Daniel 4

1 Kong Nebukadnesar til alle folk, ætter og tungemål som bor på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del

Nebuchadnezzar lengpan, leiset chunga cheng chitin leh namtin chuleh pao tintang ho heng’a, hiche thuhi athot tai, Na chung’uva chamna leh kipana leng hen.

2 De tegn og under som den høieste Gud har gjort mot mig, har jeg funnet for godt å kunngjøre.

Hatchungnung Pathen in kaheng’a aphondoh thil kidang ho chuleh melchihna ho chengse hi, nangho hetdinga phondohson ding kadei ahi.

3 Hvor store er ikke hans tegn, hvor mektige hans under! Hans rike er et evig rike, og hans herredømme varer fra slekt til slekt.

Aman melchihna abolho itobanga loupi hitam, Aman thil kidang abolho itobanga thahat hitam! Ama lenggam chu tonsot leng gam ahin, Ama lengvaipoh jong akhang khanga umjing ding ahi tai.

4 Jeg, Nebukadnesar, satt i god ro i mitt hus, levde lykkelig i mitt palass.

Nebuchadnezzar, keima hi, nomsa tah leh ima jouse ninglhing sel’in, ka leng inpia ka cheng’e.

5 Da hadde jeg en drøm; den forferdet mig, og tankene på mitt leie og synene i mitt indre skremte mig.

Chuin jankhat chu mang ka neiyin, hichun eisu kicha lhehin ahi. Keima jalkhun’a kalumin, gaovin themgao thilmu kaneiye. Hiche kamang chun eisu lunggim lheh jeng in ahi.

6 Og det blev av mig utstedt det bud at alle Babels vismenn skulde føres inn for mig, forat de skulde kunngjøre mig drømmens uttydning.

Chuin keiman Babylon gamsung pumpia miching mithem ho abonchauvin ka koukhom in, kamang chu ka seipeh tai. Ahivang in, amahon kamang chu ipi tina ham, eiseipeh thei deh pouve.

7 Da kom tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne inn, og jeg fortalte dem drømmen; men de kunde ikke si mig hvorledes den skulde tydes.

8 Til sist kom også Daniel inn for mig, han som hadde fått navnet Beltsasar efter navnet på min gud, og i hvem de hellige guders ånd er, og jeg fortalte ham drømmen:

Achainan, Daniel kaheng’a ahung’in, ken jong ama heng’a kamang chu kasei tai. Daniel chu, keima Pathen min’a kon’a Belteshazzar kasah ahin, chuleh Pathen thengho lhagao chu ama chunga cheng ahi.

9 Beltsasar, du tegnsutleggernes mester! Efterdi jeg vet at de hellige guders ånd er i dig, og at ingen hemmelighet er dig for vanskelig, så si mig nu de syner jeg har sett i min drøm - si mig hvorledes de skal tydes!

Keiman ama jah’a, Vo Belteshazzar mitphel doithem ho jouse pipu pa nahin, nachung’a pathen thengho lhagao cheng’a ahi kahei, chuleh nang din thil ki-imho hetdoh theilou leh het hahsa aumpoi. Tun kamang chu hiche ahi ipi tina ham neisei peh in,

10 Dette var de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie: Jeg så i mitt syn et tre som stod midt på jorden, og som var meget høit;

Keima ka jalkhun’a ka luppet’a, themgao thilmua kamu kamang chu hiti ahi. Keiman leiset lailung tah’a thingphung lentah khat kamun.

11 det var et stort og sterkt tre, og så høit at det nådde til himmelen, og det kunde sees helt til jordens ende;

Thingphung chun akhang khang in, van aphan asang lheh jeng in, leiset pumpia mutheiyin aum in, lentah leh thahat tahin akehdet tai.

12 dets løv var fagert, og det bar rikelig frukt, så det gav føde for alle; markens dyr fant skygge under det, og himmelens fugler bodde på dets grener, og alt levende nærte sig av det.

Thingphung chu ana ho ahingin ahoijin, aga jong abulhingset in, miho jouse nehthei ding aum e. Alim noija chun gamlah gamsa ho akol’un, abah lah’a chun vachate achenguve. Hiche thingphung’a kon chun, ahing thei jouse akivah’uve.

13 Og i de syner jeg hadde i mitt indre mens jeg hvilte på mitt leie, så jeg en hellig vekter som steg ned fra himmelen.

Chuin jalkhun’a kalup’a mang ka nei pet chun, themgao thilmun, van’a kon’a Pathen vantil khat ahung kumlhah kamui.

14 Han ropte med høi røst, og således lød hans ord: Fell treet, hugg dets grener av, riv løvet av det og spred fruktene omkring! Dyrene under det skal rømme, og fuglene flyve bort fra dets grener.

Vantil chun lhang asam in, “Thingphung chu phuhlhu uvin chuleh abah ho tanlha uvin. Ana ho malngim unlang chuleh aga ho thethang soh un. Alim noija kon in gamsa holeh abah ho lah’a kon in vachate ho delmang soh un.

15 Men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken! Og med himmelens dugg skal han vætes, og med dyrene skal han ha del i jordens urter.

Amavang, thingbul leh ajung chu leiset’a umden sah’un, thihkhao leh sum-eng in kanchah’unlang daitwiyin hin chapnou hen, chuleh leiset’a hamhing lah’a gamsa hotoh hingkhom tahen.

16 Hans hjerte skal forandres, så det ikke lenger er et menneskes hjerte; et dyrs hjerte skal han få, og syv tider skal skride frem over ham.

Chuleh kum sagi sung chu, amapan mihem lungthim neitalouvin, gamsa lungthim nei tahen.

17 Dette budskap har sin grunn i vekternes rådslutning, og sådan er de helliges avgjørelser i denne sak, forat alle som lever, skal sanne at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil, og setter den ringeste av menneskene til å råde over det.

Hiche hi Atheng ho chun thu apeh’a, lhangsam hon thugahna chu aphondoh ahi. Ajeh chu chungnung pen Pathen vannoi lenggam jouse chung’a vaihom ahi. Aman pha asah sah alhen’a, mi noinung pen ho jong apehji ahi, ti mihing jousen hecheh hen.

18 Det var den drøm som jeg kong Nebukadnesar, så; kunngjør nu du Beltsasar mig dens uttydning. For ingen av mitt rikes vismenn kan si mig hvad den betyr; men du kan det, fordi de hellige guders ånd er i dig.

Vo Belteshazzar, hiche hi, keima leng Nebuchadnezzar in mang kanei chu ahi. Tun kamang hi ipi kiseina ham, nei seipeh in, ajeh chu ka lenggam sung’a miching mithem ho jousen aphondoh theilouvu ahitai. Amavang, nangin na phondoh thei ahi, ajeh chu Pathen theng lhagao chu na chung’a acheng’e, ati.

19 Da stod Daniel, han som hadde fått navnet Beltsasar, en stund slått av redsel, og hans tanker forferdet ham. Så tok kongen til orde og sa: Beltsasar! La ikke drømmen og dens uttydning forferde dig! Beltsasar svarte: Min herre! Gid denne drøm måtte gjelde dem som hater dig, og dens uttydning dine fiender!

Hiche ajah phat chun, Belteshazzar jong kisah, Daniel chu chomkhat alung dong den’in, chuleh mang kiledohna chu agelleh alung gimtan ahi. Chuin lengpan ajah’a, Belteshazzar, kamang chu lungdonpi hih in, chuleh aledohna jong lunggimpi dan, ati. Belteshazzar in adonbut in, Lengpa, namang hi na kidoupi ho mang hihen lang, chuleh aledohna jong hi na chung’a chu louvin na melmate chung’a chu ding hijo leh kati.

20 Det tre du så, som var så stort og sterkt, og så høit at det nådde til himmelen, og som kunde sees over hele jorden,

Namang’a namu thingphung chu akhang khang in, asang lheh jeng in, chuleh dettah in akehdoh tan, van aphah geijin akhang khang in, vannoi mijouse mutheiyin akhang doh’e.

21 og som hadde så fagert løv og bar så rikelig frukt at det gav føde for alle - som markens dyr hadde tilhold under, og på hvis grener himmelens fugler bodde,

Ana jong a-eng hoiselin chuleh aphung’a chun mitin nehkham ninglhingset in aga dohin, alimnoija chun gamsate acheng’un chuleh abah ho lah’a chun vachate acheng dimset’uve.

22 det er du selv, konge, du som er så stor og mektig, og hvis velde har vokset så det når til himmelen, og hvis herredømme strekker sig like til jordens ende.

Vo! lengpa, hiche thingphung chu nangma nahi. Nangma dettah leh loupitah in nahung khang doh tan, nalal loupina chu van geijin akhangdoh in, naleng vaihomna jong leiset kolmang geijin nalo soh tai.

23 Men at kongen så en hellig vekter som steg ned fra himmelen og sa: Fell treet og ødelegg det, men la dets rotstubb stå igjen i jorden, men i lenker av jern og kobber, midt i gresset på marken, og med himmelens dugg skal han vætes, og med markens dyr skal han dele lodd så lenge til syv tider har skredet frem over ham,

Chuin vantil theng khat, van’a kon’a hung kumlha namun, hitin aseiye, “Thingphung chu phuhlhu in chuleh sumang in. Amavang, tol’a umden abul leh ajungho chu khen in, hichu thihkhao leh sum-eng khaovin kanchah in dalhan, hamdong lah’a chun. Amachu van’a kon’a hunglha daitwiyin chapkotji hen, chuleh kum sagi sungin gamsa hotoh gamlah’a hingkhom’u hen.”

24 det betyr, konge, og så er den Høiestes rådslutning, som kommer over min herre kongen:

Hiche hi namang aledohna chu ahi. Chungnungpen Pathen in nahenga aphondoh chu, Vo! Lengpa, nachung’a hung lhung tei ding ahi.

25 Du skal bli utstøtt fra menneskene, og din bolig skal være hos markens dyr, og urter skal du ete likesom oksene, og med himmelens dugg skal du vætes, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.

Nangma mihem ho lah’a kon’a na kino mang ding, gamlah’a gamsa hotoh nahin khomding. Nangman bong ho bang’a hamhing naneh’a, chuleh van’a kon’a hunglha daitwi nadou ding. Hitia chu kum sagi sung naum ding, Chungnungpen Pathenin lenggam jouse chung’a vai ahom’in, mi koi hileh aman adei lhen chu lenggam apehji ahi ti na hetdoh kah a hitia chu naumding ahi.

26 Men at det blev sagt at treets rotstubb skulde stå igjen, det betyr at ditt rike skal være ditt fra den tid du sanner at himmelen har makten.

Amavang, thingbul leh ajungho chu khenden in dalhan kitina chu, nangman van Pathen in lenggam jousea vai ahom ahi, ti nahetdoh nikho leh, nalenggam nanung chan kit ding ahi.

27 Derfor, konge, la mitt råd tekkes dig, og løs dig fra dine synder ved rettferdighet og fra dine misgjerninger ved barmhjertighet mot ulykkelige, om din lykke skal bli varig.

Vo! Lengpa Nebuchadnezzar, ka thumop hi kisanlutin. Adih jeng chu bol’in chuleh chonset chu pailhan. Vaichate khoton lang na chonsetna hin dalhan. Chutileh nangma cham leh lungmong’a na khantou jing ding ahi.

28 Alt dette kom over kong Nebukadnesar.

Ahivang in Nebuchadnezzar lengpa chung’a thil hijatpi hi alhung soh tan ahi.

29 Da tolv måneder var til ende, gikk han engang omkring på taket av det kongelige palass i Babel.

Lhasom leh lhani nung in, Nebuchadnezzar lengpa chu, khatvei aleng inpi chung’a ahung vahlen ahi.

30 Da tok kongen til orde og sa: Er ikke dette det store Babel, som jeg har bygget til kongesete ved min veldige makt og til ære for min herlighet?

Aman khopi sung chu aven aseitai, “Vetan, Babylon khopi loupi tah hi! Keima chenna leng inpi ding leh kalal loupina phondohna-a, keiman ka thahat’a hiche khopi hoitah hi ka sahdoh ahi,’’ ati.

31 Før kongen ennu hadde talt ut, kom det brått en røst fra himmelen: Til dig, kong Nebukadnesar, sies nu dette ord: Riket er tatt fra dig,

Lengpan kiletsahna thusei aseichai masangin, van’a kon’in aw ahung ging in, Vo! Lengpa Nebuchadnezzar, hiche thuhi nang’a ding kisei ahi. Na lenggam leh na vaihomna naki lahpeh ahi tai.

32 fra menneskene blir du utstøtt, og hos markens dyr skal din bolig være, urter skal du ete likesom oksene, og syv tider skal skride frem over dig, inntil du sanner at den Høieste har makt over kongedømmet blandt menneskene og gir det til den han vil.

Nang jong mihem lah’a kon’a na kidelmang ding, gamlah’a gamsa hotoh nahin khom ding chuleh bong banga hamhing naneh ding ahi. Leiset a lenggam jouse hi Chungnungpen Pathen vaihomna thunoija um ahin, aman adei dei chu lenggam apehji ahi ti nahetdoh kahsea, kum sagi sung’a hiche hi nadou ding ahi,’’ ati.

33 I samme stund blev dette ord fullbyrdet på Nebukadnesar; han blev utstøtt fra menneskene og åt urter likesom oksene, og av himmelens dugg blev hans kropp vætet, til hans hår vokste og blev som ørnefjær, og hans negler som fugleklør.

Hitia thu aseijou jou chun, Pathen thutanna chu Nebuchadnezzar chung’a aguilhung tai. Ama jong mihem lah’a kon’in delmang in aum tai. Aman bong bang in hamhing anen chuleh van’a kon hunglha daitwi chu adouvin, alujang sam jong Muvanlai mul bang in asao doh in chuleh atin jong mutin bangin asaodoh in, gamsa bang in hinkho amang tai.

34 Men da tiden var utløpet, løftet jeg, Nebukadnesar, mine øine til himmelen, og min forstand vendte tilbake, og jeg lovet den Høieste og priste og æret ham som lever evindelig, han hvis herredømme er et evig herredømme, og hvis rike varer fra slekt til slekt.

Hiche ka thoh nikho ho chu ahung kichai tan, keima Nebuchadnezzar in, vanlam kaven ahileh ka lung ahung limdoh kittai. Hichun keiman Chungnungpen Pathen atonsot’a hing jing chu ka vahchoiyin chuleh jatahin kahou tai. Ajeh chu, aleng vaihomna hi kemtih neilou ahin, chuleh alenggam jong tonsot’a umjing ahi.

35 Alle de som bor på jorden, er som intet å akte, og han gjør med himmelens hær og med dem som bor på jorden, hvad han vil, og det er ingen som kan hindre ham og si til ham: Hvad gjør du?

Leiset chung’a mihem jouse hi, ama loupi leh thahat toh tepiding in, ima hilou ahi bouve. Aman van’a vantil ho lah’a chuleh leiset’a mihem ho lah’a, athu tah’a adei dei abolji ahin, koiman nabol hi ipi hija, tia akhut tuhtang ding aum poi.

36 Så vendte da på den tid min forstand tilbake, og jeg fikk mitt kongedømmes herlighet, min prakt og min glans igjen, og mine rådsherrer og stormenn søkte mig op, og jeg blev atter innsatt i mitt kongedømme og fikk ennu større makt enn før.

Chu in kalung ahung limdohkit phat chun, masang’a ka lenggam leh ka loupina ho jong chu kahin geldoh kittai. Keima thumop’a pangho leh sepai vaihom hon eihung holdoh uvin, avelin ka-lenggam chu kalo kit in, lengvai pon ei-tungdohkit un, masang’a sang chun loupi jochehin ka umtai.

37 Nu priser og ophøier og ærer jeg, Nebukadnesar, himmelens konge; for alle hans gjerninger er sannhet, og hans stier rettferdighet, og dem som ferdes i overmot, makter han å ydmyke.

Tunvang, keima Nebuchadnezzar kitipan, van lengpa Pathen chu ka vahchoiyin, ka choi-an in chuleh ama chu jaboltah in kahou tai. Ajeh chu, ama natoh thilbol hohi abon’a adih leh thutah jeng ahi. Mi koi hileh, akiletsah tapou chu asuhnem theiji ahi.