Amos 9

1 Jeg så Herren stå ved alteret, og han sa: Slå til søilehodene, så dørtersklene skjelver, og knus dem, så de faller ned over hodet på dem alle! Den siste levning av dem vil jeg drepe med sverdet; ingen av dem skal kunne undfly, ingen av dem komme unda.

Keiman Pakai chu maicham phung kom’a adin kamun, Aman hitin aseiye, “Hou-in pumpi chu, akibulphuna jouse geija achimlhah kahsen, akingapna khompi ho jouse chu jep jep jeng inlang, intingvum, Chuleh athimoh ahingdoh chengse jong chu, keiman chemjam’a kasatlih soh hel ding, koimacha ajamdoh umlouhel ding ahiuve.

2 Om de bryter sig inn i dødsriket, så skal min hånd hente dem derfra, og om de farer op til himmelen, skal jeg styrte dem ned derfra; (Sheol h7585)

Amahon noimigam geijin leiko kilaiju jong leh, keiman noimigam’a kon’a amaho kahin kaidoh diu ahi. Chuleh vanchung geijin amaho kaldoh’u jong leh, keiman van’a kon’a amaho ka kailhah diu ahi. (Sheol h7585)

3 om de skjuler sig på Karmels topp, skal jeg lete dem op og hente dem derfra, og om de gjemmer sig for mine øine på havets bunn, skal jeg kalle ormen frem, og den skal bite dem,

Chuleh Carmel molsang vum’a amaho gakisel jongleu, hikom’a jong chu keiman amaho kaholdoh’a, kakaidoh diu ahi. Twikhanglen noilam peh’a amaho gakisel jong leu, Keiman gulpi ka sol’a, aga chuh den diu ahikit’e.

4 og om de føres i fangenskap av sine fiender, skal jeg der byde sverdet å slå dem ihjel; jeg skal la mitt øie hvile på dem, til det onde og ikke til det gode.

Chuleh amelma teuvin amaho chu sohchang in tolmang jong leu, keiman chemjam choiho katildoh’a, asatlih gam hel diu ahi. Hiche ahi, koiman amaho chunga manthahna kapohlut ding, chu teng mihem koiman amaho chu apanpi thei louhel diu ahi.

5 Og Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, han rører ved jorden, da smelter den, og alle som bor på den, sørger, og hele jorden hever sig som Nilen og faller som Egyptens elv,

Pakai van Pathen in Leiset chung a tohkhah leh ajunlha jeng in, chuleh leiset chung cheng jouse alunghem lha jeng uvin ahi. Ajeh chu, twiso pet’a, Nile vadung kinuh lap lap’a akhantou bang in, gamsung pumpi jong akhang teltul in, chuin akemsuh kit in ahi.

6 Han har bygget sine høie saler i himmelen og grunnfestet sin hvelving over jorden, han kaller på havets vann og øser dem ut over jorden; Herren er hans navn.

Pakaiyin vanchung chu chennan aneiyin, leiset chunghi, aman kengto ngapnan akisem’e. Aman twikhanglen ho’a kon in, twi akoukhom in, leiset chunga go in ahinsunglha kit in ahi. Ama hi, amin Pakai ahi.

7 Er I mere verd for mig enn etiopernes barn, I Israels barn? sier Herren; har jeg ikke ført Israel op fra Egyptens land og filistrene fra Kaftor og syrerne fra Kir?

Pakaiyin hitin aseiye, “Vo Israel chate, nangho hi, Ethiopia mite sang’a keiman ka khohsah joh ding’a na kigel’u ham? Keiman Israel chu Egypt gam’a kon’a kahinpui doh’a, chuleh Philistine mite jong chu Crete gam’a kon’a keima man kahin puidoh hilou ham? Chuleh Syria mite chu, Kir gam’a kon’a ka hin puidoh ahiuve.

8 Se, Herrens, Israels Guds øine er vendt mot dette syndige rike, og jeg vil utslette det av jorden; men jeg vil ikke aldeles utslette Jakobs hus, sier Herren.

Keima thaneipen Pakaiyin, Israel mite achonset nau kavelhi jingin ahi. Keiman leiset chunga kon’a amaho hi ka suhmang hel ding ahi,’’ tin Pakaiyin aseiye.

9 For se, jeg byder at Israels ætt skal rystes blandt alle folkeslag, likesom en ryster med et sold, og ikke et korn faller til jorden.

Ajeh chu keiman thupeh kanei ding, midangho kibolna banga, kami Israelte jong, tengsa-a changchi kilohchil banga ka lochil ding, amavang changtah khat jong tol’a lhahsah louva kakoi ding ahi.

10 For mitt sverd skal de dø alle syndere blandt mitt folk, de som sier: Ulykken skal ikke nå oss eller kommer over oss.

Chuleh chonset bol jouse abon'uva chemjam’a thisoh hel diu, Thilsen eiho eipha pouvinte, tia seilele ho jouse jong, abon'uva thisoh heldiu ahi.

11 På den dag vil jeg reise op igjen Davids falne hytte, og jeg vil mure igjen dens revner og reise op det som er nedbrutt av den, og jeg vil bygge den op igjen som i fordums dager,

Hiche nikho chuleh keiman alhusa David lenggam chu kaphoh ding’a, katundoh kit ding ahi. Akulpi bangsesa ho kasemphat kit ding, chuteng achimsa jouse ka sahphat kit ding, chuleh aloupina mangsa chu ka tundoh kit ding ahi.

12 så at de får ta i eie det som er igjen av Edom, og alle de hedningefolk som kalles med mitt navn, sier Herren, han som gjør dette.

Chuteng, Edom mi ahingdoh chengse chu Israel mite chang diu, chuleh kamin’a kihou namtin vaipi jouse jong abon’a alotha diu ahi. Pakaiyin aseidohsa chu aboldoh tei ding ahi.

13 Se, dager kommer, sier Herren, da den som pløier, skal nå den som høster, og den som trår vindruer, skal nå den som kaster ut sæden, og fjellene skal dryppe av most, og alle haugene skal flyte over.

“Nikho ahung lhung’e’’ tin Pakaiyin aseiye, “Lousoh ga leh lengpi ga ho, hetman louva khangloi loi uva, chang-atpa leh lengpitwi chilpa aphah thu ding ahi. Chuteng molleh lhang jousea lengpitwi dimsoh’a, lengpitwi lhum chu hoh banga longlha ding ahi.

14 Og jeg vil gjøre ende på mitt folk Israels fangenskap, og de skal bygge op igjen de ødelagte byer og bo der og plante vingårder og drikke deres vin og dyrke op haver og ete deres frukt.

Keiman gamlatah’a sohchang kamite kahin lepuilut kitding, chuleh amahon khopi gemsa ho asahphat kit uva, chenna aneidiu ahi. Amahon lengpilei akibol’uva, amaho lengpitwi adon diu, chuleh honlei akibol uva, amaho lousoh ga aneh diu ahi.

15 Og jeg vil plante dem i deres land, og de skal aldri mere rykkes op av sitt land, det som jeg har gitt dem, sier Herren din Gud.

Chuteng keiman amaho chu agamsunguva dettah’a ka chensah’a, ka phudet ding, Amaho kapehna gamsung’a kon’a, avel’a kikaidoh kitlouheldiu ahi, tin Pathen in aseiye.