riche men sitte bynethe.
7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
I siy seruauntis on horsis, and princes as seruauntis goynge on the erthe.
8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
He that diggith a diche, schal falle in to it; and an eddre schal bite hym, that distrieth an hegge.
9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
He that berith ouer stoonys, schal be turmentid in tho; and he that kittith trees, schal be woundid of tho.
10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
If yrun is foldid ayen, and this is not as bifore, but is maad blunt, it schal be maad scharp with myche trauel; and wisdom schal sue aftir bisynesse.
11 Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
If a serpent bitith, it bitith in silence; he that bacbitith priueli, hath no thing lesse than it.
12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
The wordis of the mouth of a wijs man is grace; and the lippis of an vnwijs man schulen caste hym doun.
13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
The bigynnyng of hise wordis is foli; and the laste thing of his mouth is the worste errour.
14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
A fool multiplieth wordis; a man noot, what was bifore hym, and who mai schewe to hym that, that schal come aftir hym?
15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
The trauel of foolis shal turment hem, that kunnen not go in to the citee.
16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
Lond, wo to thee, whos kyng is a child, and whose princes eten eerli.
17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
Blessid is the lond, whos kyng is noble; and whose princis eten in her tyme, to susteyne the kynde, and not to waste.
18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
The hiynesse of housis schal be maad low in slouthis; and the hous schal droppe in the feblenesse of hondis.
19 For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
In leiyyng thei disposen breed and wyn, that thei drynkynge ete largeli; and alle thingis obeien to monei.
20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
In thi thouyt bacbite thou not the kyng, and in the priuete of thi bed, curse thou not a riche man; for the briddis of heuene schulen bere thi vois, and he that hath pennys, schal telle the sentence.
