< 5 Mosebok 32 >
1 Lytt, I himler, og jeg vil tale, og jorden høre på min munns ord!
Deschideţi urechea voi, cerurilor, şi voi vorbi; şi ascultă, pământule, cuvintele gurii mele.
2 Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress!
Doctrina mea să picure ca ploaia, vorbirea mea să cadă ca roua, ca ploaia măruntă peste verdeaţa proaspătă şi ca ploile peste iarbă,
3 For Herrens navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære!
Pentru că voi vesti numele DOMNULUI, daţi măreţie Dumnezeului nostru.
4 Klippen! - fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.
El este Stânca, lucrarea sa este desăvârşită, pentru că toate căile lui sunt judecată, el este un Dumnezeu al adevărului şi fără nelegiuire, el este just şi drept.
5 Skulde han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen - en vanartet og vrang slekt.
Ei s-au corupt, pata lor nu este cea a copiilor lui, sunt o generaţie perversă şi strâmbă.
6 Lønner I Herren således, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din far, som gjorde dig til sin eiendom? Han skapte dig og dannet dig.
Astfel răsplătiţi voi DOMNULUI, popor prost şi neînţelept? Nu este el Tatăl tău care te-a cumpărat? Nu te-a făcut el şi te-a întemeiat?
7 Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre dig det - dine gamle, de vil si dig det.
Aminteşte-ţi de zilele din vechime, ia aminte la anii multor generaţii, întreabă pe tatăl tău şi îţi va arăta, pe bătrânii tăi şi îţi vor spune.
8 Da den Høieste gav folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker efter tallet på Israels barn.
Când cel Preaînalt a împărţit naţiunilor moştenirea lor, când a separat pe fiii lui Adam, a aşezat graniţele poporului conform cu numărul copiilor lui Israel;
9 For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvelodd.
Pentru că partea DOMNULUI este poporul său; Iacob este sorţul moştenirii sale.
10 Han fant ham i et øde land, i villmarken, blandt ørkenens hyl; han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øiesten.
El l-a găsit într-un pământ, intr-un deşert; într-o risipire, pustiu al urletelor; l-a condus, l-a instruit, l-a păzit ca pe lumina ochiului său.
11 Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham op og bar ham på sine slagfjær.
Precum îşi scutură acvila cuibul, pluteşte peste puii săi, îşi întinde aripile, îi ia, îi poartă pe aripile ei tari,
12 Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham.
Astfel l-a condus DOMNUL, singur, şi nu a fost niciun dumnezeu străin cu el.
13 Han lot ham fare frem over jordens høider, og han åt markens grøde, og han lot ham suge honning av klippen og olje av hårdeste sten,
L-a făcut să călărească pe înălţimile pământului, ca să mănânce rodul câmpului; şi l-a făcut să sugă miere din stâncă şi untdelemn din stânca de cremene;
14 rømme av kyr og melk av får og fett av lam og av vær fra Basan og av bukker og hvetens feteste marg; og druers blod drakk du, skummende vin.
Unt de la vaci şi lapte de la oi, cu grăsimea mieilor şi berbeci de rasă din Basan şi ţapi cu grăsimea rărunchilor grâului; şi ai băut sângele pur al strugurelui.
15 Da blev Jesurun fet og slo bak ut - du blev fet og tykk og stinn; han forlot Gud, som hadde skapt ham, og foraktet sin frelses klippe.
Dar Ieşurun s-a îngrăşat şi a azvârlit din picior, te-ai îngrăşat, te-ai îngroşat, te-ai acoperit cu grăsime; atunci l-a părăsit pe Dumnezeul care l-a făcut şi a dispreţuit Stânca salvării lui.
16 De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; ved vederstyggelige avguder vakte de hans harme.
L-au provocat la gelozie cu dumnezei străini, l-au provocat la mânie cu urâciuni.
17 De ofret til maktene, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nyss opkommet, som eders fedre ikke reddedes for.
Au sacrificat dracilor şi nu lui Dumnezeu, unor dumnezei pe care nu i-au cunoscut, unora noi, de curând veniţi, de care părinţii voştri nu s-au temut.
18 Klippen, ditt ophav, enset du ikke; du glemte Gud, han som fødte dig.
De Stânca, cea care te-a născut, tu ai uitat şi nu ţi-ai adus aminte de Dumnezeul, care te-a format.
19 Og Herren så det og forkastet dem, han harmedes over sine sønner og sine døtre.
Şi când DOMNUL a văzut, i-a detestat din cauza provocării fiilor săi şi a fiicelor sale.
20 Og han sa: Jeg vil skjule mitt åsyn for dem, jeg vil se hvad ende det vil ta med dem; for en vrang slekt er de, barn i hvem det ingen troskap er.
Şi a spus: Îmi voi ascunde faţa de ei, voi vedea care va fi sfârşitul lor, pentru că ei sunt o generaţie foarte perversă, copii în care nu este credinţă.
21 De vakte min nidkjærhet ved det som ikke er Gud, de vakte min harme ved sine tomme avguder. Også jeg vil vekke deres nidkjærhet ved det som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres harme.
M-au întărâtat la gelozie prin ceea ce nu este Dumnezeu; m-au provocat la mânie cu deşertăciunile lor, şi eu îi voi întărâta la gelozie prin cei ce nu sunt un popor; îi voi provoca la mânie printr-o naţiune proastă.
22 For en ild er optendt i min vrede og brenner til dypeste dødsrike; den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brand. (Sheol )
Pentru că în mânia mea s-a aprins un foc şi va arde până la cel mai adânc iad şi va mistui pământul cu venitul lui şi va aprinde temeliile munţilor. (Sheol )
23 Jeg vil samle ulykker over dem; alle de piler jeg har, vil jeg bruke imot dem.
Voi îngrămădi ticăloşii asupra lor, îmi voi consuma săgeţile peste ei.
24 De skal utsuges av sult og fortæres av brennende feber og giftig sott; villdyrs tann vil jeg sende imot dem og edder av ormen som kryper i støvet.
Vor fi arşi de foame şi mistuiți de arşiţă pârjolitoare şi de distrugere amară, de asemenea voi trimite dinţii fiarelor asupra lor, cu otrava şerpilor din ţărână.
25 Ute skal sverdet, inne i kammerne redsel bortrive både unge menn og jomfruer, det diende barn og den gråhårede mann.
Sabia în afară şi teroare înăuntru, amândouă vor nimici pe tânăr şi pe fecioară, pe sugar şi pe omul cu perii cărunţi.
26 Jeg vilde ha sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil slette ut minnet om dem blandt menneskene,
Am spus: Îi voi risipi în colţuri, voi face ca amintirea lor să înceteze dintre oameni,
27 dersom jeg ikke hadde fryktet for at fiendene skulde krenke mig, at deres motstandere skulde mistyde det og si: Det var vår hånd som var så sterk; det var ikke Herren som gjorde alt dette.
Dacă nu m-aş teme de furia duşmanului, ca nu cumva potrivnicii lor să se comporte ciudat şi ca nu cumva să spună: Mâna noastră este înălţată şi nu DOMNUL a făcut toate acestea.
28 For de er et folk uten visdom; der er ikke forstand hos dem.
Pentru că ei sunt o naţiune lipsită de sfat şi nici nu este înţelegere în ei.
29 Dersom de var vise, vilde de forstå dette, skjønne hvad ende det vil ta med dem.
O, de ar fi înţelepţi şi de ar înţelege aceasta şi ar lua aminte la sfârşitul lor de pe urmă!
30 Hvorledes kunde én forfølge tusen, og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren overgitt dem?
Cum ar urmări unul o mie şi doi ar pune pe fugă zece mii, dacă nu i-ar fi vândut Stânca lor şi nu i-ar fi închis DOMNUL?
31 For deres klippe er ikke som vår klippe - det kan våre fiender selv vidne!
Pentru că stânca lor nu este ca Stânca noastră, chiar duşmanii noştri sunt judecători.
32 For deres vin-tre er av Sodomas vin-tre og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har beske klaser.
Pentru că viţa lor este din viţa Sodomei şi din câmpiile Gomorei, strugurii lor sunt struguri de fiere, ciorchinii lor sunt amari,
33 Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeedder.
Vinul lor este otrava dragonilor şi veninul crud al viperelor.
34 Er ikke dette gjemt hos mig, under segl i mine forrådskammer?
Nu este lucrul acesta păstrat la mine şi sigilat printre tezaurele mele?
35 Mig hører hevn og gjengjeldelse til på den tid da deres fot vakler; for deres undergangs dag er nær, og hastig kommer det som venter dem.
Mie îmi aparţine răzbunarea şi recompensa; la timpul cuvenit le va aluneca piciorul, pentru că ziua nenorocirii lor este aproape şi lucrurile care vor veni peste ei se vor grăbi.
36 For Herren skal dømme sitt folk, og det skal gjøre ham ondt for sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og at det er ute både med store og små.
Pentru că DOMNUL va judeca pe poporul său şi se va pocăi pentru servitorii săi, când va vedea că puterea lor s-a dus şi nu va fi nimeni închis, sau lăsat.
37 Og han skal si: Hvor er deres guder - klippen som de satte sin lit til -
Şi va spune: Unde sunt dumnezeii lor, stânca în care s-au încrezut,
38 de som åt deres slaktoffers fett og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise sig og hjelpe eder! La dem være eders vern!
Ei care au mâncat grăsimea sacrificiilor lor şi au băut vinul darurilor lor de băutură? Să se ridice şi să vă ajute şi să fie protecţia voastră.
39 Nu ser I at det er mig, og at der er ingen Gud foruten mig. Jeg gjør død og gjør levende, jeg sårer, og jeg læger, og det er ingen som redder av min hånd.
Vedeţi acum că eu, eu sunt el şi nu este alt dumnezeu împreună cu mine; eu ucid şi eu dau viaţă; eu rănesc şi eu vindec, şi nu este cineva care să vă scape din mâna mea.
40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid:
Pentru că îmi ridic mâna spre cer şi spun: Eu trăiesc pentru totdeauna.
41 Når jeg hvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater mig;
Dacă îmi ascut sabia strălucitoare şi mâna mea apucă judecata, voi întoarce răzbunare duşmanilor mei şi voi răsplăti celor care mă urăsc.
42 jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, og mitt sverd skal ete kjøtt, blod av falne og fangne, av fiendtlige høvdingers hode.
Îmi voi îmbăta săgeţile de sânge şi sabia mea va înghiți carne; şi le voi îmbăta de sângele celor ucişi şi al captivilor, de la începutul răzbunărilor peste duşman.
43 Pris, I hedninger, hans folk! For han hevner sine tjeneres blod; over sine fiender fører han hevn og gjør soning for sitt land, for sitt folk.
Bucuraţi-vă naţiunilor, cu poporul său, pentru că el va răzbuna sângele servitorilor săi şi va întoarce răzbunare potrivnicilor săi şi va fi milos cu ţara sa şi cu poporul său.
44 Så kom da Moses og fremsa hele denne sang for folket, han og Hosea, Nuns sønn.
Şi Moise a venit şi a rostit toate cuvintele cântării acesteia în auzul poporului, el şi Hoşea, fiul lui Nun.
45 Og da Moses var ferdig med å tale alle disse ord til hele Israel,
Şi Moise a terminat de vorbit toate cuvintele acestea înaintea întregului Israel,
46 sa han til dem: Akt på alle de ord som jeg idag gjør til et vidne mot eder, og byd eders barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov!
Şi le-a spus: Puneţi-vă la inimă toate cuvintele pe care le mărturisesc printre voi astăzi, ca să le porunciţi copiilor voştri să ia seama să le împlinească, toate cuvintele acestei legi.
47 For dette er ikke noget tomt ord for eder, men det er eders liv, og ved dette ord skal I leve lenge i det land I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.
Pentru că nu este un lucru deşert pentru voi, pentru că este viaţa voastră, şi prin acest lucru vă veţi prelungi zilele în ţara în care treceţi Iordanul, ca să o stăpâniţi.
48 Samme dag talte Herren til Moses og sa:
Şi DOMNUL a vorbit lui Moise în aceeaşi zi, spunând:
49 Gå op på Abarim-fjellet her, på Nebo-fjellet i Moabs land midt imot Jeriko, og se ut over Kana'ans land, som jeg gir Israels barn til eiendom,
Urcă-te pe muntele acesta, Abarim, pe muntele Nebo, care este în ţara Moabului, care este în dreptul Ierihonului; şi priveşte ţara Canaanului, pe care o dau în stăpânire copiilor lui Israel,
50 Og der på fjellet som du går op på, skal du dø og samles til dine fedre, likesom Aron, din bror, døde på fjellet Hor og blev samlet til sine fedre,
Şi mori pe muntele pe care te vei urca şi adună-te la poporul tău; precum a murit Aaron, fratele tău, pe muntele Hor, şi a fost adunat la poporul său,
51 fordi I syndet mot mig blandt Israels barn ved Meribas vann i Kades i ørkenen Sin og ikke helliget mig blandt Israels barn.
Pentru că aţi încălcat legea împotriva mea în mijlocul copiilor lui Israel, la apele Meriba-Cades, în pustiul Ţin, pentru că nu m-aţi sfinţit în mijlocul copiilor lui Israel.
52 Du skal få se landet midt foran dig, men du skal ikke komme inn i det land som jeg gir Israels barn.
Totuşi tu vei vedea ţara înaintea ta dar nu vei intra acolo, în ţara pe care o dau copiilor lui Israel.