5 Mosebok 23
1 Ingen som er gildet, enten ved knusning eller ved å skjæres, skal være med i Herrens menighet.
“Ko ia kuo lavea ʻi hono tenga, pe kuo tutuʻu hono potu fufū, ke ʻoua naʻa hoko ia ki he fakataha ʻoe kakai ʻa Sihova.
2 Ingen som er født i hor, skal være med i Herrens menighet, enn ikke hans ætt i tiende ledd skal være med i Herrens menighet.
ʻOua naʻa hoko ʻae foʻi angahala ki he fakataha ʻoe kakai ʻa Sihova; ʻio ʻo aʻu atu ki hono hongofulu ʻo ʻene toʻutangata ʻe ʻikai hoko ia ki he fakataha ʻoe kakai ʻa Sihova.
3 Ingen ammonitt eller moabitt skal være med i Herrens menighet; enn ikke deres ætt i tiende ledd skal nogensinne være med i Herrens menighet,
Ke ʻoua naʻa hoko ʻae kau ʻAmoni, pe ko e kau Moape ki he fakataha ʻoe kakai ʻa Sihova; ʻio, ʻo aʻu atu ki hono hongofulu ʻo ʻenau toʻutangata ʻe ʻikai tenau hoko ki he fakataha ʻoe kakai ʻa Sihova ʻo taʻengata:
4 fordi de ikke kom eder i møte med brød og vann på veien, da I drog ut av Egypten, og fordi han leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Mesopotamia imot dig til å forbanne dig.
Koeʻuhi naʻe ʻikai tenau fakafetaulaki kiate kimoutolu ʻi he hala ʻaki ʻae mā mo e vai, ʻi hoʻomou haʻu kituaʻā mei ʻIsipite; pea koeʻuhi naʻa nau totongi kia Pelami ko e foha ʻo Peoli mei Pitoli ʻi Mesopōtemia, ke ne fakamalaʻiaʻi koe:
5 Men Herren din Gud vilde ikke høre på Bileam, og Herren din Gud vendte forbannelsen til velsignelse for dig, fordi Herren din Gud hadde dig kjær.
Ka ko e moʻoni naʻe ʻikai tokanga ʻa Sihova ko ho ʻOtua kia Pelami; ka naʻe liliu ʻe Sihova ko ho ʻOtua ʻae fakamalaʻia ko e meʻa monūʻia ia kiate koe, koeʻuhi naʻe ʻofa kiate koe ʻa Sihova ko ho ʻOtua.
6 Du skal aldri i dine levedager søke deres velferd og lykke.
ʻOua naʻa ke kumi ki heʻenau melino pe ko ʻenau lelei ʻi ho ngaahi ʻaho kotoa pē ʻo taʻengata.
7 Men du skal ikke avsky edomitten, for han er din bror; og du skal ikke avsky egypteren, for du har levd som fremmed i hans land.
“Ka ʻe ʻikai te ke fehiʻa ki he tangata ʻItomi; he ko ho tokoua ia: ʻoua naʻa ke fehiʻa ki ke tangata ʻIsipite; he naʻa ke nofo ko e muli ʻi hono fonua.
8 Deres ætt i tredje ledd kan få være med i Herrens menighet.
Ko e ngaahi fānau ʻoku tupu ʻiate kinautolu tenau hoko ki he fakataha ʻoe kakai ʻa Sihova ʻi hono tolu ʻo honau toʻutangata.
9 Når du drar ut mot dine fiender og slår leir, da skal du vokte dig for alt som er usømmelig.
“ʻOka ʻalu atu ʻa hoʻo kautau ki ho ngaahi fili, te ke taʻofi koe mei he meʻa angahala kotoa pē.
10 Er nogen blandt eder uren efter noget som har hendt ham om natten, så skal han gå utenfor leiren, han skal ikke komme inn i leiren.
“Kapau ʻoku ʻiate kimoutolu ha tangata, ʻoku ʻikai maʻa ko e meʻa ʻi he meʻa taʻemaʻa kuo hoko fakafokifā kiate ia ʻi he poʻuli, ʻe ʻalu ia kituaʻā ʻi he ʻapitanga, ke ʻoua naʻa haʻu ia ki loto ʻi he ʻapitanga:
11 Mot aften skal han bade sig i vann, og når solen går ned, kan han komme inn i leiren.
Pea ka efiafi, pea ʻe pehē, te ne kaukau ia ʻaki ʻae vai: pea ka tō ʻae laʻā, ʻe toe haʻu ia ki he ʻapitanga.
12 Du skal ha et sted utenfor leiren som du skal gå ut til.
“Te ke vahe ha potu kiate koe ʻi tuaʻā ʻi ho ʻapitanga, ʻaia ke ke ʻalu ki ai ʻi he mamaʻo:
13 Og mellem dine redskaper skal du ha en spade; med den skal du grave et hull, når du setter dig der ute, og så igjen dekke over det som er gått fra dig;
Pea te ke ʻai ha huo ʻi ho tokotoko, pea ʻe pehē, ʻoka ke ka ʻalu kituaʻā, ke ke keli ʻaki ia, pea ke tafoki koe ʻo tanu ʻaia ʻoku haʻu meiate koe:
14 for Herren din Gud vandrer midt i din leir for å utfri dig og gi dine fiender i din vold, og din leir skal være hellig, forat han ikke skal se noget motbydelig hos dig og vende sig bort fra dig.
He ʻoku hāʻele ʻa Sihova ko ho ʻOtua ʻi he lotolotonga ʻo ho ʻapitanga, ke fakahaofi koe, pea ke tukuange ho ngaahi fili ʻi ho ʻao: ko ia ke māʻoniʻoni ai ho ʻapitanga: ke ʻoua naʻa ne ʻafioʻi ha meʻa taʻemaʻa ʻe taha ʻiate koe, ke ne tafoki ai meiate koe.
15 Du skal ikke sende en træl tilbake til hans herre når han er rømt fra sin herre og har flyktet til dig.
“ʻOua naʻa ke toe ʻatu ki hono ʻeiki ʻae tamaioʻeiki kuo hao kiate koe mei hono ʻeiki:
16 Han skal bli hos dig i ditt land på det sted han utvelger sig i en av dine byer, hvor det tykkes ham best; du skal ikke være hård imot ham.
ʻE nofo ia mo koe, ʻio, fakataha mo kimoutolu, ʻi he potu ko ia ʻe fili ʻe ia ʻi he kolo ʻe taha, ʻaia ʻe manako ki ai ia: ʻoua naʻa ke fakamālohi kiate ia.
17 Der skal ikke være nogen tempelskjøge blandt Israels døtre, og der skal ikke være nogen tempelboler blandt Israels sønner.
ʻOua naʻa ai ha fefine feʻauaki ʻi he ngaahi ʻofefine ʻo ʻIsileli, pea ʻoua naʻa ai ha tangata angahala fakalielia ʻi he ngaahi foha ʻo ʻIsileli.
18 Du skal ikke komme med skjøgelønn eller hundepenger inn i Herrens, din Guds hus, om du skulde ha gjort noget sådant løfte; for begge deler er en vederstyggelighet for Herren din Gud.
ʻOua naʻa ke ʻomi ʻae totongi ʻoe feʻauaki pe ko e totongi ʻoe kulī ki he fale ʻo Sihova ko ho ʻOtua ʻi ha fuakava ʻe taha: he ko e meʻa kovi fakatouʻosi pe ia kia Sihova ko ho ʻOtua.
19 Du skal ikke ta rente av din bror, hverken av penger eller av matvarer eller av nogen annen ting som der tas rente av.
“ʻOua naʻa ke nō atu ke maʻu totongi lahi mei ho tokoua; ʻae totongi ʻoe paʻanga, pe ko e totongi meʻakai, pe ko e totongi ʻo ha meʻa ʻe taha kuo nō atu ke maʻu totongi:
20 Av utlendingen kan du ta rente; men av din bror må du ikke ta rente; da skal Herren din Gud velsigne dig i alt det du tar dig fore i det land du kommer inn i for å ta det i eie.
ʻE ngofua ʻa hoʻo nō atu ki he muli ke maʻu totongi; kaeʻoua naʻa ke nō atu ki ho tokoua ke maʻu totongi: koeʻuhi ke tāpuakiʻi koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua ʻi he meʻa kotoa pē ʻoku ke ʻai ho nima ki ai, ʻi he fonua ko ia ʻoku ke ʻalu ki ai ke ke maʻu ia.
21 Når du gjør Herren din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det; for Herren din Gud vil kreve det av dig, og du vil få synd på dig.
“ʻOka ke ka fuakava ʻaki ʻae fuakava kia Sihova ko ho ʻOtua, ʻoua naʻa ke fakatuai ʻa hono fai: he ko e moʻoni ko Sihova ko ho ʻOtua te ne ʻeke ia kiate koe; pea ʻe hoko ia ko e angahala kiate koe.
22 Men om du lar være å gjøre noget løfte, vil du ikke få synd på dig.
Pea kapau ʻoku ke taʻofi koe ʻo ʻikai fuakava, ʻe ʻikai angahala ia kiate koe.
23 Hvad dine leber har talt, skal du holde og gjøre, fordi du frivillig og med egen munn har gitt Herren din Gud ditt løfte.
“Ka ko ia kuo ʻalu atu ʻi ho loungutu ke ke fakapapau mo fai: ko e meʻa ʻatu loto lelei pe, ʻo hangē ko hoʻo fuakava kia Sihova ko ho ʻOtua, ʻaia kuo ke fakaʻilo ʻaki ho ngutu.
24 Når du kommer inn i din næstes vingård, da kan du ete druer, så meget du vil, til du er mett; men du må ikke sanke noget i ditt spann.
“ʻOka ke ka hoko ki he ngoue vaine ʻa ho kaungāʻapi, ʻe ngofua ʻa hoʻo kai ʻae kālepi ko hoʻo faʻiteliha ke ke mākona ai; kaeʻoua naʻa ke faʻo ha niʻihi ʻi hoʻo ipu.
25 Når du kommer inn i din næstes kornaker, da kan du plukke aks med din hånd; men sigd må du ikke bruke på din næstes kornaker.
ʻOka ke ka hoko ki he ngoue uite ʻa ho kaungāʻapi, ʻe ngofua ʻa hoʻo toli hono ngaahi fua ʻaki ho nima: kaeʻoua naʻa ke momoʻi ʻai ʻae helepiko ki he uite tuʻu ʻa ho kaungāʻapi.
