5 Mosebok 11

1 Så skal du da elske Herren din Gud og ta vare på det han vil ha varetatt, hans lover og hans forskrifter og hans bud, alle dager.

Ko ia ke ke “ʻOfa kia Sihova ko ho ʻOtua, pea tauhi maʻuaipē ʻene pule, mo ʻene ngaahi tuʻutuʻuni, mo ʻene ngaahi fakamaau, mo ʻene ngaahi fekau.

2 Og I skal idag - for det er ikke eders barn jeg taler med, de som ikke kjenner det og ikke har sett det - komme I hu Herrens, eders Guds optuktelse, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm

Pea ke mou ʻilo he ʻaho ni: he ʻoku ʻikai te u lea pe ki hoʻomou fānau ʻaia naʻe ʻikai ke ʻilo, pe mamata ki he tautea meia Sihova ko homou ʻOtua, ko ʻene māfimafi, mo hono nima mālohi, mo hono nima kuo mafao atu,

3 og hans tegn og gjerninger, som han gjorde i Egypten med Farao, kongen i Egypten, og med hele hans land,

Mo ʻene ngaahi mana, mo ʻene ngaahi ngāue, ʻaia naʻa ne fai ʻi loto ʻIsipite, kia Felo ko e tuʻi ʻo ʻIsipite, pea ki hono fonua kotoa pē;

4 og hvad han gjorde med egypternes hær, med deres hester og vogner, da han lot det Røde Havs vann strømme sammen over dem mens de forfulgte eder, og lot dem gå til grunne, så ingen har sett dem mere til denne dag,

Pea mo ia naʻa ne fai ki he kautau ʻo ʻIsipite, ki heʻenau fanga hoosi, pea ki heʻenau ngaahi saliote; ʻa ʻene ngaohi ʻae vai ʻoe Tahi Kulokula ke lōmakiʻi ʻakinautolu ʻi heʻenau tuli ʻakimoutolu, pea mo e fakaʻauha ʻakinautolu ʻe Sihova ʻo aʻu ki he ʻaho ni;

5 og hvad han gjorde med eder i ørkenen inntil I kom til dette sted,

Mo ia naʻa ne fai kiate kimoutolu ʻi he toafa ʻo aʻu ki hoʻomou hoko ki he potu ni;

6 og hvad han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, Rubens sønn, da jorden lukket op sin munn og midt iblandt hele Israel slukte dem og deres hus og deres telter og hvert liv som var i følge med dem;

Pea mo ia naʻa ne fai kia Tatani mo ʻEpilami, ko e ongo foha ʻo ʻIliapi, ko e foha ʻo Lupeni: ʻi he mafaʻa ʻe he kelekele hono ngutu, ʻo ne folo hifo ʻakinaua, mo hona kakai, mo hona ngaahi fale fehikitaki, mo e meʻa moʻui kotoa pē naʻa na maʻu, ʻi he lotolotonga ʻo ʻIsileli kotoa pē:

7 for I har selv med egne øine sett alle de storverk Herren har gjort.

Ka kuo mamata ʻe homou mata ki he ngaahi ngāue lahi kotoa pē ʻa Sihova ʻaia naʻa ne fai.

8 Ta da vare på alle de bud jeg gir dig idag, forat I kan bli sterke og komme inn og eie det land I nu drar over til og skal ta i eie,

Ko ia ke mou tauhi ai ʻae ngaahi fekau ʻoku ou fekau ai kiate kimoutolu ʻi he ʻaho ni, koeʻuhi ke mou mālohi, pea ʻalu atu ʻo maʻu ʻae fonua, ʻaia ʻoku mou ʻalu ke nofo ai;

9 og forat I kan få leve lenge i det land Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem og deres ætt, et land som flyter med melk og honning.

Pea koeʻuhi ke mou fakatolonga ai homou ngaahi ʻaho ʻi he fonua, ʻaia naʻe fuakava ai ʻa Sihova ki hoʻomou ngaahi tamai ke foaki kiate kinautolu mo honau hako, ko e fonua ʻoku mahutafea ʻi he huʻahuhu mo e honi.

10 For det land du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som Egyptens land, som I drog ut fra, hvor du sådde din sæd og så vannet jorden med din fot som en kålhave.

“Ka ko e fonua, ʻaia ʻoku mou ʻalu ke maʻu ia, ʻoku ʻikai tatau mo e fonua ko ʻIsipite, ʻaia naʻa mou haʻu mei ai, ʻaia naʻa ke tūtuuʻi ai hoʻo tengaʻi ʻakau, pea fakaviviku ʻaki ia ho vaʻe, ʻo hangē ha ngoue ʻoe ngaahi ʻakau kai:

11 Men det land I drar over til og skal ta i eie, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn,

Ka ko e fonua, ʻoku mou ʻalu ai ke mou maʻu, ko e fonua moʻungaʻia mo tokalelei, pea ʻoku ne inu vai ʻi he ʻuha mei he langi:

12 et land som Herren din Gud bærer omsorg for; alltid hviler Herrens, din Guds øine på det, fra årets begynnelse til dets ende.

Ko e fonua ʻoku tokangaʻi ʻe Sihova ko ho ʻOtua: ko e fofonga ʻo Sihova ko ho ʻOtua ʻoku ʻafio maʻu ki ai, mei he kamataʻanga ʻoe taʻu ki hono ngataʻanga ʻoe taʻu.

13 Dersom I nu er lydige mot mine bud, som jeg gir eder idag, så I elsker Herren eders Gud og tjener ham av alt eders hjerte og av all eders sjel,

“Pea ʻe hoko ʻo pehē, kapau te mou faʻa tokanga ki heʻeku ngaahi fekau ʻaia ʻoku ou fekau ai kiate kimoutolu ʻi he ʻaho ni, ke ʻofa kia Sihova ko homou ʻOtua, pea ke tauhi ʻaki ia homou loto kotoa mo homou laumālie kotoa,

14 da vil jeg gi eders land regn i rette tid, høstregn og vårregn, og du skal samle i hus ditt korn og din most og din olje,

Te u tuku ai kiate kimoutolu ʻae ʻuha ʻo homou fonua ʻi hono faʻahitaʻu totonu, ʻae ʻuha muʻa mo e ʻuha mui, koeʻuhi ke ke tānaki hoʻo uite, mo hoʻo uaine, mo hoʻo lolo.

15 og for ditt fe vil jeg gi dig gress på dine marker, og du skal ete og bli mett.

Pea te u ʻatu ʻae mohuku ki he fonua ki hoʻo fanga manu, koeʻuhi ke ke kai pea ke mākona.

16 Ta eder i vare at eders hjerte ikke dåres, så I viker av og dyrker andre guder og tilbeder dem,

Vakai kiate kimoutolu naʻa kākāʻia homou loto, pea mou tafoki, pea tauhi ʻae ngaahi ʻotua kehe, pea lotu kiate kinautolu;

17 og Herrens vrede optendes mot eder, og han lukker himmelen til, så det ikke kommer regn, og jorden ikke gir sin grøde, og I hastig blir utryddet av det gode land Herren gir eder.

Pea tupu ai ʻae houhau ʻo Sihova kiate kimoutolu, pea tāpuni ai ʻae langi, ke ʻoua naʻa ʻuha, pea ke ʻoua naʻa tupu ʻi he fonua hono ngaahi fua; pea mou ʻauha vave mei he fonua lelei ʻaia ʻoku foaki ʻe Sihova kiate kimoutolu.

18 Så legg eder da disse mine ord på hjerte og på sinne og bind dem som et tegn på eders hånd og la dem være som en minneseddel på eders panne

“Ko ia ke mou ʻai ʻeku ngaahi lea ni ki homou loto mo homou laumālie, pea nonoʻo ia ki ho nima ko e fakaʻilonga, pea ke ʻiate koe ia ko e pale ʻi he vahaʻa ʻo ho mata.

19 og lær eders barn dem ved å tale om dem når du sitter i ditt hus, og når du går på veien, og når du legger dig, og når du står op,

Pea ke mou ako ʻaki ia ki hoʻomou fānau, ʻo talanoa ki ai ʻoka ke ka nofo ʻi ho fale, pea ʻoka ke ka ʻeveʻeva ʻi he hala, ʻoka ke ka tokoto hifo, pea ʻoka ke ka tuʻu hake.

20 og skriv dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter,

Pea ke ke tohi ia ki he ngaahi pou ʻoe matapā ʻo ho fale, pea ki ho ngaahi matapā.

21 forat eders og eders barns dager må bli mange i det land som Herren tilsvor eders fedre å ville gi dem, og I må leve der like så lenge som himmelen hvelver sig over jorden.

Koeʻuhi ke fakalahi ai homou ngaahi ʻaho, mo e ngaahi ʻaho ʻo hoʻomou fānau, ʻi he fonua ʻaia naʻe fuakava ki ai ʻa Sihova ki hoʻomou ngaahi tamai ke foaki kiate kinautolu, ʻo hangē ko e ngaahi ʻaho ʻoe langi ki he māmani.

22 For tar I vare på alle disse bud som jeg byder eder å holde, så I elsker Herren eders Gud og vandrer på alle hans veier og holder fast ved ham,

“He kapau te mou hangahanga tauhi ʻae ngaahi fekau ni ʻaia ʻoku ou fekau ai kiate kimoutolu ke fai ki ai, ke ʻofa kia Sihova ko homou ʻOtua, ke ʻalu ʻi hono ngaahi hala kotoa pē, pea ke mou pikitai kiate ia;

23 da skal Herren drive ut alle disse folk for eder, og I skal jage bort folk som er større og tallrikere enn I selv.

Pehē ʻe toki kapusi ai ʻe Sihova ʻae ngaahi puleʻanga kotoa pē mei homou ʻao, pea te mou hoko ʻo maʻu ʻae ngaahi puleʻanga ʻoku lahi hake pea mālohi lahi ʻiate kimoutolu.

24 Hvert sted I treder på med eders fot, skal høre eder til; fra ørkenen og Libanon, fra den store elv, elven Frat, og til havet i vest skal eders landemerker nå.

Ko e potu kotoa pē ʻe tuʻu ki ai homou ʻaofivaʻe ʻe ʻomoutolu ia: mei he toafa mo Lepanoni, mei he vaitafe, ʻae vaitafe ko ʻIufaletesi, ʻio, ʻo aʻu atu ki he tahi mamaʻo ko homou potu ia.

25 Ingen skal kunne stå sig imot eder; redsel for eder og frykt for eder skal Herren eders Gud la komme over hele det land I treder på, således som han har sagt til eder.

‌ʻE ʻikai ha tangata ʻe faʻa tuʻu ʻi homou ʻao; koeʻuhi ʻe tuku ʻe Sihova ko homou ʻOtua ʻae manavahē kiate kimoutolu mo e lilika kiate kimoutolu ki he fonua kotoa pē ʻaia te mou hoko ʻo tuʻu ki ai, ʻo hangē ko ʻene folofola kiate kimoutolu.

26 Se, jeg legger idag frem for eder velsignelse og forbannelse:

“Vakai, ʻoku ou tuku ʻi homou ʻao he ʻaho ni ʻae monūʻia mo e malaʻia;

27 velsignelsen, så sant I lyder Herrens, eders Guds bud, som jeg gir eder idag,

Ko e monūʻia, ʻo kapau te mou talangofua ki he ngaahi fekau ʻa Sihova ko homou ʻOtua, ʻaia ʻoku ou fekau kiate kimoutolu he ʻaho ni:

28 og forbannelsen, dersom I ikke lyder Herrens, eders Guds bud, men viker av fra den vei jeg idag byder eder å vandre på, og følger andre guder, som I ikke kjenner.

Pea ko e malaʻia, ʻokapau ʻe ʻikai te mou talangofua ki he ngaahi fekau ʻa Sihova ko ho ʻOtua, ka mou tafoki ʻo afe mei he hala ʻaia ʻoku ou fekau kiate kimoutolu he ʻaho ni, ke ʻalu ʻo muimui ʻi he ngaahi ʻotua kehe, ʻaia naʻe ʻikai te mou ʻilo.

29 Og når Herren din Gud fører dig inn i det land du nu drar inn i og skal ta i eie, da skal du lyse velsignelsen på fjellet Garisim og forbannelsen på fjellet Ebal.

Pea ʻe hoko ʻo pehē, ʻoka ʻomi koe ʻe Sihova ko ho ʻOtua ki he fonua ʻaia ʻoku ke ʻalu ki ai ke maʻu ia, te ke ʻai ʻae monūʻia ki he moʻunga ko Kelisimi, mo e malaʻia ki he moʻunga ko Ipale.

30 Disse to fjell ligger, som i vet, på hin side Jordan bortenfor veien som bærer mot vest, i kana'anittenes land, de som bor i ødemarken midt imot Gilgal, ved Mores terebintelund.

‌ʻIkai ʻoku na ʻi he kauvai ʻe taha ʻo Sioatani, ʻi he hala ʻaia ʻoku ʻalu hifo ai ʻae laʻā, ʻi he fonua ʻoe kakai Kēnani, ʻaia ʻoku nofo ʻi he toafa ʻo hangatonu atu ki Kilikali, ʻo ofi ki he ngaahi tafangafanga ʻo Mole?

31 For nu går I over Jordan for å komme inn og ta det land i eie som Herren eders Gud gir eder, og I skal ta det i eie og bo der.

He te mou hoko atu ki he kauvai ʻe taha ʻo Sioatani ke ʻalu atu ʻo maʻu ʻae fonua ʻaia ʻoku foaki ʻe Sihova ko homou ʻOtua kiate kimoutolu, pea te mou maʻu ia, pea nofo ki ai.

32 Akt da vel på at I holder alle de bud og lover som jeg idag legger frem for eder!

Pea ke mou tokanga ʻo fai ʻae ngaahi tuʻutuʻuni mo e ngaahi fakamaau ʻaia ʻoku ou fokotuʻu ʻi homou ʻao he ʻaho ni.