5 Mosebok 24

1 Dersom en mann tar sig en hustru og ekter henne, og hun ikke tekkes ham lenger, fordi han har funnet noget hos henne som byr ham imot, og han da skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus,

Hou eno dawa: ma! Dunu da uda lasea be fa: no ea hou amo ganodini wadela: i ba: sea, e da amo uda fadegamusa: dawa: sa. Amasea, e da uda fadegasu meloa dedene ea udama ianu, ea diasuga fisili masa: ne sia: sa.

2 og hun, efter å ha flyttet fra ham, går bort og ekter en annen mann,

Amo uda da eno dunuma fisia,

3 og denne annen mann får uvilje mot henne og skriver henne et skilsmissebrev og gir henne det i hånden og sender henne bort fra sitt hus, eller dersom den annen mann som har tatt henne til hustru, dør,

amasea amo dunu da amo uda amola higabeba: le, e amola uda fadegasu meloa dedene, e masa: ne sia: sa. O amo uda egoa ageyadu da bogosea,

4 da må ikke hennes første mann, som sendte henne fra sig, ta henne til hustru igjen, efterat hun er blitt uren; for det er en vederstyggelighet for Herrens åsyn, og du skal ikke føre synd over det land Herren din Gud gir dig til arv.

amai galea, ea musa: egoa da amo uda bu lamu da sema bagade. Amo uda da ledo hamoi dagoi, e da ba: mu. E da amo uda bu lai ganiaba, Hina Gode da amo hou da wadela: i ba: la: loba. Soge amo dilia Hina Gode da dilima iaha, amo ganodini agoai wadela: i hou hamomu da sema bagade.

5 Når en mann nylig har tatt sig en hustru, da skal han ikke dra ut i strid, heller ikke skal det legges nogen annen byrde på ham; han skal være fri et år til beste for sitt hus og til glede for hustruen som han har ektet.

Dunu da gaheabolo agoane uda lasea, e da gegemusa: masunu o eagene hawa: hamosu hamomu da hamedei. E da ode afae amoga agoai hawa: hamosu mae hamone, udigili hi diasuga ea uda hahawane ouligima: ne esalumu.

6 Ingen må ta en håndkvern eller en kvernsten i pant; for da tar han livet i pant.

Dilia da eno dunuma muni bu lama: ne iasea, e da bu ima: ne ilegemusa: ea goudasu igi amoga e da ea gagoma goudasa, amo mae lama. Bai agoai hamosea, dilia da ea sosogo fi ilia ha: i manu logo wadela: mu.

7 Kommer du over en mann som stjeler nogen av sine brødre blandt Israels barn og gjør ham til træl eller selger ham, da skal denne tyv dø; således skal du rydde det onde bort av din midte.

Nowa dunu da gasawane ea na: iyado Isala: ili dunu afugili, udigili hawa: hamomusa: logesea, amo dunu medole legema. Agoai wadela: i hou fadegama.

8 Ta dig i akt for spedalskhetssyken, så du nøie varetar og gjør alt det de levittiske prester lærer eder! Således som jeg har befalt dem, skal I gi akt på å gjøre.

Dilia da gadofo olo (lebolosi) amo madelasea, dawa: ma! Dilia gobele salasu dunu ilia olelesu defele hamoma. Na da ilima olelei defele amoma fa: no bobogemu.

9 Kom i hu hvad Herren din Gud gjorde med Mirjam på veien, da I drog ut av Egypten!

Dilia da Idibidi yolesili, logoga ahoanoba, dilia Hina Gode da Milia: me ema hamoi amo bu dawa: ma.

10 Når du låner din næste noget, skal du ikke gå inn i hans hus for å hente det pant han skal gi.

Di da dunu enoma muni bu lama: ne iasea, amola e bu ima: ne ilegemusa: dima abula imunu galea, amo lamusa: ea diasu ganodini mae golili sa: ima.

11 Du skal bli stående utenfor, og den mann du låner til, skal komme ut til dig med pantet.

Be gadili ouesalu, e da dima amo abula gaguli misa: ne ouesaloma.

12 Og dersom det er en fattig mann, så skal du ikke legge dig til å sove med hans pant;

E da hame gagui dunu esalea, amo abula gasi ganodini mae gagulaligima.

13 du skal gi ham pantet tilbake når solen går ned, forat han kan legge sig i sin kappe og velsigne dig; og det skal tjene dig til rettferdighet for Herrens, din Guds åsyn.

Be daeya huluane amo abula e golamusa: figima: ne, ema bu ima. Amasea, e da dima nodomu amola Gode da di hahawane ba: mu.

14 Du skal ikke gjøre urett mot en nødlidende og fattig dagarbeider, enten han er en av dine brødre eller en av de fremmede som bor i ditt land, rundt om i dine byer;

Hame gagui Isala: ili dunu o ga fi dunu dilia moilaiya esala, ilima ogogole mae hamoma.

15 på dagen skal du gi ham hans lønn, og før solen går ned; for han er fattig og stunder efter sin lønn; ellers kunde han rope over dig til Herren, og du få synd på dig.

Eso huluane, eso da hame dasea, amo ea eso bidi ema ima. E da muni lamu dawa: beba: le, amola ha: i manu amola eno liligi muniga lamu gogoleiba: le, ima. Be ema hame iasea, e da Gode da dima se ima: ne, Godema wemu. Amola di da wadela: i hou hamoi dagoi ba: mu.

16 Foreldre skal ikke lide døden for sine barns skyld, og barn ikke lide døden for sine foreldres skyld; enhver skal lide døden for sin egen synd.

Mano da wadela: i hou hamobeba: le, eda mae medole legema. Amola eda wadela: i hou hamobeba: le, mano mae medole legema. Dunu huluane hisu hisu da hi wadela: i hou hamoiba: le fawane fofada: ne, medole legema: mu.

17 Du skal ikke bøie retten for en fremmed eller en farløs, og du skal ikke ta en enkes klær i pant.

Dilia ga fi, guluba: mano amola dunu eno huluane ilima moloidafa fofada: su hou defele ouligima. Amola didalo da muni lai amo bu ima: ne ilegemusa: , ea abula mae lama.

18 Du skal komme i hu at du var træl i Egypten, og at Herren din Gud fridde dig ut derfra; derfor byder jeg dig å gjøre således.

Dawa: ma! Dilia da musa: Idibidi soge ganodini udigili hawa: hamosu dunu esalu. Be dilia Hina Gode da dilia halegale masa: ne, dilia se iasu logo doasi dagoi. Amaiba: le, na da amo hamoma: ne sia: i dilima olelei.

19 Når du høster inn kornet på din aker, og du glemmer et kornbånd på akeren, da skal du ikke vende tilbake for å hente det; den fremmede, den farløse og enken skal ha det; så skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore.

Dilia da dilia ifabi amo ganodini ha: i manu faisia amola ha: i manu fai fonobahadi hame lai ba: sea, amo lamusa: bu mae hagima. Be ga fi dunu, guluba: mano amola didalo ili lama: ne yolesima. Amasea, dilia Hina Gode da dilia hawa: hamosu huluane hahawane dogolegelewane fidimu.

20 Når du slår dine oliven ned, skal du ikke bakefter gjennemsøke grenene; den fremmede, den farløse og enken skal ha det.

Dilia olife fage faima: ne, ifa amoda fasea, bu eno mae fama. Be olife fage hame fai amo ga fi dunu, guluba: mano amola didalo amo lama: ne yolesima.

21 Når du høster din vingård, skal du ikke holde eftersanking; den fremmede, den farløse og enken skal ha det.

Dilia waini sagaiga waini fage faisia, eno yolesi faimusa: bu mae misa. Be hame fai waini fage amo ga fi, guluba: mano amola didalo amo lama: ne yolesima.

22 Du skal komme i hu at du var træl i Egyptens land; derfor byder jeg dig å gjøre således.

Dawa: ma! Dilia da musa: Idibidi sogega udigili hawa: hamosu dunu esalu. Amaiba: le, na da amo hamoma: ne sia: i dilima sia: sa.