5 Mosebok 17

1 Du skal ikke ofre Herren din Gud et stykke storfe eller småfe som har noget lyte eller nogen skade; for det er en vederstyggelighet for Herren din Gud.

“ʻOua naʻa ke feilaulau ʻaki kia Sihova ko ho ʻOtua ha pulu, pe ha sipi, ʻaia ʻoku ai hano mele, pe ha momoʻi kovi: he ko e meʻa kovi ia kia Sihova ko ho ʻOtua.

2 Dersom der i din midte, i en av de byer som Herren din Gud gir dig, finnes en mann eller kvinne som gjør det som ondt er i Herrens, din Guds øine, så han bryter hans pakt,

“Kapau ʻoku ʻilo ʻiate kimoutolu, ʻi ha kolo ʻaia ʻoku tuku mai ʻe Sihova ko ho ʻOtua kiate koe, ha tangata pe ha fefine, ʻaia kuo fai ʻe ia ʻae angakovi ʻi he ʻao ʻo Sihova ko ho ʻOtua, ʻi he fai talangataʻa ki heʻene fuakava,

3 og han mot mitt bud går bort og dyrker andre guder og tilbeder dem eller solen eller månen eller hele himmelens hær,

Pea kuo ʻalu ia ʻo tauhi ʻotua kehe, pea lotu ki ai, pe ko e laʻā, pe ko e māhina, pe ha meʻa ʻe taha ʻi he langi, ʻaia naʻe ʻikai te u fekau;

4 og dette blir meldt dig, og du får høre om det, da skal du nøie granske saken; og er det da sannhet, er det sikkert og visst at denne vederstyggelighet er gjort i Israel,

Pea kapau ʻoku tala ia kiate koe, pea kuo ke fanongo ki ai, mo ke fehuʻi fakapapau, pea vakai, ʻoku moʻoni, pea kuo pau pe ʻae meʻa ko ia, kuo fai ʻi ʻIsileli ʻae meʻa kovi ko ia:

5 da skal du føre den mann eller den kvinne som har gjort denne onde gjerning, ut til byens port, og enten det er mann eller kvinne, skal du stene dem, så de dør.

Te ke toki ʻomi kituʻa ʻae tangata pe ko e fefine ko ia, ʻaia kuo ne fai ʻae meʻa kovi ko ia, ki ho matapā, ʻio, ʻae tangata pe ko e fefine ko ia, pea tolongaki ʻaki ia ʻae maka, ke mate.

6 Efter to eller tre vidners utsagn skal den late livet som skal dø; han skal ikke late livet bare efter ett vidnes utsagn.

“ʻI he ngutu ʻoe fakamoʻoni ʻe toko ua, pe toko tolu, ʻe tuku ke mate ʻaia ʻoku totonu ke mate; ka ʻi he ngutu ʻoe fakamoʻoni ʻe tokotaha pe ʻe ʻikai fakamaau ke mate ia;

7 Vidnene skal først løfte hånden for å avlive ham, og dernæst hele folket; således skal du rydde det onde bort av din midte.

‌ʻE tomuʻa ʻai ʻae nima ʻoe kau fakamoʻoni kiate ia ke tāmateʻi ia, pea toki hoko ʻae nima ʻoe kakai kotoa pē. ʻE pehē ʻa hoʻomou tukuange ai ʻae kovi ʻiate kimoutolu.

8 Når en sak er dig for vanskelig å dømme i, enten det gjelder en drapssak eller en rettstrette eller et søksmål for skade på legemet eller i det hele nogen sak som der tvistes om i dine byer, da skal du gjøre dig rede og dra op til det sted Herren din Gud utvelger.

“Kapau ʻe hoko ha meʻa ʻoku fifilingataʻa ʻaupito ʻa hono fakamaauʻi, ʻi he fetāmateʻiʻaki, ʻi he fefakamaau ʻaki, mo e fetāʻaki, ʻaia ʻoku tupu ai ʻae fakakikihi ʻi hoʻo ngaahi kolo: pea te ke toki tuʻu hake, ʻo ʻalu hake ki he potu ʻaia ʻe fili ʻe Sihova ko ho ʻOtua;

9 Og du skal gå til de levittiske prester og til den som er dommer på den tid, og spørre dig for hos dem, og de skal si dig hvad rett er.

Pea te ke haʻu ki he kau taulaʻeiki ko e kau Livai, pea kiate ia ʻoku fakamaau ʻi he ngaahi ʻaho ko ia, pea ke fehuʻi ki ai; pea tenau fakahā kiate koe ʻa hono fakamaau totonu.

10 Og du skal gjøre efter det de sier dig på det sted Herren utvelger; og du skal i alle stykker akte på å gjøre som de lærer dig.

Pea te ke fai ʻo hangē ko hono fakatonutonu, ʻaia ʻe fakahā ʻi he potu ko ia kiate koe ʻekinautolu, ʻi he potu ko ia ʻaia kuo fili ʻe Sihova; pea te ke tokanga ke fai ʻo fakatatau ki he meʻa kotoa pē ʻoku nau tala kiate koe:

11 Efter den lov de lærer dig, og efter den dom de forkynner dig, skal du gjøre; du skal ikke vike fra det de sier dig, hverken til høire eller til venstre.

Ke ke fai ʻo tatau mo e fakamaau ʻoe fono ʻaia tenau ako ʻaki kiate koe, pea hangē ko e fakamaau ʻaia tenau tala kiate koe, ʻoua naʻa ke afe mei hono fakatonutonu ʻaia tenau fakahā kiate koe, ki he nima toʻomataʻu, pe ki he toʻohema.

12 Men den mann som er så overmodig at han ikke hører på presten, som står der for å tjene Herren din Gud, eller på dommeren, den mann skal dø; således skal du rydde det onde bort av Israel,

“Pea ko e tangata ko ia ʻoku pau pe ke fai loto lahi, pea ʻoku ʻikai fie fanongo ki he taulaʻeiki ʻaia ʻoku tuʻu ke tauhi ʻi ai ʻi he ʻao ʻo Sihova ko ho ʻOtua, pe ki he fakamaau, ko e tangata ko ia ʻe mate: pea te ke tukuange ʻae kovi mei ʻIsileli.

13 og alt folket skal høre det og frykte og ikke mere bære sig overmodig at.

Pea ʻe fanongo ki ai ʻae kakai kotoa pē, pea manavahē, pea ʻe ʻikai toe fai ʻae anga loto lahi.

14 Når du kommer inn i det land Herren din Gud gir dig, og du eier det og bor i det, og du så sier: Jeg vil sette en konge over mig, likesom alle de folk som bor rundt omkring mig,

“ʻI hoʻo hoko atu ki he fonua ʻaia ʻoku foaki ʻe Sihova ko ho ʻOtua kiate koe, pea ke maʻu ia, mo ke nofo ki ai, pea ke pehē, Te u fakanofo ha tuʻi ke pule kiate au, ʻo hangē ko e ngaahi puleʻanga kotoa pē ʻoku takatakai au;

15 da skal du sette den til konge over dig som Herren din Gud utvelger. En av dine brødre skal du sette til konge over dig, du må ikke sette over dig en fremmed mann, en som ikke er din bror.

Ko e moʻoni ke ke fakanofo ia ko e tuʻi ke pule kiate koe, ʻaia ʻe fili ʻe Sihova ko ho ʻOtua: ke ke fakanofo ha tokotaha mei ho kāinga ko e tuʻi kiate koe: ʻoua naʻa ke fakanofo ha muli ke pule kiate koe, ʻaia ʻoku ʻikai ko ho tokoua.

16 Men han skal ikke holde mange hester og ikke sende folket tilbake til Egypten for å hente mange hester; for Herren har sagt til eder: I skal nu ikke mere vende tilbake den vei.

Kaeʻoua naʻa fakalahi ʻe ia ʻae fanga hoosi kiate ia, pe pule ke toe ʻalu atu ʻae kakai ki ʻIsipite, koeʻuhi ke ne fakalahi ʻae fanga hoosi: he kuo folofola ʻa Sihova kiate kimoutolu, ʻE ʻikai te mou toe ʻalu ʻi he hala ko ia.

17 Han skal heller ikke ta sig mange hustruer, forat hans hjerte ikke skal komme på avveie; heller ikke skal han samle sig meget sølv og gull.

Pea ʻoua naʻa fakatokolahi ʻe ia ʻae uaifi kiate ia, telia naʻa afe kehe hono loto: pea ʻoua naʻa ne fakalahi ʻaupito ʻae siliva mo e koula kiate ia.

18 Når han så sitter på sin kongetrone, da skal han få denne lov hos de levittiske prester og la den skrive av for sig i en bok.

Pea ʻoka hoko ia ʻo nofo ʻi he nofoʻa fakatuʻi ʻo hono puleʻanga, te ne hiki ʻo tohi nima maʻana ʻae fono ni ʻi ha tohi mei he tohi ʻaia ʻoku ʻi he ʻao ʻoe kau taulaʻeiki mo e kau Livai:

19 Og den skal han ha hos sig og lese i den alle sitt livs dager, forat han kan lære å frykte Herren sin Gud, så han tar vare på alle denne lovs ord og disse forskrifter og holder dem,

Pea ʻe ʻiate ia ia, pea te ne lau ʻi ai ʻi he ngaahi ʻaho kotoa pē ʻo ʻene moʻui: koeʻuhi ke ʻilo ai ia ke manavahē kia Sihova ko hono ʻOtua, ke fai ki he ngaahi lea kotoa pē ʻoe fono ni mo e ngaahi tuʻutuʻuni, ke fai ki ai:

20 forat han ikke skal ophøie sig over sine brødre og ikke vike av fra budet, hverken til høire eller til venstre. Da skal han leve lenge som konge i Israel, både han og hans sønner.

Ke ʻoua naʻa hiki hake hono loto ki hono kāinga, pea ke ʻoua naʻa tafoki mei he fekau, ki he nima toʻomataʻu, pe ki he toʻohema: koeʻuhi ke fakatolonga ai hono ngaahi ʻaho ʻi hono puleʻanga, ʻa ia, mo ʻene ngaahi fānau, ʻi he lotolotonga ʻo ʻIsileli.