Kolossenserne 2
1 For jeg vil at I skal vite hvor stor strid jeg har for eder og dem i Laodikea og så mange som ikke har sett mitt åsyn i kjødet,
yuSmAkaM lAyadikeyAsthabhrAtRNAJca kRte yAvanto bhrAtarazca mama zArIrikamukhaM na dRSTavantasteSAM kRte mama kiyAn yatno bhavati tad yuSmAn jJApayitum icchAmi|
2 forat deres hjerter må bli trøstet, så de knyttes sammen i kjærlighet og når frem til hele rikdommen av den fullvisse innsikt, til kunnskap om Guds hemmelighet, det er Kristus,
phalataH pUrNabuddhirUpadhanabhogAya premnA saMyuktAnAM teSAM manAMsi yat piturIzvarasya khrISTasya ca nigUDhavAkyasya jJAnArthaM sAntvanAM prApnuyurityarthamahaM yate|
3 i hvem alle visdommens og kunnskapens skatter er skjult til stede.
yato vidyAjJAnayoH sarvve nidhayaH khrISTe guptAH santi|
4 Dette sier jeg forat ingen skal dåre eder ved lokkende tale.
ko'pi yuSmAn vinayavAkyena yanna vaJcayet tadartham etAni mayA kathyante|
5 For om jeg enn er fraværende i kjødet, så er jeg dog hos eder i ånden, idet jeg med glede ser eders gode orden og den faste grunn i eders tro på Kristus.
yuSmatsannidhau mama zarIre'varttamAne'pi mamAtmA varttate tena yuSmAkaM surItiM khrISTavizvAse sthiratvaJca dRSTvAham AnandAmi|
6 Likesom I altså mottok Kristus Jesus som Herre, så vandre i ham,
ato yUyaM prabhuM yIzukhrISTaM yAdRg gRhItavantastAdRk tam anucarata|
7 så I er rotfestet og blir opbygget i ham og faste i troen, således som I har lært, rike på den med takksigelse.
tasmin baddhamUlAH sthApitAzca bhavata yA ca zikSA yuSmAbhi rlabdhA tadanusArAd vizvAse susthirAH santastenaiva nityaM dhanyavAdaM kuruta|
8 Se til at det ikke må være nogen som gjør eder til sitt rov ved verdslig visdom og tomt bedrag, efter menneskenes lære, efter verdens barnelærdom og ikke efter Kristus.
sAvadhAnA bhavata mAnuSikazikSAta ihalokasya varNamAlAtazcotpannA khrISTasya vipakSA yA darzanavidyA mithyApratAraNA ca tayA ko'pi yuSmAkaM kSatiM na janayatu|
9 For i ham bor hele guddommens fylde legemlig,
yata Izvarasya kRtsnA pUrNatA mUrttimatI khrISTe vasati|
10 Og I er fylt i ham, som er hovedet for all makt og myndighet,
yUyaJca tena pUrNA bhavatha yataH sa sarvveSAM rAjatvakarttRtvapadAnAM mUrddhAsti,
11 han i hvem I og blev omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender, ved avklædningen av kjødets legeme, ved Kristi omskjærelse,
tena ca yUyam ahastakRtatvakchedenArthato yena zArIrapApAnAM vigrasatyajyate tena khrISTasya tvakchedena chinnatvaco jAtA
12 idet I blev begravet med ham i dåpen, og i den blev I og opreist med ham ved troen på Guds kraft, han som opreiste ham fra de døde.
majjane ca tena sArddhaM zmazAnaM prAptAH puna rmRtAnAM madhyAt tasyotthApayiturIzvarasya zakteH phalaM yo vizvAsastadvArA tasminneva majjane tena sArddham utthApitA abhavata|
13 Også eder, som var døde ved eders overtredelser og eders kjøds forhud, eder gjorde han levende med ham, idet han tilgav oss alle våre overtredelser
sa ca yuSmAn aparAdhaiH zArIrikAtvakchedena ca mRtAn dRSTvA tena sArddhaM jIvitavAn yuSmAkaM sarvvAn aparAdhAn kSamitavAn,
14 og utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot, og det tok han bort idet han naglet det til korset.
yacca daNDAjJArUpaM RNapatram asmAkaM viruddham AsIt tat pramArjjitavAn zalAkAbhiH kruze baddhvA dUrIkRtavAMzca|
15 Han avvæbnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, idet han viste sig som seierherre over dem på korset.
kiJca tena rAjatvakarttRtvapadAni nistejAMsi kRtvA parAjitAn ripUniva pragalbhatayA sarvveSAM dRSTigocare hrepitavAn|
16 La derfor ingen dømme eder for mat eller drikke, eller i spørsmål om høitid eller nymåne eller sabbat;
ato hetoH khAdyAkhAdye peyApeye utsavaH pratipad vizrAmavArazcaiteSu sarvveSu yuSmAkaM nyAyAdhipatirUpaM kamapi mA gRhlIta|
17 disse ting er en skygge av det som skulde komme, men legemet hører Kristus til.
yata etAni chAyAsvarUpANi kintu satyA mUrttiH khrISTaH|
18 La ingen frarøve eder kamp-prisen, om nogen prøver på det ved ydmykhet og engle-dyrkelse, idet han gir sig av med syner, blir opblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn
aparaJca namratA svargadUtAnAM sevA caitAdRzam iSTakarmmAcaran yaH kazcit parokSaviSayAn pravizati svakIyazArIrikabhAvena ca mudhA garvvitaH san
19 og ikke holder fast ved hovedet, hvorfra hele legemet, hjulpet og sammenføiet ved sine ledemot og bånd, vokser Guds vekst.
sandhibhiH zirAbhizcopakRtaM saMyuktaJca kRtsnaM zarIraM yasmAt mUrddhata IzvarIyavRddhiM prApnoti taM mUrddhAnaM na dhArayati tena mAnavena yuSmattaH phalApaharaNaM nAnujAnIta|
20 Er I avdød med Kristus fra verdens barnelærdom, hvorfor gir de eder da, som om I levde i verden, slike bud:
yadi yUyaM khrISTena sArddhaM saMsArasya varNamAlAyai mRtA abhavata tarhi yai rdravyai rbhogena kSayaM gantavyaM
21 Ta ikke! smak ikke! rør ikke!
tAni mA spRza mA bhuMkSva mA gRhANeti mAnavairAdiSTAn zikSitAMzca vidhIn
22 - ting som dog alle sammen er bestemt til å fortæres ved bruken - efter menneskenes bud og lærdommer,
Acaranto yUyaM kutaH saMsAre jIvanta iva bhavatha?
23 som vel har ord for visdom ved selvvalgt dyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet, ikke ved noget som er ære verdt, bare til mettelse for kjødet?
te vidhayaH svecchAbhaktyA namratayA zarIraklezanena ca jJAnavidhivat prakAzante tathApi te'gaNyAH zArIrikabhAvavarddhakAzca santi|
