Predikerens 10
1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
Uginula muha usmrdi mirisno ulje, a i malo ludosti jače je od mudrosti i časti.
2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
Mudrac kroči pravim putem, a luđak krivim.
3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
Dovoljno je da luđak pođe putem: kako razbora nema, svakomu pokazuje da je lud.
4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
Ako se na te digne vladaočev gnjev, ne ostavljaj svoga mjesta, jer blagost sprečava velike grijehe.
5 Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
Ima zlo što ga vidjeh pod suncem kao prestupak koji dolazi od vladaoca:
6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
ludost se podiže na najviša mjesta, a veliki zauzimaju niske položaje.
7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
Vidjeh sluge na konjima, a knezove gdje idu pješice kao sluge.
8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
Tko jamu kopa, u nju pada; i tko ruši zid, ujeda ga zmija.
9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
Tko lomi kamenje, ono ga ranjava; tko cijepa drva, može nastradati.
10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
Kad zatupi željezo i oštrica mu nije nabrušena, tada treba više snage; a nagrada mudrosti je uspjeh.
11 Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
Ako zmija ujede prije čaranja, ništa onda opčaratelj ne koristi.
12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
Pune su miline riječi iz usta mudraca, a bezumnika upropašćuju njegove usne.
13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
On počinje svoje besjede ludošću i svršava ih potpunim bezumljem.
14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
Luđak previše govori: čovjek ne poznaje budućnost, i tko mu može kazati što će poslije njega biti?
15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
Luđake mori njihov trud; tko ne zna puta, ne može u grad.
16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
Jao tebi, zemljo, kad ti je kralj premlad i knezovi se već ujutro goste.
17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
Blago tebi, zemljo, kad ti je kralj plemenit i knezovi ti u svoje vrijeme blaguju da se okrijepe, a ne da se opiju.
18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
S lijenosti se ugiblju grede, zbog nebrige prokišnjava kuća.
19 For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
Ali su gozbe radi zabave i vino uveseljava život, a novci pribavljaju sve.
20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
Ni u svojoj misli ne kuni kralja, ni u svojoj ložnici ne kuni bogataša, jer će ptice odnijeti glas i kleveta lako okrilati.
