5 Mosebok 29
1 Dette er den pakts ord som Herren bød Moses å gjøre med Israels barn i Moabs land, foruten den pakt han hadde gjort med dem på Horeb.
Pakaiyin Horeb molchunga akitepna thu anasei, Moab gamsunga Israel mite henga Mose adin a thupeh kitepna asemho chu hi chengse hi ahi.
2 Moses kalte hele Israel til sig og sa til dem: I har sett alt det Herren gjorde for eders øine i Egyptens land med Farao og alle hans tjenere og hele hans land,
Chuin Mose’n Israel mi chan chu akou khomsoh keiyin aheng uvah thu aseitan ahi. Egypt gamsunga naum laiyuva Pakaiyin Pharaoh chunga ipi abola chuleh asohte ahin, agamsung pumpi abolna jouse namit tah uvin na musoh tauve.
3 de store plager som du så for dine øine, de store tegn og under;
Nanghon melchihna leh Patepna tinchang tothoa, thil kidang tampi namit uva namu soh keiyu ahitai.
4 men like til denne dag har Herren ikke gitt eder hjerte til å forstå eller øine til å se eller ører til å høre med.
Ahinlah Pakayin tuni chan in, nangho jouse hetkhen theina lungthim nape hihlai uve.
5 Jeg lot eder vandre firti år i ørkenen; eders klær blev ikke utslitt, og skoen blev ikke utslitt på din fot.
Keiman nangho gamthip noiya kum somli sungin kapui leuvin, natahsa chung uva ponsil kaijouse khat jeng cha jong aehpon, nakeng chut jeng ujong khat jeng cha asepon ahi.
6 Brød fikk I ikke å ete, og vin eller sterk drikk fikk I ikke å drikke, forat I skulde kjenne at jeg, Herren, er eders Gud.
Keima hi nangho jouse Pakai, Pathen kahi nahetdoh thei na diuvin, nanghon changlhah nane pouvin, twi jong nadon pouvin, khamna thei kiti jong nadonkha pouvin ahi.
7 Og da I kom til dette sted, drog Sihon, kongen i Hesbon, og Og, kongen i Basan, ut imot oss til strid, og vi slo dem,
Ahinlah Hesbon lengpa Og chun kisatpi ding in eihin nailut tauvin ahileh, hikoma chun eihon jong amani chunga galjona chu inei tauve.
8 og vi tok deres land og lot rubenittene og gadittene og den halve Manasse stamme få det til arv.
Chuin hiche teni gam chu ilahpeh tauvin, Reuben in gouva alo ding in agam keh khatset chu ipeuvin ahi.
9 Så ta da vare på denne pakts ord og hold dem, så I farer viselig frem i alt det I gjør!
Chuti ahijeh chun hiche kitepna thudola kisei thudol hohi, aboncha nabol sohhel thei nadiu vin ching thei un, chutin bolleu chun na khut a nathil bol jouseu nakhan tou thei diu ahi.
10 I står idag alle for Herrens, eders Guds åsyn, eders høvdinger, eders stammer, eders eldste og eders tilsynsmenn, hver mann i Israel,
Tunia hi nangho nabon chauva Pakai, Pathen angsunga nadin soh keidiu ahi. Nangma phungkhai sung cheh akon lamkai, upa ho chule nalah uva vaihom ho jaona Israel mi kitiphot thonlouva pang ding ahi.
11 eders barn, eders hustruer og den fremmede som er i din leir, både din vedhugger og din vannbærer,
Numei chapang ho jouse, ngahmun a cheng khopem ho ahin, nathing poa pang ahin, natwi thala pang mi hi jongleh jao kimsoh kei ding ahi.
12 forat du skal gå inn i pakten med Herren din Gud og i eds-sambåndet med ham, det som Herren din Gud gjør med dig idag;
Nangman jong Pakai, Pathen kihahselna banga hitia chu nabol ding, tunin nangman Pakai, Pathen nangtoh asemna kitepna sunga hi nalut ding ahi.
13 for han vil idag gjøre dig til sitt folk, og selv vil han være din Gud, som han har tilsagt dig, og som han har tilsvoret dine fedre Abraham, Isak og Jakob.
Ajeh chu hitia nabol tengleh, Pakaiyin nangma nam khat dinga natun doh ding, nangma koma asei dohsa leh napu, napa Abraham, Isaac, Jacob henga athutep banga nangma Pathen jong ahi.
14 Og ikke bare med eder gjør jeg denne pakt og dette eds-sambånd,
Hiche kitepna hi keiman nangho toh keima kikah dinga bou kasem ahipoi.
15 men både med dem som idag står her sammen med oss for Herrens, vår Guds åsyn, og med dem som ikke er her sammen med oss idag.
Tunin ilah uva jaolou hihen lang, Pakai, Pathen asunga umjouse dinga jong ki semdoh ahi.
16 For I vet selv hvorledes vi bodde i Egyptens land, og hvorledes vi drog midt igjennem de folk som I har draget igjennem,
Egypt gamsunga ichenlai uva pat, namtin vaipi ijat hamkhat nahin pal galkai tauve, tihi na hesoh keiyun ahi.
17 Og I så deres vederstyggelige og motbydelige avguder, de guder av tre og sten, av sølv og gull som de hadde.
Hiche muna chu namtin vaipi thilbol thet um tahtah thing leh song’a ki sem milim doi jouse ahin, dangka leh sanaa kisem, hitobanga milim doi ki semthu jouse abonchan na mittah uvin namusoh tauve.
18 La det ikke være hos eder nogen mann eller kvinne eller ætt eller stamme hvis hjerte idag vender sig fra Herren vår Gud, så han går bort og dyrker disse folks guder! La det ikke være hos eder nogen rot som bærer trollbær og malurt,
Ajeh chu nalah uva pasal khat ham, numei khat ham, insung khat, namkhat chu alungthim ahei mang jenga hiche milimdoi ki semthu ho kinbola pang jeng thei ahi. Chule nalah uva kona thilse khat chu hung kondoh jeng thei ahin, thingga nehthei lou akha ahinsoh doh jeng ding ahi.
19 nogen som når han hører dette eds-sambånds ord, priser sig lykkelig og tenker at det skal gå ham vel om han enn følger sitt eget hårde hjerte. For da kommer det vannrike land til å gå til grunne sammen med det tørstige.
Mi khat touvin kitepna thu kisei doh chengse ahin jah doh a, ama leh ama kichoi sang nan nei ta henlang; alungthim sunga hiti hin sei jeng taleh, ka lungthim sunga louchal tah in thusei jong leng, ka thi lou ding ahi. Dangchah pet tah a twidon dinga aum laiya twijin alhoh banga, manthahna akibol doh teitei ding ahi.
20 Herren vil ikke tilgi ham; nei, da skal Herrens vrede og nidkjærhet ryke mot den mann, og alle de forbannelser som er skrevet i denne bok, skal hvile på ham, og Herren skal utslette hans navn under himmelen.
Hitobanga chon mihem chu Pakaiyin ngaidam achan lou ding, hitia doumah bol mihem chunga chu Pakai lunghang ding; danthu lekhabua kisun gaosapna jouse amapa chunga chu hung lhung jeng ding, chuteng Pakaiyin hichepa min chu vannoiya asuh manga avela umkit talou ding ahi.
21 Herren skal skille ham ut fra alle Israels stammer til fordervelse, efter alle forbannelsene i den pakt som er skrevet i denne lovens bok.
Danthu kisutna lekhabua kitepna chu leh gaosapna ki seidoh bang’a chu gaosapna achung’a lhung jeng ding, hi tia chon mihem chu Pakaiyin Israel mite lah akona apam paidoh jeng ding ahi.
22 Og når den kommende slekt, eders barn som vokser op efter eder, og den fremmede som kommer fra et fjernt land, ser de plager som har rammet dette land, og de sykdommer som Herren har hjemsøkt det med
Ahung khanglen ding khangdong ho, nama banuva hung kipatdoh ding nachateu ahin, hetphah lou gam'a kona hung kholjin mi jaona Pakaiyin agimsah nau, gentheina chung nung hi amittah uva ahin musah tenguleh ahet them diu ahitai.
23 - svovel og salt, hele dets jord opbrent, så den ikke kan tilsåes og ikke gi grøde, og ingen urt kan vokse der, en ødeleggelse som Sodomas og Gomorras, Admas og Sebo'ims, dengang Herren ødela dem i sin vrede og harme - da skal de si,
Gamsunga cheng jousen kat-song leh chilhang abah diu, muchi tuna lou mun jouse imacha keh talou ding, Sodom leh Gomorrah banga kile khup jenga, Admah leh Zeboiim banga Pakaiyin alunghan teng alekhup del tobang soh ding ahi.
24 ja, alle folkene skal si: Hvorfor har Herren gjort således mot dette land? Hvad er dette for en svær vredes-ild?
Namtin in hitia asei ding, ipi jeh pen tah’a Pakaiyin hiche gamsung hi hitia hi abol jeng hitam? Ipi jeh’a hiti loma hi lunghang ahidem? tia asei diu, tija sohkei diu ahi.
25 Og de skal få til svar: Fordi de forlot den pakt som Herren, deres fedres Gud, gjorde med dem da han førte dem ut av Egyptens land,
Chuteng leh mipin hitia hi asei diu, amaho hi Egypt gamsunga aum laiyuva apu, apate hou henga Pakaiyin athupeh angai lou jeh uva, hitobang hi achung'uva lhung ahi.
26 og de gikk bort og dyrket andre guder og tilbad dem, guder som de ikke kjente, og som han ikke hadde gitt dem lov til å dyrke,
Ajeh chu amahon pathen lim semthu kinbol len apang uvin, chibai aboh un, Pakaiyin abol diuva adeilou beh thil abol tauvin pathen limsem thu ahou un chule ahetkhah lou hel’u ahou tauvin ahileh, achung'uva hitobang thil khu lhung ahiye.
27 derfor blev Herrens vrede optendt mot dette land, så han førte over det alle de forbannelser som er skrevet i denne bok;
Hijeh achu gamsunga Pakai lunghanna hung lhung jenga, hiche danthu lekhabua kisun gaosapna jouse hi hung lhung jeng ahitai.
28 Herren rykket dem op av deres land i vrede og harme og stor forbitrelse og kastet dem bort til et fremmed land, som det kan sees på denne dag.
Pakai, Pathen chu alunghang behseh jeng tan ahileh, hiche nam mite hi agam sunga kona apaidoh jenga, tulai din muna aum bang uva gamdangte khut’a apehdoh jeng ahi.
29 Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte er for oss og for våre barn til evig tid, forat vi skal holde alle ordene i denne lov.
Thil jouse hi Pakai, Pathen a bou ahin, aki phongdoh jouse jong danthua kisei aumsa ho bou ahin, hichengse hi atonsot tonsot'a ichateu khang chana ding ahi.
