Daniel 8
1 I kong Belsasars tredje regjeringsår fikk jeg, Daniel, se et syn, et som kom efter det jeg før hadde sett.
Iti maikatlo a tawen a panagturay ni Ari Belsazar, Siak a ni Daniel, ket adda nagparang kaniak a sirmata (kalpasan iti immuna a sirmata a nagparang kaniak).
2 Da jeg hadde dette syn, forekom det mig som jeg var i borgen Susan i landskapet Elam, og videre forekom det mig i synet som jeg var ved elven Ulai.
Bayat ti panangkitkitak, nakitak iti sirmata, nga addaak iti nasarikedkedan a siudad ti Susa idiay probinsia ti Elam. Nakitak iti sirmata nga addaak iti abay ti Karayan Ulai.
3 Og da jeg så op, fikk jeg se en vær som stod foran elven; den hadde to horn, og begge hornene var høie, men det ene høiere enn det andre, og det høieste vokste sist frem.
Timmangadak ket nakitak iti sangoanak ti maysa a kalakian a karnero nga addaan kadagiti dua a sara, nga agtaktakder iti abay ti karayan. At-atiddog ti maysa a sara ngem ti sabali a sara, ngem nabunbuntog nga agtubo ti at-atiddog a sara ngem ti ab-ababa ket linumbaanna a dimmakkel daytoy.
4 Jeg så væren stange mot vest og mot nord og mot syd, og intet dyr kunde stå sig for den, og det var ingen som kunde frelse av dens vold; den gjorde som den vilde, og tedde sig overmodig.
Nakitak nga agwangwang-it ti kalakian a karnero nga agturong iti laud, kalpasanna iti amianan, ken kalpasanna iti abagatan; awan ti sabali nga ayup a makaparmek kenkuana. Awan kadakuada ti makabael a mangispal iti siasinoman manipud iti pannakabalinna. Inaramidna ti aniaman a kayatna, ket nagbalin isuna a nabileg.
5 Og da jeg videre gav akt, fikk jeg se en gjetebukk som kom fra vest og fór frem over hele jorden uten å røre ved jorden, og bukken hadde et veldig horn mellem øinene.
Kabayatan a panpanunotek daytoy, nakakitaak iti maysa a bulog a kalding nga um-umay manipud iti laud, iti ngatoen ti entero a daga, kasta unay ti pardas ti tarayna, kasla saan nga agdisso dagiti sakana iti daga. Addaan iti dakkel a sara ti kalding iti nagbaetan dagiti matana.
6 Og den kom like bort til væren med de to horn, den som jeg så foran elven, og sprang imot den i sin voldsomme kraft.
Nagturong isuna iti ayan ti kalakian a karnero nga addaan kadagiti dua a sara—nakitak ti karnero nga agtaktakder iti igid ti karayan—ket nakarungrungsot a nagtaray ti kalding nga agturong iti ayan ti karnero.
7 Og jeg så hvorledes den kom tett inn på væren og i sinne fór løs på den og støtte til den og sønderbrøt begge dens horn, og væren hadde ikke kraft til å stå sig for den; og den kastet den til jorden og trådte den ned, og det var ingen som kunde frelse væren av dens vold.
Nakitak nga umas-asideg ti kalding iti karnero. Makapungtot unay isuna iti karnero, ket sinangdona ti karnero ket natukkol dagiti dua a sara daytoy. Awan ti kabaelan ti karnero a makiranget kenkuana. Tinumba isuna iti kalding iti daga ket impayatpayatna daytoy. Awan ti siasinoman a makaispal iti karnero manipud iti pannakabalinna.
8 Og gjetebukken blev overmåte mektig; men just som den hadde nådd sin fulle styrke, blev det store horn brutt av, og i stedet for det vokste det op fire veldige horn, som vendte mot himmelens fire hjørner.
Ket dimmakkel unay ti kalding. Ngem idi pimmigsa isuna, natukkol ti dakkel a sarana, ket iti nakaikkatan ti sarana, nagtubo dagiti uppat a dadakkel a sara a nakaturong kadagiti uppat nga angin dagiti langit.
9 Og av det ene av dem skjøt det op et nytt horn, som fra først av var lite, men siden blev overmåte stort mot syd og mot øst og mot det fagre land.
Adda nagtubo a sabali a sara manipud iti maysa kadagitoy, bassit idi un-unana, ngem dimmakkel unay iti abagatan, iti daya, ken idiay nadayag a daga ti Israel.
10 Og det vokste like op til himmelens hær og kastet nogen av hæren - av stjernene - til jorden og trådte dem ned.
Dimmakkel unay daytoy a kasla makigubat payen iti armada ti langit. Sumagmamano iti dayta nga armada ken sumagmamano kadagiti bituen ket naitappuak iti daga, ket impayatpayatna dagitoy.
11 Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.
Bimmileg unay daytoy, kabilbileg pay iti armada ti nadiosan a mangidadaulo. Ti kadawyan a daton a mapuoran ket innalada kenkuana, ken natulawan ti santuariona.
12 Og sammen med det stadige offer blev hæren overgitt til ødeleggelse for frafallets skyld; og hornet kastet sannheten til jorden, og det hadde fremgang med alt det foretok sig.
Gapu iti panagrebelde, maitedto ti armada iti sara ti kalding, ket maisardengto ti daton a mapuoran. Itinnagto ti sara ti kinapudno iti daga, ket agballiginto daytoy iti aniaman nga ar-aramidenna.
13 Så hørte jeg en av de hellige tale; og en annen hellig sa til ham som talte: For hvor lang tid gjelder synet om det stadige offer og det ødeleggende frafall - at både helligdom og hær overgis til nedtredelse?
Kalpasanna, nangngegko ti maysa a nasantoan nga agsasao ket sungsungbatan isuna ti sabali a nasantoan. “Kasano kapaut dagitoy a banbanag, daytoy a sirmata maipapan iti daton a mapuoran, ti basol a mangyeg iti pannakadadael, ti pannakaiyawat ti santuario, ken ti panakaipayatpayat ti armada ti langit?”
14 Og han sa til mig: To tusen og tre hundre aftener og morgener; så skal helligdommen komme til sin rett igjen.
Kinunana kaniak, “Agpaut daytoy iti 2, 300 a rabii ken agsapa. Kalpasan dayta sumayaatto ti santuario.”
15 Da nu jeg, Daniel, så dette syn, søkte jeg å forstå det; da stod det med én gang foran mig en skikkelse som så ut som en mann.
Idi nakitak ti sirmata, siak a ni Daniel ket pinadasko nga awaten daytoy. Ket adda nagtakder iti sangoanak nga aglanglanga a kasla maysa a tao.
16 Og jeg hørte et menneskes røst mellem Ulais bredder; han ropte: Gabriel! Forklar synet for ham!
Nakangngegak iti timek ti tao nga agpukpukkaw iti nagbaetan dagiti teppang ti Karayan Ulai. Kinunana, “Gabriel, tulongam a maawatan daytoy a tao ti sirmata.”
17 Så kom han dit jeg stod, og da han kom, blev jeg forferdet og falt på mitt ansikt; og han sa til mig: Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid.
Isu nga immasideg isuna iti pagtaktakderak. Idi dimteng isuna, nagbutengak ket nagpaklebak iti daga. Kinunana kaniak, “Anak ti tao, awatem a ti sirmata ket para iti tiempo ti panungpalan.”
18 Mens han talte med mig, sank jeg sanseløs på mitt ansikt til jorden; da rørte han ved mig og reiste mig op igjen.
Idi makisasao isuna kaniak, nakaturogak ti narnekan a sipapakleb iti daga. Ket sinagidnak ken pinatakdernak.
19 Og han sa: Nu vil jeg kunngjøre dig hvad som skal skje i vredens siste tid; for synet sikter til den for enden fastsatte tid.
Kinunana, “Kitaem, ipakitak kenka ti mapasamakto iti maud-udi a tiempo ti pungtot, gapu ta maseknan ti sirmata iti naikeddeng a tiempo iti panungpalan.
20 Væren du så, den med de to horn, det er kongene av Media og Persia.
Ket maipapan iti nakitam a kalakian a karnero, ti addaan kadagiti dua a sara— isuda dagiti ari ti Medes ken Persia.
21 Og den raggete bukk er kongen av Grekenland, og det store horn mellem dens øine er den første konge.
Ti bulog a kalding ket ti ari ti Grecia. Ti dakkel a sara iti nagbaetan dagiti matana ket ti umuna nga ari.
22 Og at dette horn blev avbrutt, og at det kom fire andre i dets sted, det betyr at fire kongeriker skal opstå av hans folk, men ikke med hans kraft.
Ket maipapan iti sara a natukkol, iti disso a nagtuboan ti sabali nga uppat— tumaudto dagiti uppat a pagarian manipud iti nasionna, ngem saan a kabilbileg ti pannakabalinna.
23 Og i den siste tid av deres herredømme, når overtrederne har gjort sine synders mål fullt, skal det opstå en konge med frekt åsyn og kyndig i onde råd.
Iti maud-udi a tiempo dagitoy a pagarian, inton agpatingga ti kinadakesda, tumaudto ti maysa a nakabutbuteng ti rupana nga ari a nalaing unay.
24 Og hans makt skal bli stor, men ikke ved hans egen kraft, og han skal gjøre utrolig stor skade og ha fremgang med alt det han foretar sig; han skal ødelegge mektige fyrster og de helliges folk.
Nabilegto ti pannakabalinna— ngem saan a babaen iti bukodna a pannakabalin. Nalawanto ti dadaelenna, ket agballiginto isuna iti aniaman nga aramidenna. Dadaelennanto dagiti nabileg a tattao, tattao a nasantoan.
25 Og fordi han er klok, skal hans svikefulle ferd lykkes for ham; han skal ophøie sig i sitt hjerte, og han skal ødelegge mange i deres trygghet; ja, mot fyrstenes fyrste skal han sette sig op; men uten menneskehånd skal han knuses.
Babaen iti kinasikapna rumang-ayto iti panangallilaw iti imana. Tumakderto pay isuna a bumusor iti Ari dagiti ari, ken maparmekto isuna— ngem saan a babaen iti pannakabalin ti tao.
26 Og synet om aftenene og morgenene, som det var tale om, er sannhet; men gjem du synet, for det sikter til en fjern fremtid!
Ti sirmata a naibaga maipapan kadagiti rabii ken kadagiti agsapa ket pudno. Ngem selioam ti sirmata, ta dakdakamatenna daytoy dagiti adu nga aldaw iti masakbayan.”
27 Men jeg, Daniel, blev rent avmektig, og jeg blev syk en tid; så stod jeg op og gjorde min tjeneste hos kongen; jeg var forferdet over synet, men det var ingen som forstod det.
Ket siak a ni Daniel, kimmapsut ken nagsakitak iti sumagmamano nga aldaw. Kalpasanna, bimmangonak ket intuloyko ti pakaseknan ti ari. Ngem maikulkulengak gapu iti sirmata, ket awan ti siasinoman a makaawat iti daytoy.
