5 Mosebok 3
1 Så tok vi på en annen kant og drog op på veien til Basan; da drog Og, kongen i Basan, og hele hans folk ut mot oss til strid, til Edre'i.
Andin biz burulup, Baxanƣa baridiƣan yol bilǝn qiⱪip mangduⱪ; Baxanning padixaⱨi Og wǝ barliⱪ hǝlⱪi bizgǝ ⱪarxi jǝng ⱪilixⱪa Ədrǝygǝ qiⱪti.
2 Og Herren sa til mig: Frykt ikke for ham! For jeg har gitt ham og hele hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre med ham som du gjorde med Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon.
Pǝrwǝrdigar manga: «Uningdin ⱪorⱪmiƣin; qünki Mǝn uni, uning hǝlⱪi wǝ zeminini ⱪolungƣa tapxurdum; Ⱨǝxbonda turƣan Amoriylarning padixaⱨi Siⱨonni nemǝ ⱪilƣan bolsa, unimu xundaⱪ ⱪilisǝn» — dedi.
3 Så gav Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd; og vi slo ham så vi ikke lot nogen bli tilbake eller slippe unda.
Pǝrwǝrdigar Hudayimiz dǝrwǝⱪǝ Baxanning padixaⱨi Ogni wǝ barliⱪ hǝlⱪini ⱪolimizƣa tapxurdi; biz uningƣa ⱨujum ⱪilip ulardin ⱨeqkimni ⱪaldurmay ⱪirduⱪ.
4 Og vi inntok dengang alle hans byer; der var ikke en by uten at vi tok den fra dem, seksti byer, hele Argob-landet, Ogs rike i Basan.
Xu waⱪitta biz uning barliⱪ xǝⱨǝrlirini ixƣal ⱪilduⱪ; biz uning xǝⱨǝrliridin igilimigǝn birsimu ⱪalmidi. Bular Baxandiki Ogning padixaⱨliⱪi, yǝni pütkül Argob rayoni bolup, jǝmiy atmix xǝⱨǝr idi.
5 Alle disse var faste byer med høie murer, dobbelte porter og bommer, foruten en stor mengde landsbyer.
Bu xǝⱨǝrlǝrning ⱨǝmmisi egiz sepillar wǝ baldaⱪliⱪ ⱪowuⱪliri bilǝn mustǝⱨkǝm ⱪilinƣanidi; ularƣa ⱪaraxliⱪ yeza-kǝntlǝr intayin kɵp idi.
6 Og vi slo dem med bann, som vi hadde gjort med Sihon, kongen i Hesbon; hver by slo vi med bann, menn, kvinner og barn.
Biz ularni Ⱨǝxbonning padixaⱨi Siⱨonni ⱪilƣinimizdǝk tǝltɵküs yoⱪattuⱪ — Barliⱪ xǝⱨǝrlǝr, ǝrlǝr, ayal-balilarni ⱪoymay ⱨǝmmisini tǝltɵküs yoⱪattuⱪ.
7 Men alt feet og hærfanget fra byene tok vi til bytte.
Biz pǝⱪǝt ɵzlirimiz üqün barliⱪ qarwa-mallarni wǝ xǝⱨǝrlǝrdin olja ƣǝniymǝt alduⱪ.
8 Således tok vi dengang landet fra begge amoritterkongene på denne side av Jordan, fra Arnon-åen like til fjellet Hermon -
Xu qaƣda biz Iordan dǝryasining xǝrⱪ tǝripidǝ turuxluⱪ Amoriylarning ikki padixaⱨining ⱪolidin zeminini, yǝni Arnon dǝryasidin Ⱨǝrmon teƣiƣiqǝ bolƣan zeminini tartiwalduⱪ
9 sidonierne kaller Hermon Sirjon, og amorittene kaller det Senir -
(Ⱨǝrmon teƣini Zidoniylar «Sirion», Amoriylar «Senir» dǝp ataydu);
10 alle byene på sletten og hele Gilead og hele Basan like til byene Salka og Edre'i i Ogs rike i Basan;
Biz yǝnǝ tüzlǝngliktiki barliⱪ xǝⱨǝrlǝr, pütkül Gilead wǝ Baxan padixaⱨi ogning padixaⱨliⱪidiki Salikaⱨ wǝ Ədrǝy xǝⱨǝrlirigiqǝ, Baxanning barliⱪ zeminini igiliduⱪ
11 for Og, kongen i Basan, var den siste som var tilbake av refa'ittene; hans seng, som er av jern, står, som alle vet, i ammonitterbyen Rabba; den er ni alen lang og fire alen bred, alnen regnet efter lengden av en manns underarm.
(xu qaƣda gigantlarning ⱪalduⱪidin pǝⱪǝt Baxanning padixaⱨi Og ⱪalƣanidi; uning kariwiti tɵmürdin yasalƣanidi; mana, u Ammoniylarning Rabbaⱨ xǝⱨiridǝ saⱪliniwatmamdu? Uning uzunluⱪi toⱪⱪuz gǝz, kǝngliki tɵt gǝz. «Gǝz» — adǝttiki adǝmning jǝyniki ɵlqǝm ⱪilinƣan).
12 Dette land inntok vi dengang: Bygdene fra Aroer, som ligger ved Arnon-åen, og halvdelen av Gileadfjellene med byene der gav jeg til rubenittene og gadittene,
Biz xu qaƣda igiligǝn zemin mundaⱪ: — Arnon dǝryasi yenidiki Aroǝr xǝⱨiridin tartip, Gilead taƣliⱪining yerimini wǝ uningdiki xǝⱨǝrlǝrni Rubǝn wǝ Gad ⱪǝbilisidikilǝrgǝ tǝⱪdim ⱪildim;
13 og resten av Gilead og hele Basan, Ogs rike, gav jeg til den halve Manasse stamme, hele Argob-landet, hele Basan; det er det som kalles refa'ittenes land.
Gileadning ⱪalƣan zemini wǝ Og padixaⱨning zemini bolƣan pütkül Baxanni mǝn Manassǝⱨning yerim ⱪǝbilisigǝ tǝⱪdim ⱪildim (pütkül Argob rayoni, yǝni pütkül Baxan «gigantlarning zemini» deyilidu.
14 Ja'ir, Manasses sønn, inntok hele Argob-landet like til gesurittenes og ma'akatittenes landemerker, og dette land - Basan-landet - kalte han efter sitt eget navn Ja'irs byer, og så har det hett til denne dag.
Manassǝⱨning oƣli Yair pütkül Argob rayonini, yǝni Baxanni Gǝxuriylar wǝ Maakatiylarning qegrisiƣiqǝ igiligǝn wǝ uni ɵz ismi bilǝn «Ⱨawwot-Yair» dǝp atiƣan. Bügüngǝ ⱪǝdǝr u xundaⱪ atalmaⱪta).
15 Og til Makir gav jeg Gilead.
Gileadni bolsa mǝn Makirƣa tǝⱪdim ⱪildim.
16 Og til rubenittene og gadittene gav jeg landet fra Gilead til Arnon-åen, til midt i åen, og landet langsmed den, og til Jabbok-åen, Ammons barns grense,
Rubǝndikilǝr wǝ Gadtikilǝrgǝ mǝn Gileadtin Arnon dǝryasiƣiqǝ (wadining otturisi qegra idi), xundaⱪla Ammoniylarning qegrasi bolƣan Yabbok dǝryasiƣiqǝ bolƣan zeminni tǝⱪdim ⱪildim;
17 og ødemarken og Jordan og landet langsmed den, fra Kinnerets sjø til Ødemarks-havet - Salthavet - nedenfor Pisga-liene, mot øst.
yǝnǝ Pisgaⱨ taƣliⱪi astida yatⱪan Arabaⱨ tüzlǝngliki (taƣliⱪ tüzlǝnglikning xǝrⱪiy tǝripidǝ) wǝ Iordan dǝryasining Kinnǝrǝt kɵlidin tartip Tuz dengizƣiqǝ bolƣan ⱪismini ularƣa qegra ⱪilip bǝrdim.
18 Dengang bød jeg eder og sa: Herren eders Gud har gitt eder dette land til eie; væbnet skal I, alle som er krigsdyktige menn, dra frem foran eders brødre, Israels barn.
Mǝn xu qaƣda silǝrgǝ: — Pǝrwǝrdigar Hudayinglar ɵzünglarning tǝǝlluⱪatinglar bolsun dǝp igilixinglar üqün bu zeminni silǝrgǝ ata ⱪilƣan; aranglardiki jǝngqilǝr jǝnggǝ tǝyyarlinip ⱪorallanƣan ⱨalda ⱪerindaxliringlar bolƣan Israillarning aldida dǝryadin ɵtünglar;
19 Bare eders hustruer og barn og eders fe - jeg vet at I har meget fe - skal bli igjen i de byer jeg har gitt eder,
Pǝⱪǝt bala-qaⱪiliringlar wǝ mal-qarwiliringlar (mal-qarwiliringlarning kɵplikini bilimǝn) mǝn silǝrgǝ tǝⱪsim ⱪilƣan xǝⱨǝrlǝrdǝ ⱪalsun;
20 inntil Herren gir eders brødre ro likesom eder, og de og har tatt det land i eie som Herren eders Gud gir dem på hin side Jordan; da kan I vende tilbake, hver til den eiendom jeg har gitt eder.
Pǝrwǝrdigar ⱪerindaxliringlarƣa silǝrning aram alƣininglardǝk aram bǝrgüqǝ, ular Pǝrwǝrdigar Hudayinglar Iordan dǝryasining u tǝripidǝ ularƣa tǝⱪdim ⱪilƣan zeminni igiligüqǝ ular bilǝn birgǝ [jǝng ⱪilinglar]; andin silǝr ⱨǝrbiringlar mǝn silǝrgǝ tǝⱪsim ⱪilƣan ɵz tǝǝlluⱪatinglarƣa ⱪaytisilǝr» — dǝp tapiliƣanmǝn.
21 På samme tid bød jeg Josva og sa: Du har med egne øine sett alt det Herren eders Gud har gjort med disse to konger; således vil Herren gjøre med alle de riker du drar over til.
Xu qaƣdimu mǝn Yǝxuaƣa: «Sǝn Pǝrwǝrdigar Hudayinglarning muxu ikki padixaⱨⱪa ⱪilƣanlirining ⱨǝmmisini ɵz kɵzüng bilǝn kɵrdüng; Pǝrwǝrdigar sǝn baridiƣan yǝrdiki padixaⱨliⱪlarnimu xuningƣa ohxax ⱪilidu.
22 I skal ikke være redde for dem; for Herren eders Gud vil selv stride for eder.
Silǝr ulardin ⱪorⱪmanglar; qünki Pǝrwǝrdigar Hudayinglar ɵzi silǝr üqün jǝng ⱪilidu» — dǝp tapiliƣanmǝn.
23 For jeg bønnfalt dengang Herren og sa:
Xu qaƣda mǝn Pǝrwǝrdigardin ɵtünüp: —
24 Herre, Herre! Du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd; for hvor er det en gud i himmelen og på jorden som kan gjøre sådanne gjerninger og storverk som du?
«I Rǝb Pǝrwǝrdigar, Sǝn Ɵz ⱪulungƣa Ɵz uluƣluⱪung wǝ küqlük ⱪolungni ayan ⱪilixⱪa kirixting; qünki mǝyli asmanlarda yaki zeminda bolsun Sening ⱪilƣanliringƣa wǝ küq-ⱪudritinggǝ tǝng kǝlgüdǝk xundaⱪ ilaⱨ barmu?
25 La mig nu få dra over og se det gode land på hin side Jordan, dette gode fjell-land og Libanon!
Sǝndin ɵtünümǝnki, meni Iordan dǝryasidin ɵtüp, xu yǝrdiki yahxi zeminni — Xu yahxi taƣliⱪni wǝ Liwanni kɵrüxkǝ nesip ⱪilƣaysǝn», — dedim.
26 Men Herren var vred på mig for eders skyld, og han hørte ikke på mig, men han sa til mig: La det nu være nok, tal ikke mere til mig om dette!
Lekin Pǝrwǝrdigar silǝrning sǝwǝbinglar tüpǝylidin manga ƣǝzǝplinip iltijayimƣa ⱪulaⱪ salmidi, bǝlki manga: «Boldi, bǝs! Bu ixni aldimda ikkinqi tilƣa alƣuqi bolma.
27 Gå op på Pisgas topp og løft dine øine mot vest og mot nord og mot syd og mot øst, og se vidt omkring dig! For over Jordan her skal du ikke komme.
Sǝn Pisgaⱨning qoⱪⱪisiƣa qiⱪip bexingni kɵtürüp, ɵz kɵzüng bilǝn mǝƣribkǝ, ximalƣa, jǝnubⱪa wǝ mǝxriⱪⱪǝ tikilip ⱪara; qünki sǝn muxu Iordan dǝryasidin ɵtmǝysǝn.
28 Og gi Josva befaling og gjør ham frimodig og sterk! For han skal føre dette folk over, og han skal gi dem til arv det land du skal skue.
Yǝxuaƣa wǝzipini tapiliƣin, uni riƣbǝtlǝndürüp yürǝklik ⱪil; qünki u bu hǝlⱪning aldidin ɵtüp sǝn kɵridiƣan xu zeminƣa ularni igǝ ⱪilƣuzidu» — dedi.
29 Så blev vi da i dalen midt imot Bet-Peor.
Xuning bilǝn biz Bǝyt-Peorning udulidiki wadida turup ⱪalduⱪ.
