Predikerens 1
1 Ord av predikeren, sønn av David, konge i Jerusalem.
These are the words of the Teacher, the son of David, king in Jerusalem:
2 Bare tomhet, sier predikeren, bare idelig tomhet! Alt er tomhet.
“Futility of futilities,” says the Teacher, “futility of futilities! Everything is futile!”
3 Hvad vinning har mennesket av alt sitt strev, som han møier sig med under solen?
What does a man gain from all his labor, at which he toils under the sun?
4 Slekt går, og slekt kommer, men jorden står evindelig.
Generations come and generations go, but the earth remains forever.
5 Og solen går op, og solen går ned, og den haster tilbake til det sted hvor den går op.
The sun rises and the sun sets; it hurries back to where it rises.
6 Vinden går mot syd og vender sig mot nord; den vender og vender sig om under sin gang og begynner så atter sitt kretsløp.
The wind blows southward, then turns northward; round and round it swirls, ever returning on its course.
7 Alle bekker løper ut i havet, men havet blir ikke fullt; til det sted som bekkene går til, dit går de alltid igjen.
All the rivers flow into the sea, yet the sea is never full; to the place from which the streams come, there again they flow.
8 Alle ting strever utrettelig, ingen kan utsi det; øiet blir ikke mett av å se, og øret blir ikke fullt av å høre.
All things are wearisome, more than one can describe; the eye is not satisfied with seeing, nor the ear content with hearing.
9 Det som har vært, er det som skal bli, og det som har hendt, er det som skal hende, og det er intet nytt under solen.
What has been will be again, and what has been done will be done again; there is nothing new under the sun.
10 Er det noget hvorom en vilde si: Se, dette er nytt - så har det vært til for lenge siden, i fremfarne tider som var før oss.
Is there a case where one can say, “Look, this is new”? It has already existed in the ages before us.
11 Det er ingen som minnes dem som har levd før, og heller ikke vil de som siden skal komme, leve i minnet hos dem som kommer efter.
There is no remembrance of those who came before, and those yet to come will not be remembered by those who follow after.
12 Jeg, predikeren, var konge over Israel i Jerusalem,
I, the Teacher, was king over Israel in Jerusalem.
13 og jeg vendte min hu til å ransake og utgranske med visdom alt det som hender under himmelen; det er en ond plage, som Gud har gitt menneskenes barn å plage sig med.
And I set my mind to seek and explore by wisdom all that is done under heaven. What a heavy burden God has laid upon the sons of men to occupy them!
14 Jeg sa alle de gjerninger som gjøres under solen, og se, alt sammen var tomhet og jag efter vind.
I have seen all the things that are done under the sun, and have found them all to be futile, a pursuit of the wind.
15 Det som er kroket, kan ikke bli rett, og det som mangler, kan ingen regne med.
What is crooked cannot be straightened, and what is lacking cannot be counted.
16 Jeg talte med mig selv i mitt indre og sa: Se, jeg har vunnet mig større og rikere visdom enn alle som har rådet over Jerusalem før mig, og mitt hjerte har skuet megen visdom og kunnskap.
I said to myself, “Behold, I have grown and increased in wisdom beyond all those before me who were over Jerusalem, and my mind has observed a wealth of wisdom and knowledge.”
17 Og jeg vendte min hu til å kjenne visdommen og kjenne dårskap og uforstand, men jeg skjønte at også dette var jag efter vind.
So I set my mind to know wisdom and madness and folly; I learned that this, too, is a pursuit of the wind.
18 For hvor det er megen visdom, der er det megen gremmelse, og den som øker kunnskap, øker smerte.
For with much wisdom comes much sorrow, and as knowledge grows, grief increases.
