Daniel 4

1 Kong Nebukadnesar til alle folk, ætter og tungemål som bor på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del

Ko e tuʻi ko Nepukanesa, ki he kakai kotoa pē, mo e ngaahi puleʻanga, mo e ngaahi lea, ʻaia ʻoku nofo ʻi māmani fulipē; Ke tupulekina ʻae melino kiate kimoutolu.

2 De tegn og under som den høieste Gud har gjort mot mig, har jeg funnet for godt å kunngjøre.

Ne u pehē ʻe lelei ke fakahā ʻae ngaahi fakaʻilonga, mo e ngaahi meʻa fakaofo, ʻaia kuo fai ʻe he ʻOtua māʻolunga kiate au.

3 Hvor store er ikke hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.

“ʻOku lahi hono ngaahi fakaʻilonga! Pea ʻoku mālohi ʻene ngaahi meʻa fakaofo! Ko hono puleʻanga ko e puleʻanga taʻengata, pea ko ʻene pule ʻoku mei he toʻutangata ki he toʻutangata.

4 Jeg, Nebukadnesar, satt i god ro i mitt hus, levde lykkelig i mitt palass.

“Ko au Nepukanesa, ne u mālōlō ʻi hoku fale, pea naʻe tupu pe ʻae monūʻia ʻi hoku nofoʻanga.

5 Da hadde jeg en drøm; den forferdet mig, og tankene på mitt leie og synene i mitt indre skremte mig.

Naʻaku misi, pea naʻaku manavahē ai, pea ko ʻeku ngaahi mahalo ʻi hoku mohenga, mo e ngaahi meʻa hā mai ki hoku ʻulu, naʻe fakamamahi kiate au.

6 Og det blev av mig utstedt det bud at alle Babels vismenn skulde føres inn for mig, forat de skulde kunngjøre mig drømmens uttydning.

Ko ia ne u fai fono ke ʻomi ʻae kau tangata poto kotoa pē ʻo Papilone ki hoku ʻao, koeʻuhi ke nau fakahā mai kiate au hono ʻuhinga ʻoe misi.

7 Da kom tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne inn, og jeg fortalte dem drømmen; men de kunde ikke si mig hvorledes den skulde tydes.

Ko ia naʻe haʻu ai ʻae kau fai mana, ʻae kau ʻasitolōnoma, ʻae kau Kalitia, pea mo e kau kikite; pea ne u fakahā ʻae misi ʻi honau ʻao; ka naʻe ʻikai te nau fakahā mai kiate au hono ʻuhinga ʻo ia.

8 Til sist kom også Daniel inn for mig, han som hadde fått navnet Beltsasar efter navnet på min gud, og i hvem de hellige guders ånd er, og jeg fortalte ham drømmen:

Pea naʻe haʻu fakamui ki hoku ʻao ʻa Taniela, ʻaia naʻe hingoa ko Pelitisasa, ʻo fakatatau mo e hingoa ʻo hoku ʻotua, pea ko ia ia ʻoku ʻi ai ʻae laumālie ʻoe ngaahi ʻotua māʻoniʻoni: pea ne u fakahā ʻi hono ʻao ʻae misi, ʻo pehē,

9 Beltsasar, du tegnsutleggernes mester! Efterdi jeg vet at de hellige guders ånd er i dig, og at ingen hemmelighet er dig for vanskelig, så si mig nu de syner jeg har sett i min drøm - si mig hvorledes de skal tydes!

‌ʻE Pelitisasa, ko e ʻeiki ʻoe kau fai meʻa mana, ʻoku ou ʻilo ʻoku ʻiate koe ʻae laumālie ʻoe ngaahi ʻotua māʻoniʻoni, pea ʻoku ʻikai ha meʻa fufū ʻoku faingataʻa kiate koe, ko ia ke ke tala mai ʻae ngaahi meʻa hā mai ʻi heʻeku misi, ʻaia kuo u mamata ai, mo hono ʻuhinga.

10 Dette var de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie: Jeg så i mitt syn et tre som stod midt på jorden, og som var meget høit;

“Naʻe pehē ʻae ngaahi meʻa hā mai ki hoku ʻulu ʻi hoku mohenga; ne u mamata mo vakai ko e ʻakau naʻe tuʻu ʻi he lotolotonga ʻo māmani, pea ko hono māʻolunga naʻe lahi ʻaupito.

11 det var et stort og sterkt tre, og så høit at det nådde til himmelen, og det kunde sees helt til jordens ende;

Naʻe tupu ʻae ʻakau pea naʻe mālohi, pea ko hono māʻolunga naʻe ʻalu hake ki he langi, pea naʻe hā atu ia ki he ngaahi ngataʻanga ʻo māmani:

12 dets løv var fagert, og det bar rikelig frukt, så det gav føde for alle; markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde på dets grener, og alt levende nærte sig av det.

Naʻe matamatalelei hono lau, pea naʻe lahi hono fua, pea naʻe ʻi ai ʻae meʻakai ki he ngaahi meʻa kotoa pē: naʻe fakamalumalu ʻi lalo ʻae fanga manu ʻoe ngoue, pea naʻe nofo ʻae fanga manupuna ʻoe ʻatā ʻi hono ngaahi vaʻa, pea naʻe fafanga ʻae kakai kotoa pē mei ai.

13 Og i de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vekter som steg ned fra himmelen.

“Pea ne u mamata ʻi he meʻa hā mai ki hoku ʻulu ʻi hoku mohenga, pea vakai, naʻe ʻalu hifo mei he langi, ʻae taha leʻo, mo e tokotaha māʻoniʻoni:

14 Han ropte med høi røst, og således lød hans ord: Fell treet, hugg dets grener av, riv løvet av det og spred fruktene omkring! Dyrene under det skal rømme, og fuglene flyve bort fra dets grener.

Pea naʻe kalanga leʻo lahi ia, mo ne pehē, ‘Tā hifo ʻae ʻakau, pea tutuʻu hono ngaahi vaʻa, lulu ke ngangana hono lau, mo liʻaki hono fua, tuku ke hao ʻae fanga manu mei lalo, mo e fanga manupuna mei hono ngaahi vaʻa.

15 Men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken! Og med himmelens dugg skal han vætes, og med dyrene skal han ha del i jordens urter.

Kae tuku ai pe hono tangutungutu ʻi he kelekele mo hono meʻa tākai ukamea mo e palasa, ʻi he mohuku laumaʻuiʻui ʻoe ngoue; pea tuku ia ke viviku ʻi he hahau ʻoe langi, “‘Pea tuku ke ne ʻinasi fakataha mo e fanga manu, ʻi he mohuku ʻoe kelekele.

16 Hans hjerte skal forandres, så det ikke lenger er et menneskes hjerte; et dyrs hjerte skal han få, og syv tider skal skride frem over ham.

Ke liliu hono loto fakatangata, pea tuku kiate ia ʻae loto ʻoe manu, pea tuku ke ʻosi ha kuonga ʻe fitu mo ʻene pehē.

17 Dette budskap har sin grunn i vekternes rådslutning, og sådan er de helliges avgjørelser i denne sak, forat alle som lever, skal sanne at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.

‌ʻOku fai ʻae meʻa ni ʻi he fono ʻae kau leʻo, pea mo e ʻeke ʻi he fekau ʻae kau māʻoniʻoni: koeʻuhi ke ʻilo ʻe he kakai moʻui ʻoku pule ʻaia ʻoku Māʻolunga taha pe ʻi he puleʻanga ʻoe tangata, pea ʻoku faʻiteliha ia ki ha taha ʻe tuku ki ai, pea ʻoku ne hakeakiʻi ki ai ʻae kakai ʻoku māʻulalo taha pe.’

18 Det var den drøm som jeg kong Nebukadnesar, så; kunngjør nu du Beltsasar mig dens uttydning. For ingen av mitt rikes vismenn kan si mig hvad den betyr; men du kan det, fordi de hellige guders ånd er i dig.

“Ko au Nepukanesa naʻaku mamata ki he misi ni. Pea ko koe ʻe Pelitisasa ke ke fakahā mai kiate au hono ʻuhinga, he koeʻuhi ʻoku ʻikai mafai ʻe he kau tangata poto kotoa pē ʻi hoku puleʻanga ke fakahā kiate au hono ʻuhinga: ka ko koe ʻoku ke mafai; he ʻoku ʻiate koe ʻae laumālie ʻoe ngaahi ʻotua māʻoniʻoni.”

19 Da stod Daniel, han som hadde fått navnet Beltsasar, en stund slått av redsel, og hans tanker forferdet ham. Så tok kongen til orde og sa: Beltsasar! La ikke drømmen og dens uttydning forferde dig! Beltsasar svarte: Min herre! Gid denne drøm måtte gjelde dem som hater dig, og dens uttydning dine fiender!

Pea naʻe toki ofo ʻa Taniela, ʻaia naʻe hingoa ko Pelitisasa ʻi he feituʻulaʻā ʻe taha, pea puputuʻu ʻene fakakaukau. Pea lea ʻae tuʻi, ʻo ne pehē kia Pelitisasa, “ʻOua naʻa ke mamahi ʻi he misi, pe ʻi hono ʻuhinga.” Pea naʻe tali ʻe Pelitisasa ʻo pehē, “ʻE hoku ʻeiki, ke ʻiate kinautolu ʻoku fehiʻa kiate koe ʻae misi, pea ko hono ʻuhinga ke ʻi ho ngaahi fili ia.

20 Det tre du så, som var så stort og sterkt, og så høit at det nådde til himmelen, og som kunde sees over hele jorden,

Ko e ʻakau naʻa ke mamata ai, ʻaia naʻe tupu, pea naʻe mālohi, ʻaia naʻe aʻu hake ki he langi, ʻa hono māʻolunga, pea naʻe hā ki māmani fulipē;

21 og som hadde så fagert løv og bar så rikelig frukt at det gav føde for alle - som markens dyr hadde tilhold under, og på hvis grener himmelens fugler bodde,

Pea naʻe matamatalelei hono lau, pea naʻe lahi hono fua, pea naʻe ʻi ai ʻae meʻakai ki he ngaahi meʻa kotoa pē, ʻaia naʻe nofo ʻae fanga manu ʻoe ngoue, ʻi hono lolo ʻakau, pea maʻu ʻe he fanga manupuna ʻoe ʻatā honau nofoʻanga ʻi hono ngaahi vaʻa:

22 det er du selv, konge, du som er så stor og mektig, og hvis velde har vokset så det når til himmelen, og hvis herredømme strekker sig like til jordens ende.

“Ko koe ia ʻe tuʻi kuo ke tupu, pea kuo ke hoko ʻo mālohi: he kuo ke tupu ʻo māʻolunga, ʻo aʻu hake ki he langi, pea mo hoʻo pule ki he ngataʻanga ʻo māmani.

23 Men at kongen så en hellig vekter som steg ned fra himmelen og sa: Fell treet og ødelegg det, men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken, og med himmelens dugg skal han vætes, og med markens dyr skal han dele lodd så lenge til syv tider har skredet frem over ham,

Pea ko e meʻa ʻi he mamata ʻae tuʻi ki he leʻo mo e tokotaha māʻoniʻoni naʻe ʻalu hifo mei he langi, ʻo ne pehē, ‘Tā hifo ʻae ʻakau, pea maumauʻi ia: kae tuku hono tefito mo hono ngaahi aka ʻi he kelekele, mo hono meʻa tākai ukamea mo e palasa, ʻi he mohuku lau maʻuiʻui ʻoe ngoue, pea tuku ke viviku ia ʻi he hahau ʻoe langi, pea ke ne ʻinasi fakataha mo e fanga manu ʻoe ngoue, kaeʻoua ke ʻosi ha kuonga ʻe fitu mo ʻene pehē;’

24 det betyr, konge, og så er den Høiestes rådslutning, som kommer over min herre kongen:

“Ko eni hono ʻuhinga, ʻe tuʻi, pea ko eni ʻae tuʻutuʻuni ʻae Fungani Māʻolunga, kuo fai ki hoku ʻeiki ko e tuʻi:

25 Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr, og urter skal du ete likesom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.

Te nau kapusi koe mei he kakai, pea te ke nofo mo e fanga manu ʻoe ngoue, pea te nau puleʻi koe ke kai mohuku ʻo hangē ko e fanga pulu, pea te nau fakaviviku koe ʻaki ʻae hahau ʻoe langi, pea te ke pehē ʻi he kuonga ʻe fitu, kaeʻoua ke ke ʻilo ʻoku pule ʻae Fungani Māʻolunga ʻi he puleʻanga ʻoe tangata, pea ʻoku ne foaki ia kiate ia ʻoku ne faʻiteliha ki ai.

26 Men at det blev sagt at treets rotstubb skulde stå igjen, det betyr at ditt rike skal være ditt fra den tid du sanner at himmelen har makten.

Pea ko e meʻa ʻi he fekau ke tuku ʻae tefitoʻi ʻakau, mo hono aka, ʻe maʻu pe ho puleʻanga kiate koe, ʻoka ke ka ʻilo ʻoku fai ʻae pule mei he langi.

27 Derfor, konge, la mitt råd tekkes dig, og løs dig fra dine synder ved rettferdighet og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot ulykkelige, om din lykke skal bli varig.

Ko ia, ʻe tuʻi, tuku tokoni kiate koe, pea motuhi hoʻo ngaahi angahala, ka ke māʻoniʻoni, pea mo hoʻo ngaahi hia, ka ke fai ʻofa ki he masiva, heiʻilo ʻe tolotolonga ai ʻa hoʻo melino.”

28 Alt dette kom over kong Nebukadnesar.

Naʻe hoko ʻae ngaahi meʻa ni kotoa pē ki he tuʻi, ko Nepukanesa.

29 Da tolv måneder var til ende, gikk han engang omkring på taket av det kongelige palass i Babel.

Hili ʻae māhina ʻe hongofulu ma ua, naʻe ʻeveʻeva ia ʻi he fale tupuʻa ʻoe tuʻi ʻo Papilone.

30 Da tok kongen til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygget til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?

Pea lea ʻae tuʻi ʻo pehē, “ʻIkai ko Papilone eni, ko e fale ʻoe puleʻanga ʻaia kuo u langa ʻi hoku mālohi, pea koeʻuhi ke ongoongo hoku nāunau?”

31 Før kongen ennu hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Til dig, kong Nebukadnesar, sies nu dette ord: Riket er tatt fra dig,

Lolotonga naʻe kei ʻi he fofonga ʻoe tuʻi ʻae lea, naʻe ongo mai mei he langi ʻae leʻo naʻe pehē, “ʻE tuʻi ko Nepukanesa, kuo fai ʻae lea kiate koe; kuo homo meiate koe ʻae puleʻanga.

32 fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete likesom oksene, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.

Pea te nau kapusi koe mei he kakai; pea te ke nofo mo e fanga manu ʻoe ngoue, pea te nau puleʻi koe ke kai mohuku ʻo hangē ko e fanga pulu, pea ʻe ʻosi ʻae kuonga ʻe fitu mo hoʻo pehē, kaeʻoua ke ke ʻilo ʻoku pule ʻae Fungani Māʻolunga ʻi he puleʻanga ʻoe tangata, pea ʻoku ne foaki ia kiate ia ʻoku ne faʻiteliha ki ai.”

33 I samme stund blev dette ord fullbyrdet på Nebukadnesar; han blev utstøtt fra menneskene og åt urter likesom oksene, og av himmelens dugg blev hans kropp vætet, til hans hår vokste og blev som ørnefjær, og hans negler som fugleklør.

‌ʻI he feituʻulaʻā pe ko ia naʻe fakamoʻoni ʻae meʻa ni kia Nepukanesa: pea naʻe kapusi ia mei he kakai, pea naʻa ne kai ʻae mohuku ʻo hangē ko e fanga pulu, pea naʻe viviku hono sino ʻi he hahau ʻoe langi, pea naʻe tupu hono fulufulu ʻo hangē ko e fulufuluʻi ʻikale, pea mo hono ngeʻesi nima ʻo hangē ko e pesipesi ʻoe fanga manupuna.

34 Men da tiden var utløpet, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øine til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høieste og priste og æret ham som lever evindelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt.

Pea hili ʻae ngaahi ʻaho ko ia, ko au Nepukanesa, ne u hiki hake hoku mata ki he langi, pea naʻe toe hoko mai kiate au hoku loto, pea ne u fakafetaʻi ki he Fungani Māʻolunga, pea naʻaku fakamālō mo fakaʻapaʻapa kiate ia ʻoku moʻui taʻengata, ʻAia ʻoku pule ko e pule taʻengata, pea ko hono puleʻanga ʻoku mei he toʻutangata ki he toʻutangata.

35 Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hvad han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hvad gjør du?

Pea ʻoku ne lau ʻae kakai fulipē ʻo māmani ko e meʻa noa pe: pea ʻoku ne fai ʻo fakatatau mo hono finangalo ʻi he kau tau ʻoe langi, pea ki he kakai ʻo māmani: pea ʻoku ʻikai ha tokotaha ʻe taʻofi hono nima, pe pehē kiate ia, ‘Ko e hā ʻoku ke fai?’

36 Så vendte da på den tid min forstand tilbake, og jeg fikk mitt kongedømmes herlighet, min prakt og min glans igjen, og mine rådsherrer og stormenn søkte mig op, og jeg blev atter innsatt i mitt kongedømme og fikk ennu større makt enn før.

Pea feʻunga mo ia naʻe toe hoko mai ʻae poto kiate au; pea koeʻuhi ke ongoongolelei ai ʻa hoku puleʻanga, naʻe toe hoko mai ʻa hoku nāunau mo e lelei kiate au; pea naʻe kumi mai kiate au ʻeku ngaahi houʻeiki mo ʻeku kau fakamaau, pea naʻe toe fokotuʻu au ʻi hoku puleʻanga, pea naʻe tupulekina hoku ongoongolelei.

37 Nu priser og ophøier og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.

“Pea ko au Nepukanesa, ʻoku ou fakafetaʻi mo fakamālō mo fakaʻapaʻapa, ki he tuʻi ʻoe langi, ʻaia ʻoku moʻoni ʻene ngaahi ngāue kotoa pē, pea ko ʻene ʻulungāanga ko e fakamaau: pea ʻoku ne mafai ke fakavaivaiʻi ʻakinautolu ʻoku ʻalu fielahi.”