5 Mosebok 9

1 Hør, Israel! Du går nu over Jordan for å komme inn og legge under dig folk som er større og sterkere enn du, og som har store byer med murer som når til himmelen,

Israeli vahe'mota antahiho! Menina Jodani tina takaheta rama'a vahe mani'nazageno hankave zamimo tamagri hankavema agatere'nea vahe'mokizmi mopa omerigahaze. Hagi ana vahe'mo'za kumazmimofoma hugagi'nazana vihumo'a za'za huno mona avako hu'za nehigeno,

2 et stort folk og høit av vekst, anakittenes barn, som du selv kjenner, og som du selv har hørt det ord om: Hvem kan stå sig mot Anaks barn?

Hagi ana kumatmimpina za'za hu'za tusinasi vahetami Anaki mofavrerami mani'nazanki, ina vahemo knarera hu'neno hara huzamantegahie higeta ko antahi'naza vahetami mani'naze.

3 Så skal du da vite idag at Herren din Gud, han som går frem foran dig som en fortærende ild, han skal ødelegge dem, og han skal ydmyke dem for dig, så du skal drive dem bort og tilintetgjøre dem i hast, således som Herren har sagt til dig.

E'ina hu'negu menima keta antahitama hanazana, Ra Anumzana tamagri Anumzamo'a Agra ugota huno keonke'zama tefananehu tevegna huno ana mopafina nevuno, vahera zamahe rava nehanigeta, Ra Anumzamo'ma huhampri tamante'nea kante, ana mopafi vahe'tmina ame huta zamahe fanane hugahaze.

4 Når nu Herren din Gud driver dem ut for dig, må du ikke tenke som så: Det er for min rettferdighets skyld Herren har ført mig inn i dette land og latt mig få det til eiendom. Nei, det er for disse hedningers ugudelighets skyld Herren driver dem ut for dig.

Hagi tagri fatgo avu'ava zanku huno Ra Anumzana tagri Anumzamo'a ana vahetmina zamahe natitregeta mopazmia erune huta tamagesa ontahiho. Hianagi Agra ana vahe'mokizmi kefo avu'avazamigu huno zamahe natitregahie.

5 Ikke for din rettferdighets skyld eller for ditt opriktige hjertes skyld kommer du inn i deres land og tar det i eie; men det er for deres ugudelighets skyld Herren din Gud driver disse hedninger ut for dig, og for å holde det ord Herren har svoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.

Ana mopama omeri santima haresuta, tagri fatgo avu'ava zante Ra Anumzana tagri Anumzamo'a taza higeta erune huta tamagesa ontahiho. Agra zamagri kefo avu'ava zanku mopa zamifintira zamahe natinetreno, tamagehe'i Abrahamuma, Aisakima, Jekopunema huvempa huno huhampri zamante'nea kea eri knare hugahie.

6 Så skal du da vite at det ikke er for din rettferdighets skyld Herren din Gud gir dig dette gode land til eie; for du er et hårdnakket folk.

Tamagrama antahisazana, tagri fatgo avu'avazante Ra Anumzana tagri Anumzamo'a ama knare mopa tamigeta erune huta tamagesa ontahiho. Na'ankure tamagra keontahi vahe mani'naze.

7 Kom i hu og glem ikke hvorledes du vakte Herrens, din Guds vrede i ørkenen! Like fra den dag du gikk ut av Egyptens land, og til I kom til dette sted, har I vært gjenstridige mot Herren.

Ra Anumzana tamagri Anumzamofoma ka'ma kokampima azeri arimpama ahe avu'avazama huta e'nazazana tamagera okanita tamagesa antahiho. Isipiti'ma atiramitama e'naza knareti'ma eno amare'ma ehanati'nazana, Ra Anumzamofona hara rentevava huta neaze.

8 Allerede ved Horeb vakte I Herrens vrede, og Herren harmedes på eder, så han vilde ha gjort ende på eder.

Hagi Sainai agonare'enena Ra Anumzamofo rimpa eri haviza hazageno, tusi arimpa aheramanteno tamahe fanane hunaku hu'ne.

9 Da jeg var gått op på fjellet for å ta imot stentavlene, tavlene med den pakt som Herren hadde gjort med eder, blev jeg på fjellet i firti dager og firti netter uten å ete brød og uten å drikke vann.

Hagi anazama fore'ma hu'neana, Ra Anumzamo'ma tamagranema hu hagerafi huvempa kema have tafete'ma kre'nea kasege erinaku agonafima mreri'nogeta anara hu'naze. Ana agonafina 40'a zagegi 40'a haninki hu'na ne'zane tinena one umani'noe.

10 Og Herren gav mig de to stentavler, skrevet med Guds finger, og på dem stod alle de ord Herren hadde talt med eder på fjellet midt ut av ilden den dag I var samlet der.

Hagi anante'ma umani'nogeno'a Ra Anumzamo'a tare have tafete'ma Agra'a azanuti'ma eri vakakino krente'nea kasegea nami'ne. Ana maka kasegema agonamofo agafima mani'nazageno, teve anefapinti'ma tamasami'nea kasegea ana have tafetrente krente'ne.

11 Det var da de firti dager og firti netter var til ende at Herren gav mig de to stentavler, paktens tavler.

Hagi 40'a zagegi 40'a hanima evigeno'a, Ra Anumzamo'a anama huhagerafi huvempa kasegema krente'nea haverarena nenamino,

12 Og Herren sa til mig: Skynd dig og stig ned herfra! Ditt folk, som du førte ut av Egypten, har fordervet sin vei; de er hastig veket av fra den vei jeg bød dem å vandre; de har gjort sig et støpt billede.

amanage huno hu'ne, otinka ame hunka uramio. Na'ankure Isipiti'ma zamavarenkama etiraminka e'nana vahekamo'za kefo zamavu'zmava hu'za havia nehaze. Zamagra avaririhoma hu'noa kemofona ame hu'za zamefi hunami'za, golire havi anumza tro hu'naze.

13 Og Herren sa til mig: Jeg har lagt merke til dette folk og sett at det er et hårdnakket folk.

Mago'ane Ra Anumzamo'a amanage huno nasami'ne, Nagrama Israeli vahe'ma zamagoana, tamage huno zamagu'amo'a tusiza huno hankaveti vahe mani'naze.

14 La nu mig få råde, så vil jeg gjøre ende på dem og utslette deres navn under himmelen, og jeg vil gjøre dig til et sterkere og større folk enn dette.

Hagi natrege'na zamahe hana hu'na ama mopafintira zamagi'a eri fanane nehu'na, kagripinti hankavenentake huno zamagri hankavema zamagatereno tusi'a ohampriga'a vahera zamazeri fore ha'neno.

15 Da vendte jeg mig og gikk ned av fjellet, mens fjellet stod i brennende lue, og i mine to hender hadde jeg paktens to tavler.

Hagi ana agonafina tevenefamo'a hagana hagana nehige'na, have tafetre'na nazampi eri'ne'na erami'noe.

16 Og jeg fikk se at I hadde syndet mot Herren eders Gud og gjort eder en støpt kalv; I var hastig veket av fra den vei Herren hadde befalt eder å vandre.

Hagi enerami'na koana tamagra Ra Anumzana tamagri Anumzamofo avurera kumi hu'naze. Tamagra ame huta tamefi Ra Anumzamofona hunemita, ke'a ovaririta, havi anumzana golireti bulimakao anenta'mofo amema'a tro huntetma, monora hunte'naze.

17 Så tok jeg og kastet fra mig begge tavlene som jeg hadde i mine hender, og slo dem i stykker for eders øine.

E'ina hazage'na ana have tafetre'na negazage'na mate'vu'na atrogeno, rufrage'ne.

18 Og jeg kastet mig ned for Herrens åsyn, likesom første gang, i firti dager og firti netter, uten å ete brød og uten å drikke vann - for alle eders synders skyld som I hadde forsyndet eder med ved å gjøre det som ondt var i Herrens øine, så I egget ham til vrede.

Ana hute'na 40'a zagene, 40'a hanine ne'zana one ko'ma hu'noaza hu'na Ra Anumzamofo avurera navugosaregati mase'noe. Na'ankure tamagra maka kumi'ma hu'nazana Ra Anumzamo'ma ago'netia avu'ava huta azeri arimpa ahe'naze.

19 For jeg fryktet for den vrede og harme som optendtes mot eder hos Herren, så han vilde gjøre ende på eder. Og Herren hørte mig denne gang og.

Ana'ma hazage'na nagra tusi koro hu'noe. Na'ankure Ra Anumzamo'a tusi arimpa ahe'neramanteno tamahe fanane hu'za hu'ne. Hianagi Ra Anumzamo'a mago'ene nagri kea antahi'ne.

20 Også på Aron var Herren så vred at han vilde ødelegge ham; men jeg bad også for Aron den gang.

Hagi Aronina Ra Anumzamo'a tusi arimpa ahenteno ahe fri'za hu'neanagi, tamagri'ma huramantoaza hu'na Aronina nunamu huntogeno ahe ofri'ne.

21 Men eders syndige verk, kalven som I hadde gjort, tok jeg og kastet på ilden og knuste og malte den vel, til den blev til fint støv, og støvet kastet jeg i bekken som flyter ned fra fjellet.

Anante tro'ma huntetama kumi'ma hu'naza bulimakao anenta'mofo amema'a eri'na tevefi krete'na, rufuzafupogeno tanefa setege'na, ana agonaregati'ma uneramia timpi aruherafitre'noe.

22 Også i Tabera og i Massa og i Kibrot-Hatta'ava vakte I Herrens vrede.

Hagi Tabera kumate'ene Masa kumate'ene Kibrot-Hatava kumate'enema mani'neta Ra Anumzamofona arimpa eri haviza hazageno, tusi arimpa aheramante'ne.

23 Og da Herren sendte eder fra Kades-Barnea og sa: Dra op og innta landet som jeg har gitt eder, da var I gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord og trodde ikke på ham og hørte ikke på hans røst.

Hagi Kates-Barneama mani'nazageno'a Ra Anumzamo'a amanage huno huramante'ne, Mareritma mopama neramamua mopa omeriho. Hianagi tamagra Ra Anumzana tamagri Anumzamofo kemofontera tamentintia nosuta ovariri'naze.

24 Gjenstridige har I vært mot Herren så lenge jeg har kjent eder.

Hagi tamagri'ma tamage'na antahi'nama hu'noa knareti'ma e'no'ma menima e'neana, tamagra Ra Anumzamofo kea ontahita, tamagefi humi vahe mani'naze.

25 Så kastet jeg mig da ned for Herrens åsyn i de firti dager og firti netter I vet, fordi Herren hadde sagt at han vilde gjøre ende på eder.

Ana'ma hazageno Ra Anumzamo'a tamahe fanane hugahuema hige'na, 40'a zagegi 40'a haninki navugosaregati Ra Anumzamofo avuga umase'ne'na,

26 Og jeg bad til Herren og sa: Herre, Herre, ødelegg ikke ditt folk og din arv, som du frelste med din store kraft, og som du førte ut av Egypten med sterk hånd!

amanage hu'na nunamuna hu'noe, Ra Anumzamoka Isipima mani'nazagenka hankavenentake kazanuti'ma Nagri vahe fatgo manisaze hunka zamavarenka atirami'nana vaheka'a, zamahe fananea osuo.

27 Kom i hu dine tjenere Abraham, Isak og Jakob! Se ikke på dette folks hårdhet og dets ugudelighet og dets synd,

Kagri eri'za vahe Abrahamuma, Aisakima, Jekopuma, antahi nezaminka, ama vahetmimofo kumiku'ene ke ontahi zamavu'zmavakura ontahio.

28 forat ikke de som bor i det land du har ført oss ut av, skal si: Fordi Herren ikke maktet å føre dem inn i det land han hadde tilsagt dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut i ørkenen og lot dem omkomme der.

Hagi kagrama vaheka'a zamahe fananema hananke'za, Isipi vahe'mo'za amanage hugahaze, Ra Anumzamo'a zamigahue huno'ma huvempama hu'nea mopafina zamavareno ufregara osuno zamahe fanane hie hu'za huge, avesra huzamanteteno eme zamavareno atiramino ka'ma mopafi zamahe fanane hie hu'za hugahaze.

29 De er jo ditt folk og din arv, som du har ført ut med din store kraft og med din utrakte arm.

Hianagi ama ana vahera hihamu hankavekareti'ene hanavenentake kazanuti'ma Nagri vahe fatgo manisaze hunka Isipiti'ma zamavarenka atirami'nana vaheka'a mani'naze.