Daniel 11

1 jeg stod også ved hans side som hjelper og som vern i mederen Darius' første år.

Pea ko au foki ʻi he ʻuluaki taʻu ʻo Talaiasi ko e Mitia, ʻio, ko au, naʻaku tuʻu hake ke fakatuʻumaʻu mo tokoni kiate ia.

2 Og nu vil jeg kunngjøre dig hvad som visst og sant vil hende: Ennu skal det opstå tre konger i Persia, og den fjerde skal samle større rikdom enn alle de andre, og når han har vunnet stor makt ved sin rikdom, skal han opbyde alt mot Grekenlands rike.

Pea ko eni, te u fakahā kiate koe ʻae moʻoni. “Vakai, ʻe toetuʻu hake ʻi Peasia, ʻae tuʻi ʻe toko tolu; pea ko hono fā ʻe koloaʻia lahi hake ʻiate kinautolu kotoa pē: pea ko e meʻa ʻi heʻene mālohi koeʻuhi ko ʻene koloa, te ne ueʻi kotoa pē ke tali tuʻu ki he puleʻanga ʻo Kalisi.

3 Så skal det opstå en veldig konge, og han skal herske med stor makt og gjøre som han vil.

“Pea ʻe tuʻu hake ha tuʻi mālohi, ʻaia ʻe pule ʻaki ʻae pule lahi, pea ne fai ʻo fakatatau mo hono loto.

4 Men aldri så snart er han stått frem, så skal hans rike brytes i stykker og deles efter de fire verdenshjørner; det skal ikke tilfalle hans efterkommere og ikke være så mektig som da han rådet; for hans rike skal omstyrtes og tilfalle andre enn dem.

Pea ʻoka ne tuʻu hake ia ʻe mafesi hono puleʻanga, pea ʻe movetevete ia ki he feituʻu matangi ʻe fā ʻoe langi, ka e ʻikai ki hono hako, pea ʻe ʻikai tatau ia mo hono puleʻanga, ʻaia naʻa ne puleʻi: he koeʻuhi ʻe taʻaki hono puleʻanga, koeʻuhi ko e niʻihi kehe, ka e ʻikai koeʻuhi ko kinautolu pe.

5 Og Sydens konge skal bli mektig, og en av hans fyrster skal bli mektigere enn han og råde over et eget rike; hans rike skal være et stort rike.

“Pea ʻe mālohi ʻae tuʻi mei he potu tonga, mo e tokotaha ʻi hono houʻeiki; pea ʻe mālohi hake ia ʻiate ia, pea ʻe maʻu ʻe ia ʻae pule; pea ko ʻene pule ʻe hoko ko e pule lahi.

6 Og mange år efter skal de inngå forbund med hverandre; en datter av Sydens konge skal komme til Nordens konge for å skape vennskap mellem dem; men hun skal ikke lenge formå å utrette noget, og hverken han eller datteren som skulde hjelpe ham, skal holde stand, men hun og de som førte henne dit, og hennes far og han som tok imot henne, skal miste livet på den for hver av dem bestemte tid.

Pea ʻi he ngataʻanga ʻoe ngaahi taʻu te nau fakataha ʻakinautolu: he ko e ʻofefine ʻoe tuʻi ʻoe potu tonga, ʻe haʻu ia ki he tuʻi ʻoe potu tokelau, ke fai ha fuakava mo ia: ka e ʻikai maʻu kiate ia ʻae mālohi ʻoe nima; pea ʻe ʻikai tuʻumaʻu ia, ʻaia pe ko hono nima: ka e tukuange ʻae fefine, mo kinautolu naʻa nau omi mo ia, mo ia naʻa ne tupu ai, pea mo ia naʻe tokoni ki ai ʻi he ngaahi kuonga ko ia.

7 Men et av skuddene fra hennes røtter skal trede op på hans plass; og han skal dra mot fiendens hær og trenge inn i Nordens konges festninger og gjøre med dem som han vil, og ha overmakt.

Ka e tupu hake mei hono mangaʻi aka ʻe taha ha tokotaha ʻi hono tofiʻa, ʻaia ʻe hoko mai mo e kau tau, pea ʻe hū ia ki he kolo ʻoe tuʻi ʻoe potu tokelau, pea te nau fai mo ia, pea te ne ikuna:

8 Endog deres guder med deres støpte billeder, med deres kostbare kar av sølv og gull, skal han føre bort til Egypten; siden skal han i nogen år la Nordens konge få være i fred.

Pea ʻe ʻave pōpula foki ki ʻIsipite, ʻa honau ngaahi ʻotua, pea mo honau houʻeiki, pea mo ʻenau ngaahi ipu mahuʻinga, ko e siliva mo e koula; pea ʻe lahi hono taʻu ʻoʻona, ʻi he tuʻi ʻoe potu tokelau.

9 Så skal Nordens konge dra mot Sydens konges rike, men måtte vende tilbake til sitt land igjen.

Ko ia ʻe haʻu ʻae tuʻi ʻoe potu tonga ki hono puleʻanga, pea toki foki atu ki hono fonua ʻoʻona.

10 Og hans sønner skal ruste sig til strid og samle en veldig krigshær, og den skal dra inn i landet og oversvømme og overskylle det; så skal den komme igjen, og krigen skal føres helt frem til hans festning.

Ka e ueʻi ai hono ngaahi foha, pea te nau tānaki ʻae fuʻu kau tau tokolahi; pea ko honau tokotaha ʻe haʻu moʻoni ia ʻo kāpui, mo ʻalu atu: pea ʻe toki foki mai ia, pea ʻe toe hiki ʻe ia ʻae tau, ʻo aʻu ki heʻene kolo.

11 Da skal Sydens konge bli harm og dra ut og stride mot Nordens konge, og han skal stille op en stor hær, men den skal gis i hans hånd.

Pea ʻe ngaue ʻae tuʻi ʻoe potu tonga ʻi he tuputāmaki kiate ia, pea ʻe haʻu ia ʻo tau mo ia, ʻio, mo e tuʻi ʻoe potu tokelau; pea ʻe fokotuʻu ʻe ia ʻae fuʻu tokolahi kiate ia, ka e tuku ʻae fuʻu tokolahi ki hono nima.

12 Når denne hær er sprengt, skal han bli overmodig; han skal felle titusener, men allikevel ikke få overmakten.

Pea ʻoka ne ka fetuku atu ʻae fuʻu tokolahi, ʻe fakahikihiki hono loto; pea te ne lī ki lalo ʻae ngaahi toko mano lahi: ka e ʻikai te ne mālohi ai.

13 Og Nordens konge skal komme igjen og stille op en hær som er ennu større enn den første; og når nogen år er gått til ende, skal han komme med en stor hær og store forråd.

He koeʻuhi ʻe toe haʻu ʻae tuʻi ʻoe potu tokelau, pea te ne ʻomi mo e fuʻu tokolahi, ʻo lahi hake ʻi he ʻuluaki, ʻoku pau pe ke toe hoko mai ia mo e fuʻu kau tau, pea mo e koloa lahi, ʻoka hili ʻae ngaahi taʻu.

14 Og i de tider skal mange reise sig mot Sydens konge, og voldsmenn av ditt eget folk skal også reise sig, så synet blir stadfestet; men de skal falle.

Pea ʻi he ngaahi kuonga ko ia ʻe tuʻu hake ʻae tokolahi ki he tuʻi ʻoe potu tonga; pea ko e kau kaihaʻa ʻi hoʻo kakai foki, te nau hakeakiʻi ʻakinautolu ke fakatuʻumaʻu ʻae meʻa hā mai; ka te nau hinga.

15 Og Nordens konge skal komme og opkaste en voll og innta en sterk festning, og Sydens makt skal ikke kunne holde stand, og enn ikke hans utvalgte mannskap har kraft til å holde stand.

Ko ia ʻe haʻu ʻae tuʻi ʻoe potu tokelau, pea keli kolo, pea ʻe ikuʻi ʻae ngaahi kolo kuo ʻāʻi mālohi: pea ko e mahafu ʻoe potu tonga ʻe ʻikai faʻa taʻofi ki ai, pe ko ʻene kakai fili, pea ʻe ʻikai siʻi ha mālohi ke taʻofi.

16 Og den som rykker mot ham, skal gjøre som han vil, og ingen skal kunne stå sig mot ham; han skal feste fot i det fagre land og føre ødeleggelse med sig.

Ka ko ia ʻoku haʻu kiate ia ʻe fai ʻe ia ʻa ʻene faʻiteliha, pea ʻe ʻikai faʻa tuʻu ha tokotaha ʻi hono ʻao: pea ʻe tuʻu ia ʻi he fonua ʻoe monūʻia, pea ʻe fakaʻauha foki ia ʻi hono nima.

17 Og han skal ta sig fore å komme med hele sitt rikes makt, men er villig til å inngå forlik, og det skal han også få i stand; og en kvinne, sin egen datter, skal han gi ham, forat hun skal volde ødeleggelse; men det skal ikke komme i stand og ikke lykkes for ham.

Pea ʻe fakahangatonu hono mata foki ke hū ki ai mo e mālohi kotoa ʻo hono puleʻanga, mo e matamata fai totonu; ʻe pehē pe ʻene fai: pea neongo ʻene foaki kiate ia ʻae fungani ʻi he kau fefine, ke kākaaʻi: ka ʻe ʻikai tuʻumaʻu ia kiate ia, pe kau mo ia.

18 Så skal han vende sig mot øene og innta mange, men en hærfører skal gjøre ende på hans hån og endog la hans hån falle tilbake på ham selv.

Pea hili ia ʻe fakahangatonu, hono mata ki he ngaahi ʻotu motu, pea te ne maʻu ia ʻo lahi: ka e ʻi ai ʻae ʻeikitau ʻe taha te ne fakangata ʻa ʻene polepole mai, pea ʻe liliu ʻe ia ʻae manuki ke toe hoko kiate ia pe.

19 Da skal han vende sig mot festningene i sitt eget land, men han snubler og faller og er ikke mere til.

Pea hili ia te ne toki fakahangatonu hono mata ke ʻalu ki he kolo ʻo hono fonua: ka te ne tūkia mo humu, pea ʻe ʻikai kei ʻiloʻi ia.

20 Og på hans plass skal det opstå en som skal la en skattekrever dra gjennem rikets pryd; og nogen dager efter skal han omkomme, men ikke ved vrede, heller ikke i krig.

Pea ʻe toki tuʻu hake ʻi hono tuʻunga ʻoʻona ha taha fakatupu tukuhau ʻi he nāunau ʻoe puleʻanga: ka e ʻaho siʻi pe pea ʻe ʻauha ia, ka e ʻikai ʻi he ʻita, pe ʻi he tau.

21 Og på hans plass skal det opstå et foraktelig menneske, som de ikke har overgitt kongedømmets herlighet; men han kommer uventende og tilegner sig kongedømmet ved list og svik.

Pea ʻe tuʻu hake ʻi hono potu ʻoʻona ha tokotaha fakalielia, ʻe ʻikai te nau tuku ki ai ʻae nāunau ʻoe puleʻanga: ka te ne hoko ki ai ʻi he melino, pea te ne maʻu ʻae puleʻanga ʻi he lapu.

22 Og de oversvømmende hærer skal oversvømmes av ham og tilintetgjøres, og likeså forbundsfyrsten;

Pea ʻe melemo ʻakinautolu ʻi hono ʻao ʻi he malofa mai ʻae mahafutau ʻo hangē ko e vai, pea ʻe maumauʻi ia, ʻio, ʻe ia mo e ʻEiki naʻe fai ʻae fuakava;

23 for efterat han har inngått forbund med ham, skal han fare frem med svik; han skal dra ut og få overmakten med få folk.

Pea ka hili ʻa ʻena fai fuakava mo ia, te ne fai kākā: koeʻuhi ʻe haʻu ia, pea te ne hoko ʻo mālohi ka ko e kakai tokosiʻi.

24 Uventende skal han falle inn i landets fruktbareste bygder og gjøre ting som hans fedre og hans fedres fedre ikke har gjort; hærfang og rov og gods skal han strø ut til sine folk, og mot faste byer skal han legge op onde råd, og det vil vare en tid.

He te ne hoko ʻi he melino pe ʻo maʻu ʻae ngaahi potu koloaʻia ʻoe fonua; pea ʻe fai ʻe ia ʻaia naʻe ʻikai ke fai ʻe heʻene ngaahi tamai, pe ko ʻene ngaahi kui; he te ne tufa kiate kinautolu ʻae meʻa kuo maʻu ʻi he mālohi, mo e meʻa maʻu ʻi he tau, mo e koloa: pea ʻe fai ʻe ia ʻene fakakaukau ki he ngaahi potu mālohi, ʻio, ʻi ha kuonga.

25 Han skal opbyde sin makt og sitt mot mot Sydens konge og komme med en stor hær; men Sydens konge skal også ruste sig til krig med en overmåte stor og sterk hær; men han skal ikke kunne holde stand; for det blir lagt op onde råd mot ham.

Pea te ne langaʻi ʻene mālohi, pea ʻe toʻa hono loto ki he tuʻi ʻoe potu tonga mo e fuʻu kau tau; pea ʻe ngaue ʻae tuʻi ʻoe potu tonga ke tau mo e kau tau tokolahi fakamanavahē; ka e ʻikai te ne tuʻumaʻu: koeʻuhi te nau fakakaukauʻi ʻae ngaahi tauhele kiate ia.

26 De som eter ved hans bord, skal felle ham; hans hær skal strømme frem, og det skal bli et stort mannefall.

‌ʻIo, ʻakinautolu ʻoku kai ʻi heʻene meʻakai, te nau tāmateʻi ia, pea ko ʻene kautau ʻe movete: pea ʻe tō ʻo mate ʻae tokolahi.

27 Begge konger har ondt i sinne, og mens de sitter ved samme bord, skal de tale løgn; men det skal ikke lykkes, for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.

Pea ʻe loto ʻae ongo tuʻi ni fakatouʻosi pe ke fai kovi, pea te na lea loi ʻi he keinangaʻanga pe taha ka e ʻikai lava: he ko e ngataʻanga ʻe hoko pe ia ʻi he kuonga kuo kotofa.

28 Han skal vende tilbake til sitt land med meget gods, og han skal legge op råd mot den hellige pakt, og efterat han har utført dem, skal han vende tilbake til sitt land.

“Pea ʻe toki foki atu ia ki hono fonua mo e koloa lahi; pea ʻe kovi hono loto ki he fuakava māʻoniʻoni; pea te ne fai ʻae ngaahi meʻa lahi, pea foki atu ki hono fonua.

29 Til fastsatt tid skal han atter dra mot Syden; men den siste gang skal det ikke gå som første gang;

Pea ʻi he kuonga kuo tuʻutuʻuni te ne foki mai, pea haʻu ki he potu tonga; ka e ʻikai hangē ko e fuofua haʻu, pe ko ia kimui.

30 for skib fra Kittim skal komme imot ham, og han skal bli motfallen og vende om og la sin vrede gå ut over den hellige pakt; så skal han vende om og legge merke til dem som forlater den hellige pakt.

Koeʻuhi ʻe haʻu kiate ia ʻae ngaahi vaka mei Kitimi: ko ia te ne mamahi ai, pea foki, pea ʻe lahi ʻene ʻita ki he fuakava māʻoniʻoni: ʻe pehē ʻa ʻene fai; ʻio, ʻe liu mai ia, pea toki alea mo kinautolu ʻoku siʻaki ʻae fuakava māʻoniʻoni

31 Og hærer som han sender ut, skal komme og vanhellige helligdommen, den faste borg, og avskaffe det stadige offer og stille op den ødeleggende vederstyggelighet.

Pea ʻe tuʻu ʻae mahafutau ʻo kau mo ia, pea te nau fakaʻuliʻi ʻae potu tapu ʻoe mālohi pea te nau ʻave ʻae feilaulau ʻaho, pea te nau fokotuʻu ʻae meʻa fakalielia ʻoku fakaʻulia.

32 Og dem som synder mot pakten, skal han gjøre til hedninger ved glatte ord; men de av folket som kjenner sin Gud, skal stå fast og holde ut.

Pea te ne fakalotokoviʻi ʻi he lapu ʻakinautolu ʻoku fai kovi ki he fuakava, ka e mālohi ʻakinautolu ʻoku ʻilo honau ʻOtua, pea te nau fai meʻa lahi.

33 Og de forstandige blandt folket skal lære mengden, og de skal falle ved sverd og bål og ved fangenskap og plyndring en tid lang.

Pea ko kinautolu ʻoku poto ʻi he kakai, te nau akonekina ʻae tokolahi: ka te nau tō ʻi he heletā, mo e afi, mo e pōpula, mo e fakamālohi, ʻo ʻaho lahi.

34 Men mens de holder på å ligge under, skal de få en liten hjelp, og mange skal slå sig i lag med dem på skrømt.

Pea ʻoka nau ka tō, ʻe tokoni ʻakinautolu ʻaki ʻae tokoni siʻi: ka e pikitai ʻae tokolahi kiate kinautolu ʻi he lapu.

35 Og nogen av de forstandige skal falle, sa de kan bli prøvd og renset og tvettet til endens tid; for ennu dryger det med enden, til den fastsatte tid kommer.

Pea ʻe tō ha niʻihi ʻiate kinautolu ʻoku poto, koeʻuhi ke ʻahiʻahiʻi ʻakinautolu, pea ke fakamaʻa, mo fakahinehina, ʻo aʻu ki he kuonga ʻoe ngataʻanga: koeʻuhi ʻoku kei ai ʻae kuonga kuo tuʻutuʻuni.

36 Og kongen skal gjøre som han vil, og ophøie sig og heve sig over enhver gud, og mot gudenes Gud skal han tale forferdelige ord, og han skal ha fremgang, inntil vreden er til ende; for det som er fast besluttet, vil bli fullbyrdet.

Pea ʻe fai ʻe he tuʻi ʻo fakatatau mo hono loto; pea te ne hakeakiʻi ʻe ia ia, mo fakahikihikiʻi ia ʻi he ngaahi ʻotua kotoa pē, pea te ne lea ʻaki ʻae ngaahi meʻa fakamanavahē ki he ʻOtua ʻoe ngaahi ʻotua, pea ʻe monūʻia ia, kaeʻoua ke kakato ʻae houhau: he ko ia kuo tuʻutuʻuni ʻe fai pe ia.

37 På sine fedres guder skal han ikke akte, heller ikke på kvinnenes lyst eller på nogen annen gud skal han akte; for han skal ophøie sig over alle.

Pea ʻe ʻikai te ne tokanga ki he ʻOtua ʻo ʻene ngaahi tamai, pe ko e holi ki he fefine, pe tokanga ki ha ʻotua ʻe taha: he koeʻuhi te ne hakeakiʻi ia ke māʻolunga ʻi he ngaahi meʻa kotoa pē.

38 Men festningenes gud skal han ære i stedet; en gud som hans fedre ikke har kjent, skal han ære med gull og sølv og dyre stener og andre kostelige ting;

Ka e fakaʻapaʻapa ia ki he ʻotua ʻoe mālohi, pea ko e ʻotua naʻe ʻikai ʻilo ʻe heʻene ngaahi tamai, te ne fakaʻapaʻapa ki ai ʻaki ʻae koula mo e siliva, pea mo e ngaahi maka koloa, mo e ngaahi meʻa ʻoku fai ki ai ʻae manako.

39 og således skal han gjøre med de sterke festninger og med den fremmede gud: Dem som vedkjenner sig denne gud, skal han vise stor ære, og han skal sette dem til å råde over mange, og han skal dele ut jord til dem som lønn.

‌ʻE pehē pe ʻene fai ʻi he ngaahi potu mālohi, mo e ʻotua foʻou, ʻaia te ne fakahā mo fakanāunauʻia: pea te ne fai ke nau pule ki he tokolahi; pea te nau vahevahe ʻae fonua koeʻuhi ke maʻu koloa.

40 Men i endens tid skal Sydens konge føre krig med ham, og Nordens konge skal storme frem mot ham med vogner og hestfolk og mange skib og falle inn i landene og oversvømme og overskylle dem.

“Pea ʻi he kuonga ʻamui ʻe fakatuʻotuʻa ʻae tuʻi ʻoe potu tonga kiate ia: pea ʻe ʻoho kiate ia ʻae tuʻi ʻoe potu tokelau ʻo hangē ko e ʻahiohio, mo e ngaahi saliote, mo e kau tau heka hoosi, pea mo e ngaahi vaka lahi; pea te ne hū ki he ngaahi fonua, pea te ne mafola atu ai

41 Han skal også falle inn i det fagre land, og store skarer skal falle; men disse skal slippe unda hans makt: Edom og Moab og de ypperste av Ammons barn.

Te ne hū foki ki he fonua ʻoe monūʻia, pea ʻe lahi ʻae fonua kehekehe ʻe fulihi: ka e hao pe mei hono nima ʻae ngaahi fonua ni, ʻio, ʻa ʻItomi mo Moape, mo e tokolahi ʻi he fānau ʻa ʻAmoni.

42 Og han skal utstrekke sin hånd mot andre land, og Egyptens land skal ikke slippe unda.

Te ne mafao atu hono nima foki ki he ngaahi fonua; pea ʻe ʻikai hao ʻae fonua ʻo ʻIsipite.

43 Han skal tilegne sig skattene av gull og av sølv og alle Egyptens kostelige ting, og libyere og etiopere skal være i hans følge.

Pea te ne pule ki he koloa, ʻoe koula, mo e siliva, pea mo e ngaahi meʻa mahuʻinga kotoa pē ʻo ʻIsipite: pea ko e kau Lipea mo e kau ʻItiopea, te nau muimui ʻiate ia.

44 Men tidender fra Østen og fra Norden skal forferde ham, og han skal dra ut i stor harme for å ødelegge og tilintetgjøre mange.

Ka te ne mamahi ʻia ʻi he ongoongo mei he potu hahake, pea mo e potu tokelau, ko ia te ne ʻalu atu ʻi he ʻita lahi, ke fakaʻauha mo fakaʻosiʻosingamālie ʻae tokolahi.

45 Og han skal slå op sine palasstelt mellem havet og helligdommens fagre berg; men så bærer det til enden med ham, og det er ingen som hjelper ham.

Pea te ne fokotuʻu ʻae ngaahi fale fehikitaki ʻo hono nofoʻanga ʻi he vahaʻa ʻoe ngaahi tahi ʻi he moʻunga tapu mo nāunauʻia; kae hoko pe ʻa hono ngataʻanga, pea ʻe ʻikai ha taha ʻe tokoni kiate ia.”