Predikerens 10
1 Giftige fluer får salvelagerens salve til å lukte ille og gjære; endog et lite grand dårskap ødelegger en mann som utmerker sig ved visdom eller ære.
Kadueh taksae mah hmuihoih tui to hmuisae ah angcoengsak baktih toengah, kamthu khosakhaih mah palunghahaih hoi ahmin kahoih pakoehhaih to amrosak.
2 Den vises hu er vendt til høire, men dårens hu til venstre.
Palungha kami ih palung loe bantang bangah oh, toe kamthu ih palung loe banqoi bangah oh.
3 Og hvor som helst dåren ferdes, fattes det ham forstand, og han lar alle merke at han er en dåre.
Ue, kamthu loe lamcaeh naah doeh, amthuhaih to amtueng moe, angmah amthuhaih to minawk boih khaeah thuih.
4 Reiser herskerens vrede sig mot dig, så forlat ikke din post! For saktmodighet holder store synder nede.
Ukkung mah palung ang phui thuih naah, na ohhaih ahmuen to caeh taak hmah; angdaehahih mah kalen sakpazaehaih to dipsak.
5 Der er et onde som jeg har sett under solen - et misgrep som utgår fra makthaveren:
Ukkung khae hoiah sakpazaehaih tacawt baktih toengah, ni tlim ah ka hnuk ih hmuen kasae to oh.
6 Dårskapen sitter i høie stillinger, mens fornemme folk må sitte lavt.
Angraeng mah ahmuen kahnaem ah anghnut naah, kamthu loe kasang ahmuen ah anghnut lat.
7 Jeg har sett tjenere ride på hester og fyrster gå til fots som tjenere.
Angraengnawk khok hoiah amkaeh o naah, tamnanawk mah hrang nuiah angthueng o lat.
8 Den som graver en grav, kan falle i den, og den som river et gjerde, kan bli bitt av en orm.
Qumqai kami loe tangqom thungah krah tih; sipae phrae kami loe pahui mah patuk tih.
9 Den som bryter sten, kan få en skade av det; den som hugger ved, kan komme i fare ved det.
Thlung takhoe kami loe nganbawh kana hak tih; thing khuek kami loe ahmaa caa tih.
10 Når øksen er sløv, og han ikke har slipt eggen, så må han bruke dess større kraft; men visdom har den fordel at den gjør alt på rette måte.
Caka to kanoe ah taak ai nahaeloe, tha ueng han angaih; toe palunghahaih mah atho ohhaih loklam to hnuksak.
11 Når ormen biter uten besvergelse, har tungens eier ingen nytte av den.
Pahui to adoi hoiah na sak cadoeh na patuk tih, lokpunghaih loe amekhaih tidoeh om ai.
12 Ord fra den vises munn er liflige, men dårens leber ødelegger ham selv.
Palungha kami ih pakha thung hoiah tacawt loknawk loe tahmenhaih to oh, toe kamthu loe angmah ih pahni mah paaeh.
13 De første ord av hans munn er dårskap, og enden på hans tale er farlig galskap.
Anih pakha hoi tacawt tangsuek lok loe amthuhaih hoiah amtong, anih ih lokpaeh boenghaih loe kasae amthuhaih ah oh.
14 Dåren taler mange ord, enda mennesket ikke vet hvad som skal hende, og hvem sier ham hvad som skal hende efter hans tid?
Kamthu loe lok pung, kami mah angzo han koi hmuen to thui thai ai; anih hmabang ah timaw om tih, tiah mi mah maw thui thai tih?
15 Dårens strev tretter ham, han som ikke engang vet veien til byen.
Vangpui thungah caehhaih loklam to panoek ai baktih toengah, kamthu toksakhaih mah kaminawk angphosak boih.
16 Ve dig, du land som har et barn til konge, og hvis fyrster holder måltid om morgenen!
Nawkta ukkung siangpahrang ohhaih prae, khawnthaw ah buh raenghhaih poih sah angraengnawk ohhaih prae, nang loe khosak bing!
17 Lykkelige land som har en konge av edel ætt, og hvis fyrster holder måltid i sømmelig tid, som menn og ikke som drankere!
Khingya han koi kaom imthung takoh hoiah tapen siangpahrang ohhaih prae, mu kanae hmoek ai, tha oh hanah atue phak naah buh kacaa angraengnawk ohhaih prae, nang loe tahamhoih.
18 Når latheten råder, synker bjelkene sammen, og lar en hendene henge, så drypper det inn i huset.
Thasethaih mah im to hmawnsak; bantha set pongah im loe kho longh.
19 For å more sig holder de gjestebud, og vinen legger glede over livet; alt sammen fås for penger.
Pahnuih hanah ni poih to sak, mu mah kami poeknawmsak; toe phoisa mah hmuenmae to qan thaih boih.
20 Ikke engang i dine tanker må du banne kongen, og ikke engang i ditt sengkammer må du banne den rike; for himmelens fugler bærer lyden avsted, og de vingede skapninger melder dine ord.
Siangpahrang to palung thung hoiah doeh pasoih hmah; angraengnawk doeh na iihhaih ahmuen hoiah pasoih hmah; van ih tavaa mah na lok to sin ueloe, pakhraeh kaom tavaa mah thui pae moeng tih.
