Predikerens 10
1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
Dead flies cause to stinke, and putrifie the ointment of the apoticarie: so doeth a litle follie him that is in estimation for wisedome, and for glorie.
2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
The heart of a wise man is at his right hand: but the heart of a foole is at his left hand.
3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
And also when the foole goeth by the way, his heart faileth, and he telleth vnto all that he is a foole.
4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
If the spirite of him that ruleth, rise vp against thee, leaue not thy place: for gentlenes pacifieth great sinnes.
5 Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
There is an euil that I haue seene vnder the sunne, as an errour that proceedeth from the face of him that ruleth.
6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
Follie is set in great excellencie, and the riche set in the lowe place.
7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
I haue seene seruants on horses, and princes walking as seruants on the ground.
8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
He that diggeth a pit, shall fal into it, and he that breaketh the hedge, a serpent shall bite him.
9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
He that remooueth stones, shall hurt himselfe thereby, and hee that cutteth wood, shall be in danger thereby.
10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
If the yron be blunt, and one hath not whet the edge, he must then put to more strength: but the excellencie to direct a thing is wisedome.
11 Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
If the serpent bite, when he is not charmed: no better is a babbler.
12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
The words of ye mouth of a wise man haue grace: but the lippes of a foole deuoure himselfe.
13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
The beginning of the wordes of his mouth is foolishnesse, and the latter ende of his mouth is wicked madnesse.
14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
For the foole multiplieth woordes, saying, Man knoweth not what shall be: and who can tell him what shall be after him?
15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
The labour of the foolish doeth wearie him: for he knoweth not to goe into the citie.
16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
Woe to thee, O lande, when thy King is a childe, and thy princes eate in the morning.
17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
Blessed art thou, O land, when thy King is the sonne of nobles, and thy princes eate in time, for strength and not for drunkennesse.
18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
By slouthfulnes the roofe of the house goeth to decaie, and by the ydlenesse of the handes the house droppeth through.
19 For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
They prepare bread for laughter, and wine comforteth the liuing, but siluer answereth to all.
20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
Curse not the King, no not in thy thought, neither curse the rich in thy bed chamber: for the foule of the heauen shall carie the voice, and that which hath wings, shall declare the matter.
