5 Mosebok 28
1 Dersom du nu hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir dig idag, da skal Herren din Gud heve dig høit over alle folkene på jorden.
Pakai, Pathen thua nanun jing'uva tuni khoa ka thupeh chengse aboncha najui kimsoh keiyuva ahileh, Pakaiyin vannoi leiset a nam jouse lah’a nangho achungnung pena natun diu ahi.
2 Og alle disse velsignelser skal komme over dig og nå dig, så sant du hører på Herrens, din Guds røst:
Pakai, Pathen thusei aboncha nangai jing'uva ahileh, phattheina lhingset nachan diu ahi.
3 Velsignet være du i byen, og velsignet være du på marken!
Khopi sung le lou jao lah ajong, phattheina lhingset nachan diu ahi.
4 Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!
Natu nachateu jong phatthei na chang jing ding, nalou gasoh jeng ujong phattheina chang ding, nagan chateu jouse jong phattheina chang ding, naganchateu le nasangan teu jouse jong phat theina lhingset chang diu ahi.
5 Velsignet være din kurv og ditt deigtrau!
Na dip jeng ujong phattheina chang dimset ding, nachang sum buh ujong phattheina chang ding ahi.
6 Velsignet være du i din inngang, og velsignet være du i din utgang!
Na vailhun navaikon teng ujongleh, phattheina nachan diu ahi.
7 Herren skal la dine fiender, som reiser sig mot dig, ligge under for dig; på én vei skal de dra ut mot dig, og på syv veier skal de flykte for dig.
Nagal mite jouseu Pakaiyin lethuhna aneiya gal alal sah ding, lampi khat a bou hung kon diu ahin, ahinlah lampi sagi jena jam cheh soh kei diu ahi.
8 Herren skal byde velsignelsen å være hos dig i dine lader og å følge dig i alt det du tar dig fore, og han skal velsigne dig i det land Herren din Gud gir dig.
Na chang pang jong phatthei naboh peh diu, nabol natoh jouseu jong aboncha phatthei naboh peh diu ahi. Pakai, Pathen in napehnau gam sunga chu phattheina lhingset lhung ding ahi.
9 Herren skal gjøre dig til et hellig folk for sig, som han har tilsvoret dig, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier.
Pakai, Pathen thupeh chengse aboncha nanit soh keiyuva, Ama lam jeng nakat uva ahileh, nangho henga akitepna banga vannoi leiset a nam mite jouse lah a, nam dei lhena natun diu ahi.
10 Og alle folkene på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal reddes for dig.
Hitia chu nabol tenguleh, namtin vaipin ama hi Pakai jal ahimong’e ti aphot chet diu, namtin vaipin nagin soh kei diu ahi.
11 Herren skal gi dig overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi dig.
Ima jouse bukimsela phatthei naboh diu, nacha na nanao teu jouse, nagancha teu, nalou ga jouseu, napu napateu khanga pat Pakaiyin asei dohsa kapeh ding ahi, atina gamsunga chu nangho haosatna dimset a naum diu ahi.
12 Herren skal lukke op for dig sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid; og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen.
Chuteng Pakaiyin agoukholna jouse hin hong doh soh keiyin tin, kum kihei phat cha ahibanga gotwi hung juntin, natoh jouseu chu aboncha phattheina changsoh hel ding, namtin vaipi ho na neichan batna napeh diu, ahinlah nanghon mi danga na batlou diu ahi.
13 Herren skal gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å ta vare på og holde,
Pakaiyin nangho aluchang lama napansah uva, ameito lam mong monga na pansah louhel diu ahi. Khantouna jeng nahi diu, lhahsuh nan nahin jui louhel diu ahi. Tunia chonna dan thupeh chengse aboncha najui kimsoh keiyuva ahileh, nangho phatthei nachan tei diu ahi.
14 og såfremt du ikke viker av fra noget av de ord jeg legger frem for eder idag, hverken til høire eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem.
Tunia ka thupeh chengsea kona hi na kihei mang thei lou diu, jetlam le veilam ani gela na palkeh loudiu, pathen milim semthu hoa kona naki kangse diu, hiche ho tobang chu najen le lou hel diu ahiti, sumil louva nagel doh jing diu ahi.
15 Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir dig idag, da skal alle disse forbannelser komme over dig og nå dig:
Nanghon Pakai, Pathen thupeh nahsah louva na koiyuva, tunia keiman ka thupeh leh ama hoa kona thupeh chonna dan chengse nabol doh theina diuva chingthei tah’a najui lou'uva ahileh, anoiya gaosapna hohin nalhun den jeng diu ahi.
16 Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken!
Na chennau khopi sung ahin loumun hi jongleh, gaosapna nachan diu ahi.
17 Forbannet være din kurv og ditt deigtrau!
Na dip'u ahin, nachang bong goina jeng ujong, gaosapna chang ding ahi.
18 Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!
Na chilhahteu ahin, naleiset ga chung'uva jong gaosapna lhung ding, naganchateu jong pung thei louva, nakelngoi nouteu jong pung be talou ding ahi.
19 Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang!
Na vailhun, navai kondoh geiyuva gaosapna nachan diu ahi.
20 Herren skal sende forbannelse, forferdelse og trusel mot dig i alt det du rekker din hånd ut til og tar dig fore, inntil du blir ødelagt og hastig går til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot mig.
Pakai, Pathen in nachung'uva gaosapna tinchang ahin lhun den ding, kisuh nohphahna, lung-opkaina, chule gimna ijakai jouse keima thupeh chengse nadonse tahlou jeh'uva nachung'uva hijatpi chu lhung jeng ding ahi.
21 Herren skal la pesten henge fast ved dig til han har utryddet dig av det land du kommer inn i og skal ta i eie.
Na jotna diu gam sunga nachen lut kahseh uva Pakai, Pathen in nachung'uva hise natna jat kim nachung'uva alhunsah ding ahi.
22 Herren skal slå dig med tærende syke og brennende sott, med feber og verk, med tørke og kornbrand og rust, og de skal forfølge dig til du går til grunne.
Pakaiyin natna ki dang nachung'uva alhunsah ding, khosih, tipat, tichung sat, chemjam pana nasat gamhel diu, nget leh thing lung nachung'uva alhunsah ding, bolgimna hijatpi hi, nathi masang seuva najui le diu ahi.
23 Himmelen over ditt hode skal være som kobber, og jorden under dig som jern.
Nalu lam'uva von chengse sumeng kisoh tading, natahsa noilam chengseu thing kisoh ding ahi.
24 Herren skal la støv og sand være det regn han gir ditt land; det skal komme ned over dig fra himmelen, til du blir ødelagt.
Chuteng Pakai, Pathen in nagam sung'uva gotwi jouse leivui leh neldi aki sosah ding, nathi masang seuva vana kona hung leng suh suh jing ding ahi.
25 Herren skal la dig ligge under for dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, og på syv veier skal du flykte for dem; og du skal bli mishandlet av alle riker på jorden.
Pakaiyin nangho namel mateu masanga na panpi lou diu, na melmateu toh ki maito dinga lampi khatseh bou na juisah diu, nagal miteu masanga lampi sagi kisoa na jam cheh diu, hi tia chu leiset chunga lenggam jouse lah a kicha puma hinkho naman jing diu ahi.
26 Dine døde kropper skal bli til føde for alle himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal jage dem bort.
Nathi long jouseu chungleng vachaten aneh diu, leiset a ganhing namkim in kivahna anei diu, hitia chu aneh tenguleh, leiset a mihem khat jeng cha jong ahoh mang dinga hung ki lulah lou diu ahi.
27 Herren skal slå dig med Egyptens bylder, med svuller og med skabb og utslett, så du ikke skal kunne læges.
Chuteng Pakaiyin Egypt gamsunga naum laiyuva uilut ana lansah banga ahin lansah kit ding, na tichung'u pom ding, thisan soh leu ding, boldammo hela tipat natna naneiyuva hinkho naman diu ahi.
28 Herren skal slå dig med vanvidd og med blindhet og med sinnets forvirring.
Pakaiyin nangol sah diu, kho namu thei lou diu, nalung thim pumpiu na suhnoh phahpeh diu ahi.
29 Og du skal famle dig frem om middagen, som den blinde famler sig frem i mørket; du skal ingen lykke ha på dine veier, og det skal ikke times dig annet enn undertrykkelse og utplyndring alle dager, og det skal ikke være nogen som frelser.
Chuteng nangho mitcho banga sun jenga jong naki mai lele diu, ipia ki salal jong leu chun na machal thei lou diu, mitin in nasuh genthei diu chule amaho chun nachom gamset diu ahina laiye.
30 Du skal trolove dig med en kvinne, og en annen mann skal ligge hos henne. Du skal bygge et hus og ikke bo i det; du skal plante en vingård og ikke ta den i bruk.
Jidia numei nakihol diu, amanu chu pasal dangkhat toh lum khom ding, in jong naki sah diu hinlah asunga nachen theilou diu ahi. Chule lengpi lei jong nalho diu, ahinlah aga chu naneh thei lou diu ahi.
31 Din okse skal slaktes for dine øine, og du skal ikke ete av den; ditt asen skal røves så du ser på det, og ikke komme tilbake til dig; ditt småfe skal gis til dine fiender, og ingen skal hjelpe dig.
Nama sang laiyuva na bongchal uchu ki that ding ahinlah asa chu naneh thei lou diu, hunama nasangan'u kila ding ahinlah na kile lah thei tah lou diu, nakelngoi jeng ujong nangho melmate khut a kipedoh ding, koi machan nangho napan hu tahlou diu ahi.
32 Dine sønner og dine døtre skal overgis til et fremmed folk, og dine øine skal se på det og vansmekte av lengsel efter dem hele dagen, og din hånd skal være avmektig.
Chule nachanuteu ahin, nachapateu abonchauva namdang te khut a kipedoh tadiu, nilhum in velhi jong leuchun nachan kit tahlou diu, naban thahat'u pana amaho chudoh jouna tha nanei lou diu ahi.
33 Frukten av din jord og av alt ditt arbeid skal fortæres av et folk du ikke kjenner; og det skal ikke times dig annet enn vold og undertrykkelse alle dager.
Imatih a nahet khah lou'u nam dang khat in, nalou-gasoh'u nahin hampeh chai keiyun tin, chuteng nangho chunga tantih nei louva hiche thoh gimna chu umjing ding ahi.
34 Og du skal bli vanvittig av det syn som dine øine må se.
Namit teniuvin venan nate, ahinlah nangho mingol kibol nabanga na kidel mang diu ahi.
35 Herren skal slå dig med onde bylder på knær og legger, så du ikke skal kunne læges, fra fotsåle til isse.
Natibah hou hungdul doh ding, abeh beh a hung pat ding, na kengtouva pat nalu chan'u pat ding nadam doh lou diu ahi.
36 Herren skal føre dig og din konge, som du setter over dig, bort til et folk som hverken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og sten.
Nangho nahiuvin, nachung'uva lengvai homte ahin, Pakaiyin napu, napateu jeng in jong ahet phah louhel nam mite khat angsunga nahin puilut diu, hiche muna chu thing le songa kisem pathen lim nahou diu ajen lea napan diu ahi.
37 Og du skal bli til en redsel, til et ordsprog og til en spott blandt alle de folk Herren fører dig til.
Hiche muna chu Pakaiyin napui lhung diu, mitin ma angsunga kicha puma naum lodiu, imatih chana sei chah a naum diu ahi.
38 Megen sæd skal du føre ut på marken, og lite skal du samle inn; for gresshoppen skal ete den av.
Chule loulaiya tuthei muchi ijakai napoh diu, ahinlah aga seikham lou chakhat nalo khom diu, ajeh chu khaokhopi ten aneh chaigam diu ahibouve.
39 Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke, og ikke kunne gjemme; for makk skal ete den op.
Lengpi lei jeng jong nalho'uva naki sah lel pi diu, ahinlah lengpitwi chu nadon louhel diu, hiche lengpi chu lung in aneh gamset ding ahi.
40 Oljetrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve dig; for ditt oljetre skal kaste karten av.
Nachennau gamsunga Olive thingphung tampi nanei diu, ahinlah atwi chu nakinu thei deh deh lou diu ahi. Ajeh chu Olive thingphung nanei chengseu aboncha kisat chop ding ahi.
41 Sønner og døtre skal du få, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap.
Chule nanghon chapa tamtah nanei diu, ahinlah khat a khat jeng cha jong nachan lou diu, aboncha sohchang dinga chediu chule nangho panhu ding mihem khat jeng cha jong kisep lou ding ahi.
42 Alle dine trær og din jords frukt skal gresshoppen ta i eie.
Nathing phunghou ahin chule nachennau leiset aboncha khaokhote chenna jeng ding ahibouve.
43 Den fremmede som bor i ditt land, skal stige op over dig, høiere og høiere; men du skal synke dypere og dypere.
Na heng'uva hung chenga kholjin mi chu nangho sanga khang toujing ding, nangho vang na kheh suh cheh cheh diu ahi.
44 Han skal låne til dig, men du skal ikke kunne låne til ham; han skal være hode, og du skal være hale.
Nanghon jong ama koma chu thil ijakai bat a nakilah diu, ama jeng hatna chang ding, nangho ameiya napan diu amavang alua pang ding ahi.
45 Alle disse forbannelser skal komme over dig og forfølge dig og nå dig, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, og ikke tok vare på hans bud og hans lover, som han gav dig,
Hiche ho jouse hi gaosapna ahin nachung'uva lhung tading, hichengse chun nangho nung ahindel ding naphah thu thu'uva, chuteng nangho naki suhgep hel diu ahi, ajeh chu nanghon Pakai, Pathen thusei nangai tapouvin, achonna dan thupeh chengse jong jui ding nagel lou-u ahi.
46 og de skal være til et tegn og et under som skal henge ved dig og din ætt til evig tid.
Hitobang gaosapna hi nachung'uva umjing ding, melchihna le datmo umtah soh ding, nachi lhahteu chan geiya mangthei louva umjing ding ahi.
47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, endog du hadde overflod på alt,
Chuteng nangho thil hijat jouse chunga hin lungthim kipah in naum jou tahih uvin, Pakai, Pathen kin jeng jong bolding nago tapouve.
48 så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot dig, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt; og han skal legge et jernåk på din hals, til han har ødelagt dig.
Chule nangho gilkela naum diu, ponsil jeng jong nanei lou diu, thilse hijat chunga jong Pakaiyin namel mateu dinga ahinsol miho jenlea napan diu, naman thah kahseuva sohnam kihen oh nachun nakan chah diu ahi.
49 Herren skal føre et folk over dig langt borte fra, fra jordens ende, et folk som kommer flyvende lik en ørn, et folk hvis tungemål du ikke forstår,
Hitia chu nangho toh kidou dinga Pakaiyin, leiset kol ning lam akon nam khat ahin puiya, muvanlai banga hung leng lut jeng diu, hiche nam mite pao chu het jong nahet phah lou diu,
50 et folk med hårdt ansikt, som ikke akter den gamle og ikke har medynk med den unge.
Hiche nam mite chu ahang san uvin, upa ho jong aging pouvin chule khangdong ho jong aging pouvin ahi.
51 Og det skal fortære frukten av ditt fe og frukten av din jord, til du blir ødelagt, fordi det ikke levner dig korn eller most eller olje, det som faller av ditt storfe, eller det som fødes av ditt småfe, inntil det har gjort ende på dig.
Amaho hin nagancha teu akitha diu, nasuh gep kahse uva abol diu, na chang jeng ujong themcha akhen lou diu, lengpithei leh thaotwi themcha jong akhen lou diu, nagan chateu ahin na kelngoinouteu ahin, aboncha asuh gamkah seuva amahon nachennau gamsung adalhah louhel diu ahi.
52 Det skal kringsette dig i alle dine byer, inntil dine høie og faste murer, som du setter din lit til, faller i hele ditt land, det som Herren din Gud har gitt dig.
Na chennau gam na kisonpi namun'u khopi kul sangtah tah’a ki kaina mun ho, naum kim veluva avoh chim kah seuva ano khum diu, hitobanga chu Pakai, Pathen in napehnau gamsung khopi jousea ngengsi khong tading, tang louva na umkhum diu ahi.
53 Da skal du ete ditt livs frukt, kjøttet av dine sønner og dine døtre, som Herren din Gud gir dig; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig.
Nanghoa kon ahung pengdoh nachanuteu leh nachapateu aboncha Pakaiya kona gou thilpeh manlutah hijongleh, namel mateu'vin nahin umkhum uva nagim behseh tenguleh na kitha diu amaho chu anneh a nanei diu ahi.
54 Den kjælneste og mest forfinede av dine menn skal se med onde øine på sin bror og på hustruen i sin favn og på de barn han ennu har tilbake,
Nangho lah a milung neng ahin, ahongphal ahin, nasopi ahin, najinu hijongleh neh ding vetsahna a hung pang tading, nachateu lah uva athinu khah pen jong chu neh ki chupia hung pang ding ahi.
55 og ikke unne nogen av dem det minste grand av sine barns kjøtt, som han eter, fordi intet annet blev levnet ham; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i alle dine byer.
Mi phatah khat jong chun achate akithaa aneh teng, ama tahsa jeng jong chu hop ding agel louhel ding ahi. Ajeh chu namel mateu vin na khopi sung jouseu aumkimvel soh hel tauvin ahileh, nagim behseh jeng tauve.
56 Den kjælneste og mest forfinede av dine kvinner, som aldri prøvde på å sette sin fot på jorden for bare finhet og kjælenskap, skal se med onde øine på mannen i sin favn og på sin sønn og sin datter
Chule numei chonnem tah le lungneng nu, achon nem behseh jeh a akeng khotaljum jeng jong tol chotsah nom louhel nu chun, ajipa le achanu leh achapte jeng jong akitha aneh ding ahi.
57 og ikke unne dem sin efterbyrd, som går fra henne, eller de barn hun får; for i mangel på alt skal hun fortære dem i lønndom; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i dine byer.
Hiche numei hochun, akal kah akona hung peng naosen chu akidop lhah a aneh jeng diu ahi. Ajeh chu namel mateu vin nasugim behseh tauvin, na umkhum sohhel tauvin ahileh, neh leh chah ijakai khat a khat jengcha jong muna nanei tapouve.
58 Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne bok - dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren din Gud,
Hijeh chun hiche lekhabua danthu kijih jouse hi aboncha nanit bukimsoh keiyuva, limgeh chaa nakho sah lou'uva, Pakai, Pathen hi na kichat a najabol diu ahi.
59 da skal Herren sende uhørte plager over dig og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og vedholdende sykdommer.
Achuti louva ahileh, Pakaiyin nachung'uva gim gentheina sangpen ahin lhunsah ding, hiche chung chona chu natna nasatah hung lhung ding tantih nei louva nadammo diu nachung'uva hichu ahin lhunsah ding ahi.
60 Han skal la alle Egyptens sykdommer, som du gruer for, komme over dig, og de skal henge ved dig.
Egypt gamsunga nat thohlel naho jouse avela nachung'uva ahin lhunsah ding, tantih nei louva gim genthei nathoh diu ahi.
61 Og alle andre sykdornmer og alle andre plager, som der intet står skrevet om i denne lovens bok, skal Herren la komme over dig, til du er ødelagt.
Nangho naki suh mang kahseava dinga danthua kijih lutlou natna jouse hi, Pakaiyin nachung'uva ahin lhunsah ding ahi.
62 Bare en liten flokk skal bli tilbake av eder, I som var så tallrike som himmelens stjerner, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst.
Nangho hapun in pungbe uvin lang, vanna ahsija pha jong leu chun, lhomcha bou nahi diu ahi. Ajeh chu nanghon Pakai, Pathen thusei nangai tapouve.
63 Og likesom Herren gledet sig ved å gjøre vel mot eder og gjøre eder tallrike, således skal Herren nu glede sig ved å forderve eder og ødelegge eder; og I skal rykkes op av det land du kommer inn i og skal ta i eie.
Pakaiyin nachung'uva thilpha ahin lhunsah a alung oi ji bang’a, hitobang gimna ahung lhun teng jongleh lungoi ding ahi. Na chennau gamsunga kona nadel mang jeng diu ahi.
64 Herren skal sprede dig blandt alle folkene fra jordens ene ende til den andre, og der skal du dyrke andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, stokk og sten.
Pakaiyin leiset kong ningli jousea nathe cheh jeng diu, napu napateu jeng in jong ahet khah louna mun, hiche muna chu milim semthu pathen nahou diu, akinbola nagapan diu ahi.
65 Og blandt disse folk skal du aldri ha ro, og der skal ingen hvile være for din fot; Herren skal der gi dig et bevende hjerte og uttærede øine og en vansmektende sjel.
Chule hiche munhoa chu namtin vaipi dimlha jeng ding, ong thol heuva nachen louhel diu, na keng khotal kisan'u kichol lou ding, nalungthim'u linglao tading, namit vet jeng ujong phamo tading, nahinkho jeng ujong genthei ding maonaa kichai ding ahi.
66 Ditt liv skal henge i et hår; du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv.
Asun ajana kichatna jing hinkho naman diu, nahinkho sung'uva lungngam pela naum thei lou diu ahi.
67 Om morgenen skal du si: Var det bare aften! og om aftenen skal du si: Var det bare morgen! - for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øine.
Jingkah ahileh, O nilhah ka lhangai ta ngeiye, nilhah teng O, jingkah ka lhangai ta ngei! tia nasei diu, namit teniuva navet diu hichu kichatna jing in navop diu, hahsatna chun naum pi jing diu ahi.
68 Herren skal føre dig tilbake til Egypten på skiber, den vei som jeg sa dig at du aldri mere skulde få se; der skal I bli budt ut til dine fiender som træler og trælkvinner, men der er ingen som kjøper.
Chujou tengleh Pakaiyin Egypt gam lama nahin lepui kit diu, kei man hiche lampi chu nale che kit lou diu ahi, tijong leng Pakaiyin nahin lepui kit diu, namel mateu angsunga soh numei chule soh pasala nagapan soh keidiu, hiche jouse nunga jong chu koiman nachoh nom lou diu ahi.
