5 Mosebok 33
1 Dette er den velsignelse som Moses, den Guds mann, lyste over Israels barn før sin død.
The following is the blessing that Moses the man of God gave to the Israelites before he died.
2 Han sa: Herren kom fra Sinai, han steg op for dem fra Se'ir; han strålte frem fra Parans fjell og kom fra hellige titusener; ved hans høire hånd lyste lovens ild for dem.
He said, The Lord came from Mount Sinai and shone on us from Mount Seir; he blazed out from Mount Paran coming with ten thousand of holy ones, holding flaming fire at his right hand.
3 Ja, han elsker sitt folk; alle dine hellige er i din hånd; de ligger for din fot, de tar imot dine ord.
How much you love the people; you hold all the holy ones in your hand. They sit down at your feet to listen to your words:
4 En lov gav Moses oss, en arvedel for Jakobs menighet.
the law that Moses delivered to us that belongs to all the Israelites.
5 Og han blev konge i Jesurun, da folkets høvdinger samlet sig, Israels stammer alle sammen.
The Lord became King in Israel when the people's leaders gathered, when the tribes of Israel assembled.
6 Måtte Ruben leve og aldri dø, men hans menn bli få i tall!
To Reuben he said, “May he live and not die, but may he only have a few men.”
7 Og dette sa han om Juda: Hør, Herre, Judas røst, og før ham hjem til sitt folk! Med sine hender strider han for det, og du skal være hans hjelp mot hans fiender.
To Judah he said: “Lord, please hear the cry of Judah and reunite him with his people. Even though he fights for himself, may you help him against his enemies.”
8 Og om Levi sa han: Dine tummim og urim hører din fromme mann til, han som du fristet ved Massa, som du trettet med ved Meribas vann,
To Levi he said: “Your Thummim were given to Levi and your Urim to those dedicated to God, the ones you tested at Massah and argued with at the waters of Meribah.
9 han som sa om sin far og sin mor: Jeg ser dem ikke, og som ikke kjentes ved sine brødre og ikke visste av sine barn, fordi han tok vare på ditt ord og aktet vel på din pakt.
Levi said that he didn't pay attention to his father and mother, that he didn't acknowledge his brothers, and that he didn't recognize his children. The Levites did what you said and kept your agreement.
10 Han skal lære Jakob dine bud og Israel din lov, han skal legge røkelse for ditt ansikt og heloffer på ditt alter.
They will teach your regulations to Jacob and your law to Israel. They will place incense before you, and sacrifice whole burnt offerings on your altar.
11 Velsign, Herre, hans kraft, og la hans henders gjerning tekkes dig! Knus lendene på hans motstandere og dem som hater ham, så de ikke reiser sig mere!
Lord, please bless what they have, and accept their service for you. Destroy those who attack them; make sure their enemies never rise again.”
12 Om Benjamin sa han: Herrens elskede er han, trygt bor han hos ham; hele dagen holder han sin hånd over ham - han hviler mellem hans skuldrer.
To Benjamin he said: “May the one the Lord loves be kept safe and secure in the Lord. The Lord always protects him, letting him rest on his shoulders.”
13 Og om Josef sa han: Velsignet av Herren være hans land med himmelens ypperste gaver, med dugg og med vann fra det store dyp der nede,
To Joseph he said: “May the Lord bless his land with the best gifts of heaven—with the dew and water from the depths below;
14 med det ypperste av det som solen fostrer, med det ypperste av det som måneskiftene driver frem,
with the best crops ripened by the sun and the best produce of the seasons;
15 med det herligste fra de eldgamle fjell og det ypperste fra de evige hauger,
with the finest contributions of the ancient mountains and the best materials of the everlasting hills;
16 med det ypperste av jorden og dens fylde og med nåde fra ham som bodde i tornebusken; det komme over Josefs hode, over hans isse som er fyrste blandt sine brødre!
with the best gifts of the land and everything in it, along with the appreciation of the one who was in the burning bush. May these blessings rest on the head of Joseph like a crown for this prince among his brothers.
17 Herlig er den førstefødte av hans okser, og hans horn er som villoksens horn; med dem stanger han alle folkene like til jordens ender; det er Efra'ims titusener, det er Manasses tusener.
He is as majestic as a firstborn bull; his horns are like those of a wild ox. He will use them to gore the nations, driving them to the ends of the earth. The horns represent the ten thousands of Ephraim, and the thousands of Manasseh.”
18 Og om Sebulon sa han: Gled dig, Sebulon, i din utferd, og du, Issakar, i dine telt!
To Zebulun he said: “Celebrate, Zebulun, in your travels and Issachar, in your tents.
19 Folkeslag kaller de til sitt fjell; der ofrer de rettferdighets offere; for havets overflod og sandens skjulte skatter suger de inn.
They will summon the peoples to a mountain; will offer the appropriate sacrifices there. They will enjoy the rich produce of the seas and from trading on the seashores.”
20 Og om Gad sa han: Lovet være han som gir Gad vidt rum! Som en løvinne har han lagt sig ned, og han sønderriver både arm og isse.
To Gad he said: “Blessed is he who makes Gad's territory larger! Gad is like a lion lying in wait, ready to rip off an arm or a head.
21 Han utså sig den første lodd, for der er den del gjemt som lovgiveren har tiltenkt ham; og så drog han frem foran folket; det som var rett for Herren, det som han hadde fastsatt, gjorde han, sammen med Israel.
He chose the best land for himself, for he was allocated a ruler's share. He met with the people's leaders; he did what the Lord said was right, following the Lord's regulations for Israel.”
22 Og om Dan sa han: Dan er en løveunge som springer frem fra Basan.
To Dan he said: “Dan is a young lion that leaps out of Bashan.”
23 Og om Naftali sa han: Naftali, mettet med nåde og fylt med Herrens velsignelse - Vesten og Syden ta han i eie!
To Naphtali he said: “Naphtali is really favored, full of the Lord's blessing. He shall take over the land to the west and south.”
24 Og om Aser sa han: Velsignet fremfor sønner være Aser! han være den kjæreste blandt sine brødre og dyppe i olje sin fot!
To Asher he said: “May Asher be blessed more than all the other sons; may he be favored above his brothers and bathe his feet in olive oil.
25 Av jern og kobber være din lås, og din hvile så lang som dine dager!
May the bolts of your gate be strong as iron and bronze, and may you be strong all your life.”
26 Det er ingen som Gud, Jesurun! - Han farer frem over himmelen med hjelp for dig, og i sin høihet på skyene.
There is no one like the God of Israel, who rides across the heavens to come to help you; who rides the clouds in majesty.
27 En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer; han driver fienden bort for dig og sier: Rydd ut!
The eternal God is your home, and he holds you up with his everlasting arms. He drives out the enemy ahead of you, and gives the order, “Destroy him!”
28 Og Israel bor trygt for sig selv, Jakobs øie er vendt mot et land med korn og most, ja, hans himmel drypper av dugg.
As a result Israel lives in peace; Jacob has no trouble in a country of grain and new wine, where the heavens drip with dew.
29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som har sin frelse i Herren, ditt hjelpende skjold og ditt høie sverd! Dine fiender hykler for dig, mens du skrider frem over deres høider.
How blessed you are, Israel! Is there anyone like you, a people saved by the Lord? He is the shield that protects you, the sword that gives you confidence. Your enemies will tremble before you, and you shall tread them underfoot.
