5 Mosebok 5
1 Og Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: Hør, Israel, de lover og de bud som jeg taler for eders ører idag, og lær dem og ta vare på dem så I holder dem!
Mosi ni Isarelnaw a pâkhueng teh, Isarelnaw thai awh haw, na kamtu awh e kâhruetcuet lahoi na hringkhai thai awh nahan, sahnin ka dei e phunglawk hah kahawicalah thai awh haw.
2 Herren vår Gud gjorde en pakt med oss på Horeb.
Maimae BAWIPA Cathut ni Horeb mon dawk maimouh hoi, lawk a kam awh toe.
3 Ikke med våre fedre gjorde Herren denne pakt, men med oss, vi som er her, alle vi som er i live idag.
Hote lawkkam hah Cathut ni maimae mintoenaw hoi dueng a sak e tho hoeh, sahnin kahring rah niteh, hi kaawm e maimouh puenghoi hai sak e lah ao.
4 Åsyn til åsyn talte Herren med eder på fjellet midt ut av ilden.
BAWIPA ni mon dawkvah hmai thung hoi, minhmai kadangka lah a dei toe.
5 Jeg stod dengang mellem Herren og eder for å kunngjøre eder Herrens ord, for I var redde for ilden og gikk ikke op på fjellet. Og han sa:
Hatnavah nangmouh ni hmai na taki awh teh, mon dawk na luen ngam awh hoeh dawkvah, kai teh BAWIPA Cathut e lawk na poe e hah dei hanelah BAWIPA hoi nangmae rahak ka kangdue.
6 Jeg er Herren din Gud, som førte dig ut av Egyptens land, av trælehuset.
A dei e lawk hateh, nangmouh san lah na onae Izip ram hoi na ka tâcawtkhai e nangmae BAWIPA Cathut doeh.
7 Du skal ikke ha andre guder foruten mig.
Kai hloilah Cathut alouke na bawk mahoeh.
8 Du skal ikke gjøre dig noget utskåret billede, nogen avbildning av det som er oppe i himmelen, eller av det som er nede på jorden, eller av det som er i vannet nedenfor jorden.
Kalvan hai thoseh, talai dawk hai thoseh, talai thung tui thung hai thoseh, kaawm e hoi kâvan e meikaphawk banghai namamouh han lah na sak awh mahoeh.
9 Du skal ikke tilbede dem og ikke tjene dem; for jeg, Herren din Gud, er en nidkjær Gud, som hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd, på dem som hater mig,
A hmalah tabo laihoi bawk hanh. Bangkongtetpawiteh, nangmae Cathut, Kai teh dipmasin Cathut, kai na kamaithoenaw e catoun, se thum se pali totouh a napanaw e yon hah a canaw dawk ka pathung e Cathut,
10 og som gjør miskunnhet mot tusen ledd, mot dem som elsker mig og holder mine bud.
Kai hah lungpataw niteh, kaie kâpoelawk ka tarawi e a catounnaw koe a thongsang totouh pahrennae kamnuek sak e Cathut lah ka o.
11 Du skal ikke misbruke Herrens, din Guds navn; for Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn.
Na BAWIPA Cathut e min hah laithoe koe lah na deirumram mahoeh. Bangkongtetpawiteh, a min laithoe lah dei e yon a tawn telah BAWIPA ni a panue.
12 Ta hviledagen i akt så du holder den hellig, således som Herren din Gud har befalt dig!
Na BAWIPA Cathut ni lawk na thui e patetlah Sabbath hnin thoungsak hanelah ya awh.
13 Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning.
Hnin taruk touh thung thaw na tawk han.
14 Men den syvende dag er sabbat for Herren din Gud; da skal du intet arbeid gjøre, hverken du eller din sønn eller din datter eller din tjener eller din tjenestepike eller din okse eller ditt asen eller noget av dine dyr eller den fremmede som er hos dig innen dine porter, forat din tjener og din tjenestepike kan få hvile likesom du.
A hnin sari hnin teh BAWIPA Cathut e Sabbath hnin doeh, hote hnin dawk nama hoi na canaw, san napui, san tongpa, maito, la, na saring pueng, na imyin hai thaw tawk mahoeh. Longkha thung duem na o e patetlah san napui san tongpanaw ni duem ao awh han.
15 For du skal komme i hu at du selv var tjener i Egyptens land, og at Herren din Gud førte dig ut derfra med sterk hånd og utrakt arm; derfor har Herren din Gud befalt dig å holde sabbatsdagen.
Nang teh Izip ram san lah na onae thoseh, na BAWIPA Cathut ni a thaonae kut a dâw teh, hote ram hoi nang na tâcokhai e pouk haw. Hote a kong dawk nang ni Sabbath hnin na ya han telah BAWIPA Cathut ni a dei.
16 Hedre din far og din mor, således som Herren din Gud har befalt dig, så dine dager må bli mange, og det må gå dig vel i det land Herren din Gud gir dig.
BAWIPA Cathut ni na poe e ram dawkvah, na hring a saw teh na yawhawi nahanelah, BAWIPA Cathut ni lawk na thui e patetlah na manu hoi na pa barilawa.
17 Du skal ikke slå ihjel.
Tami thet hanh.
18 Og du skal ikke drive hor.
Uicuk hanh.
19 Og du skal ikke stjele.
Ayâ e hno parawt hanh.
20 Og du skal ikke si falskt vidnesbyrd mot din næste.
Na Imri koe, kahmanhoeh e kapanuekkhaikung lah awm hanh.
21 Og du skal ikke begjære din næstes hustru. Og du skal ikke begjære din næstes hus, hans jord eller hans tjener eller hans tjenestepike, hans okse eller hans asen eller noget som hører din næste til.
Na imri e a yu lungraduek hanh. Na imri e im, law, a san napui, a san tongpa, la, maito, hoi hnopai pueng buet touh boehai noenae lungthin tawn hanh telah a ti.
22 Disse ord talte Herren på fjellet med høi røst til hele eders menighet midt ut av ilden, skyen og mørket og la intet til, og han skrev dem på to stentavler og gav mig dem.
Hete lawknaw heh mon dawk hoi, hmai tâmai duk kamthim e kahmot e a thung hoi BAWIPA ni puenghoi kacaipounge lawk hoi nangmouh kamkhueng e rangpuinaw koe a dei. Rek bout dei hoeh toe. Hote lawknaw haiyah lungphen kahni touh dawk a thut teh kai koe na poe.
23 Men da I hørte røsten midt ut av mørket, mens fjellet stod i brennende lue, da kom I til mig, alle overhodene for eders stammer og eders eldste,
Nangmouh ni hmo na thung e lawk na thai awh teh, Monsom hmai a kak lahun nah, nangmae catounnaw dawk e khobawinaw hoi kacuenaw kai koe a tho awh teh,
24 og I sa: Se, Herren vår Gud har latt oss skue sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; på denne dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det allikevel blir i live.
maimae BAWIPA Cathut ni a bawilennae hoi a lentoenae maimouh koe a kamnue sak toe. Hmai thung hoi lawk hah maimouh ni thai awh toe. Cathut teh tami hoi a kâhmo teh a kâpato eiteh, tami teh a hring rah tie panue awh toe.
25 Hvorfor skal vi da dø? For denne store ild vil fortære oss; dersom vi ennu lenger skal høre Herrens, vår Guds røst, må vi dø.
Maimouh teh bangkongmaw atu due awh han vaw. Hete taki ka tho poung hmai ni maimouh teh na kak awh han toe. Maimae BAWIPA Cathut e lawk dei e hah bout thai awh pawiteh, due awh han doeh toe.
26 For hvem er der på hele jorden som har hørt den levende Guds røst tale midt ut av ilden som vi, og allikevel er blitt i live?
Ka hring Cathut ni hmai thung hoi a dei e lawk hah, maimouh ni thai awh e patetlah, apipatet e tami ni maw ka thai ni teh ka hring vaw.
27 Gå du nær til og hør alt det Herren vår Gud sier, så kan du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til dig, og vi vil høre på det og gjøre efter det.
Nang ni a tengpam cet nateh maimae BAWIPA Cathut ni a dei e pueng thai awh haw. Maimae BAWIPA Cathut ni kai koe na dei pouh e pueng patuen dei pouh haw. Kaimouh ni ka thai awh vaiteh ka tarawi awh han.
28 Og Herren hørte eders ord da I talte til mig, og Herren sa til mig: Jeg har hørt de ord som dette folk har talt til dig; de har talt vel i alt de har sagt.
Hottelah nangmouh ni kai koe na dei awh e lawk BAWIPA ni a thai. BAWIPA Cathut nihai, hete miphun ni nang koe a dei e lawk ka thai, a dei e lawk pueng teh ahawi.
29 Måtte de bare alle dager ha det samme hjertelag til å frykte mig og ta vare på alle mine bud, så det kan gå dem og deres barn vel til evig tid!
Ahnimouh hoi a catounnaw ni ahawinae a hmu nahanelah, kai na taki awh teh kâpoelawknaw pueng hah pou a tarawi ngainae lungthin hoi kawi awh naseh.
30 Gå og si til dem: Vend tilbake til eders telter!
Rimnaw koe lah bout ban a leih telah dei pouh.
31 Men stå du her hos mig, så vil jeg tale til dig alle de bud og lover og forskrifter som du skal lære dem, og som de skal leve efter i det land jeg gir dem til eie.
Nang teh hete hmuen dawk ka teng kangdout. Ahnimouh kai ni ka coe sak e ram dawk a sak awh hane ahnimouh cangkhai hane kâpoelawk, phunglawk hoi lawkcengnae pueng ka dei han telah a ti.
32 Så akt nu på det som Herren eders Gud har befalt eder, og gjør efter det! I skal ikke vike av, hverken til høire eller til venstre.
Hatdawkvah maimae BAWIPA Cathut ni kâ na poe e patetlah nangmouh ni na sak awh nahan, na kâhruetcuet awh han. Avoilah nakunghai, aranglah nakunghai na phen takhai awh mahoeh.
33 På hele den vei Herren eders Gud har befalt eder, skal I vandre, så I må leve, og det må gå eder vel, og eders dager bli mange i det land I skal ta i eie.
Nangmouh na coe awh hane ram dawk, nangmouh ni duethinae dawk hoi na hlout awh vaiteh, hringyung saw nahanelah, nangmae BAWIPA Cathut ni a dei e lamthungnaw pueng dawk na dawn awh han.
