5 Mosebok 2
1 Så vendte vi om og drog til ørkenen på veien til det Røde Hav, således som Herren hadde sagt til mig; og vi drog i lang tid omkring Se'ir-fjellene.
Then we turned, and took our journey into the wilderness by the way of the Red sea, as the LORD spoke to me: and we compassed mount Seir many days.
2 Da sa Herren til mig:
And the LORD spoke to me, saying,
3 Lenge nok har I draget omkring disse fjell; vend eder nu mot nord!
You have compassed this mountain long enough: turn you northward.
4 Og byd folket og si: I drar nu frem gjennem det land som tilhører eders brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; og de blir redde for eder, men I skal ta eder vel i akt,
And command you the people, saying, You are to pass through the coast of your brothers the children of Esau, which dwell in Seir; and they shall be afraid of you: take you good heed to yourselves therefore:
5 så I ikke gir eder i strid med dem; jeg vil ikke gi eder så meget som en fotbredd av deres land, for jeg har gitt Esau Se'ir-fjellene til eiendom.
Meddle not with them; for I will not give you of their land, no, not so much as a foot breadth; because I have given mount Seir to Esau for a possession.
6 Mat skal I kjøpe av dem for penger, så I kan ete, og vann skal I også kjøpe av dem for penger, så I kan drikke;
You shall buy meat of them for money, that you may eat; and you shall also buy water of them for money, that you may drink.
7 for Herren din Gud har velsignet dig i alt det du har tatt dig fore, han har båret omsorg for dig på din vandring gjennem denne store ørken; i firti år har Herren din Gud nu vært med dig, du har ikke manglet noget.
For the LORD your God has blessed you in all the works of your hand: he knows your walking through this great wilderness: these forty years the LORD your God has been with you; you have lacked nothing.
8 Så drog vi videre, bort fra våre brødre Esaus barn, som bor i Se'ir; vi tok av fra veien som går fra Elat og Esjon-Geber gjennem ødemarken, og vendte oss til en annen kant og drog frem på veien til Moabs ørken.
And when we passed by from our brothers the children of Esau, which dwelled in Seir, through the way of the plain from Elath, and from Eziongaber, we turned and passed by the way of the wilderness of Moab.
9 Da sa Herren til mig: Du må ikke angripe moabittene og ikke gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av deres land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn Ar til eiendom.
And the LORD said to me, Distress not the Moabites, neither contend with them in battle: for I will not give you of their land for a possession; because I have given Ar to the children of Lot for a possession.
10 Før i tiden bodde emittene der, et stort og tallrikt folk og høit av vekst likesom anakittene.
The Emims dwelled therein in times past, a people great, and many, and tall, as the Anakims;
11 Også de regnes for kjemper likesom anakittene, og moabittene kaller dem emitter.
Which also were accounted giants, as the Anakims; but the Moabites called them Emims.
12 Og i Se'ir bodde før i tiden horittene; men Esaus barn drev dem bort og utryddet dem og bosatte sig der i deres sted, likesom Israel nu har gjort med sitt land, det som Herren har gitt dem til eiendom.
The Horims also dwelled in Seir beforetime; but the children of Esau succeeded them, when they had destroyed them from before them, and dwelled in their stead; as Israel did to the land of his possession, which the LORD gave to them.
13 Gjør eder nu rede og gå over Sered-bekken! Så gikk vi over Sered-bekken.
Now rise up, said I, and get you over the brook Zered. And we went over the brook Zered.
14 Den tid vi var på vandring fra Kades-Barnea, til vi gikk over Sered-bekken, var åtte og tretti år, og da var hele den slekt - alle våbenføre menn - utdød av leiren, som Herren hadde svoret at det skulde gå dem.
And the space in which we came from Kadeshbarnea, until we were come over the brook Zered, was thirty and eight years; until all the generation of the men of war were wasted out from among the host, as the LORD swore to them.
15 Og Herrens hånd var også mot dem, så han rev dem bort av leiren, til det var ute med dem.
For indeed the hand of the LORD was against them, to destroy them from among the host, until they were consumed.
16 Da nu alle våbenføre menn var utdød av folket,
So it came to pass, when all the men of war were consumed and dead from among the people,
17 da talte Herren til mig og sa:
That the LORD spoke to me, saying,
18 Du drar nu over Moabs landemerker, gjennem Ar,
You are to pass over through Ar, the coast of Moab, this day:
19 og du kommer nær Ammons barns land; men du må ikke angripe dem eller gi dig i strid med dem; jeg vil ikke gi dig noget av Ammons barns land til eiendom, for jeg har gitt Lots barn det til eiendom.
And when you come near over against the children of Ammon, distress them not, nor meddle with them: for I will not give you of the land of the children of Ammon any possession; because I have given it to the children of Lot for a possession.
20 Også dette land regnes for et land med kjemper; før i tiden bodde kjemper der, og ammonittene kaller dem samsummitter.
(That also was accounted a land of giants: giants dwelled therein in old time; and the Ammonites call them Zamzummims;
21 De var et stort og tallrikt folk og høie av vekst likesom anakittene; men Herren utryddet dem for Ammons barn, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted.
A people great, and many, and tall, as the Anakims; but the LORD destroyed them before them; and they succeeded them, and dwelled in their stead:
22 Det samme gjorde han for Esaus barn, som bor i Se'ir; for dem utryddet han horittene, så de drev dem bort og bosatte sig der i deres sted, og siden har de bodd der til denne dag.
As he did to the children of Esau, which dwelled in Seir, when he destroyed the Horims from before them; and they succeeded them, and dwelled in their stead even to this day:
23 Likedan gikk det med avittene, som bodde i landsbyene like til Gasa; de blev ødelagt av kaftorerne, som kom fra Kaftor og bosatte sig der i deres sted.
And the Avims which dwelled in Hazerim, even to Azzah, the Caphtorims, which came forth out of Caphtor, destroyed them, and dwelled in their stead.)
24 Gjør eder rede, bryt op og gå over Arnon-åen! Se, jeg har gitt amoritten Sihon, kongen i Hesbon, og hans land i din hånd; gå nu i gang med å innta det, og gi dig i strid med ham!
Rise you up, take your journey, and pass over the river Arnon: behold, I have given into your hand Sihon the Amorite, king of Heshbon, and his land: begin to possess it, and contend with him in battle.
25 Fra denne dag vil jeg la redsel for dig og frykt for dig komme over alle folk under himmelen; alle som får høre om dig, skal skjelve og beve for dig.
This day will I begin to put the dread of you and the fear of you on the nations that are under the whole heaven, who shall hear report of you, and shall tremble, and be in anguish because of you.
26 Da sendte jeg bud fra ørkenen Kedemot til Sihon, kongen i Hesbon, med fredelige ord og lot si:
And I sent messengers out of the wilderness of Kedemoth to Sihon king of Heshbon with words of peace, saying,
27 La mig få dra gjennem ditt land! Jeg vil holde mig på veien, jeg vil ikke vike av, hverken til høire eller til venstre.
Let me pass through your land: I will go along by the high way, I will neither turn to the right hand nor to the left.
28 Mat kan du selge mig for penger, så jeg kan ete, og vann kan du også gi mig for penger, så jeg kan drikke. La mig bare få dra igjennem på min fot,
You shall sell me meat for money, that I may eat; and give me water for money, that I may drink: only I will pass through on my feet;
29 likesom Esaus barn, som bor i Se'ir, og moabittene, som bor i Ar, gav mig lov til å gjøre - så jeg kan gå over Jordan til det land som Herren vår Gud gir oss.
(As the children of Esau which dwell in Seir, and the Moabites which dwell in Ar, did to me; ) until I shall pass over Jordan into the land which the LORD our God gives us.
30 Men Sihon, kongen i Hesbon, vilde ikke la oss dra gjennem sitt land; for Herren din Gud hadde forherdet hans sinn og gjort hans hjerte hårdt for å gi ham i din hånd, som det kan sees på denne dag.
But Sihon king of Heshbon would not let us pass by him: for the LORD your God hardened his spirit, and made his heart obstinate, that he might deliver him into your hand, as appears this day.
31 Og Herren sa til mig: Se, nu gir jeg Sihon og hans land i din vold; gå nu du i gang med å innta det, så du får hans land i eie.
And the LORD said to me, Behold, I have begun to give Sihon and his land before you: begin to possess, that you may inherit his land.
32 Og Sihon og hele hans folk drog ut mot oss til strid, til Jahas.
Then Sihon came out against us, he and all his people, to fight at Jahaz.
33 Og Herren vår Gud gav ham i vår vold, og vi slo ham og hans sønner og alt hans folk ihjel.
And the LORD our God delivered him before us; and we smote him, and his sons, and all his people.
34 Og vi inntok dengang alle hans byer og slo hver by med bann, menn og kvinner og barn; vi lot ikke nogen bli tilbake eller slippe unda.
And we took all his cities at that time, and utterly destroyed the men, and the women, and the little ones, of every city, we left none to remain:
35 Bare feet tok vi til bytte foruten hærfanget fra byene som vi inntok.
Only the cattle we took for a prey to ourselves, and the spoil of the cities which we took.
36 Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-åen, og fra byen i dalen og like til Gilead var der ikke en by hvis murer var oss for høie; Herren vår Gud gav dem alle i vår vold.
From Aroer, which is by the brink of the river of Arnon, and from the city that is by the river, even to Gilead, there was not one city too strong for us: the LORD our God delivered all to us:
37 Men Ammons barns land kom du ikke nær, hverken landet langsmed Jabbok-åen eller byene i fjellene eller noget annet som Herren vår Gud hadde forbudt oss å ta.
Only to the land of the children of Ammon you came not, nor to any place of the river Jabbok, nor to the cities in the mountains, nor to whatever the LORD our God forbade us.
