5 Mosebok 14
1 I er Herrens, eders Guds barn; I skal ikke skjære eder i eders kjøtt og ikke rake eder skallet over pannen av sorg over en avdød;
Un e nyithind Jehova Nyasaye ma Nyasachu. Kik usar dendu kata uliel yie wiu, kuywago ngʼama otho, kata lielo pat wangʼu,
2 for et hellig folk er du for Herren din Gud, og dig har Herren utvalgt av alle de folk som er på jorden, til å være ham et eiendomsfolk.
nimar un oganda mowal ne Jehova Nyasaye ma Nyasachu. Kuom ogendini manie wangʼ piny, Jehova Nyasaye oseyierou mondo ubed mwandune mogeno.
3 Du skal ikke ete noget som er en vederstyggelighet.
Kik ucham gimoro amora makwero.
4 Dette er de firføtte dyr som I kan ete: oksen, fåret og gjeten,
Magi e kit le gi jamni munyalo chamo: rwath, rombo, diel,
5 hjorten og rådyret og dådyret og stenbukken og fjellgjeten og villoksen og villgjeten.
ogunde, nyakech, ngawo, diend bungu, abur, mwanda gi rombe manie gode.
6 Alle de firføtte dyr som har klover og har dem tvekløvd helt igjennem, og som tygger drøv, dem kan I ete.
Unyalo chamo kit le moro amora gi jamni ma ombongʼ tiendegi opogore ariyo kendo manyamo kambula.
7 Det er bare disse I ikke skal ete blandt dem som tygger drøv, og blandt dem som har klover som er kløvd helt igjennem: kamelen og haren og fjellgrevlingen, for de tygger vel drøv, men har ikke klover, de skal være urene for eder,
To kuom mago manyamo kambula kata mago ma ombongʼ tiendegi opogore ahinya, ok onego ucham kaka ngamia, apwoyo, gi ogwangʼ terere kata obedo ni ginyamo kambula, ombongʼ tiendegi ok opogore, to gin gik mogak ne un.
8 og svinet, for det har vel klover, men tygger ikke drøv, det skal være urent for eder. Av disse dyrs kjøtt skal I ikke ete, og ved deres døde kropper skal I ikke røre.
Anguro bende en gima ogak kata obedo ni tiendene opogore kamano, ok onyam kambula. Kik ucham ring-gi kata kik umul ringregi motho.
9 Dette kan I ete av alt det som er i vannet: Alt det som har finner og skjell, kan I ete;
To kuom gik moko duto modakie pi, unyalo chamo mago man kod thuokgi kod kalagakla.
10 men alt det som ikke har finner og skjell, skal I ikke ete, det skal være urent for eder.
To mago duto maonge gi thuokgi kata kalagakla ok onego ucham nimar kuomu gin gik mogak.
11 Alle rene fugler kan I ete;
Unyalo chamo winyo moro amora ma ok ler.
12 men disse fugler skal I ikke ete: landørnen og havørnen og fiskeørnen
Winy ma ok onego ucham e magi: ongo, achuth, gi olit,
13 og kråken og falken, og glenten efter sine arter,
gi otenga kod kit otenga duto, gi okun-okun,
14 og alle ravnene efter sine arter,
gi kit agak duto,
15 og strutsen og gjøken og måken, og høken efter sine arter,
kit tula moro amora, gi okok, kata kit olith duto,
16 kattuglen og hubroen og nattravnen
gi tula matin, tula maduongʼ gi tula marachar,
17 og pelikanen og gribben og dykkeren
gi tula modak e thim gi mbusi gi achuth gi osou,
18 og storken, og heiren efter sine arter, og hærfuglen og flaggermusen.
gi nyamnaha, gi ngʼangʼa, tula kod olik tiga.
19 Alt kryp som har vinger, skal være urent for eder, det skal I ikke ete.
Kute duto mafuyo e kweth kik ucham nimar gin gik makwero.
20 Men alt flyvende som er rent, kan I ete.
To unyalo chamo gik mafuyo gi buombgi ma ok kwero.
21 I skal ikke ete noget selvdødt dyr; du kan gi det til den fremmede som bor hos dig, forat han kan ete det, eller du kan selge det til en utlending; for et hellig folk er du for Herren din Gud. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.
Kik ucham gimoro ma uyudo ka osetho kende. Unyalo miye japiny moro amora manie miechu mondo ochame kata unyalo uso ne japiny moro, nikech un oganda mowal ni Jehova Nyasaye ma Nyasachu. Kutedo nyadiel to kik uole cha min.
22 Du skal gi tiende av all din avgrøde, av sæden som vokser på marken år for år.
Neni uketo tenge achiel kuom apar mag giu ma puotheu onyago.
23 Og for Herrens, din Guds åsyn, på det sted han utvelger til å la sitt navn bo der, skal du ete tienden av ditt korn og din most og din olje og det førstefødte av ditt storfe og av ditt småfe, forat du kan lære å frykte Herren din Gud alle dager.
Chokuru achiel kuom apar mar chambu, divai manyien kod mo, kaachiel gi nyithindo makayo mag kweth dhou kod kweth jambu e nyim Jehova Nyasaye ma Nyasachu kama noyier mondo oluongie Nyinge mondo omi ubed joma oluoro Jehova Nyasaye ma Nyasachu ndalo duto.
24 Men hvis veien er dig for lang, så du ikke makter å føre det dit, fordi det sted Herren din Gud utvelger til å la sitt navn bo der, er for langt borte fra dig, og har Herren din Gud velsignet dig rikelig,
Ka dipo ni kar romono bor kodi ma ok inyal tero achiel kuom apar mari ma Jehova Nyasaye ma Nyasachi osegwedhigo (nikech kama Jehova Nyasaye oyiero ne Nyinge bor kodi),
25 så kan du selge det for penger, og pengene skal du knytte inn i et plagg og ta dem med dig til det sted som Herren din Gud utvelger.
to inyalo loko mwandugo pesa mondo iter kama Jehova Nyasaye ma Nyasachi biro yiero.
26 For disse penger skal du så kjøpe alt hvad du har lyst til, storfe og småfe og vin og sterk drikk - alt det ditt hjerte attrår - og du skal ete det der for Herrens, din Guds åsyn og være glad, du og ditt hus.
Konyri gi pesano ka ingʼiewogo gimoro ma ihero; obed ring dhiangʼ kata ring rombo, divai kata math moketo thowi kata gimoro amora ma chunyi digombi. Eka in kod joodi duto nuchiem kanyo e nyim Jehova Nyasaye ma Nyasachu gi mor.
27 Og levitten som bor hos dig, må du ikke glemme; for han har ingen del eller arv med dig.
Kendo kik wiu wil kod joka Lawi modak e miechu, nimar gionge gi pok margi kata girkeni mowalnegi.
28 Hvert tredje år skal du legge til side hele tienden av din avling i det år og opsamle den i dine byer,
Bangʼ higni adek, keluru achiel kuom apar duto mosechiw e higano mondo ukan-gi e miechu,
29 og så skal levitten komme - for han har ingen del eller arv med dig - og den fremmede og den farløse og enken som bor hos dig, og de skal ete og bli mette, forat Herren din Gud må velsigne dig i alt det arbeid du tar dig fore.
mondo omi joka Lawi (maonge pok kata girkeni ma owalnegi), to gi jodak, nyithind kiye kod mon ma chwogi otho modak e miechu obi ochiem mayiengʼ kendo mondo Jehova Nyasaye ma Nyasachu ogwedhu e gik moko duto ma lwetu timo.
